Lærerrommet: Barn og språk i barnehagen

Skrevet av: Vigdis Alver

I podkasten Lærerrommets episode 28, snakker vi om barnehagebarn og språk. Skal alle barn lære godt nok norsk før skolestart? Og hvordan gjør de det på best mulig måte? Og hva er egentlig godt nok norsk?

Lytt til episoden her:

Observasjon og lek

For språkpedagogen er samtaler med foreldre og observasjon av særlig viktig i arbeidet med barnas språk. Om observasjonen sier hun, blant annet:

– Det viktigste er hvordan barn er inkludert i det store fellesskapet. Hvis vi ser barn som ikke er med på leken og er tause, er det tegn på noe som er galt. Da begynner vi å lure på hva det er, og disse barna observerer vi særlig godt ut fra språkforståelse og samspill med andre unger, sier Friis-Olsen.

Førsteamanuensis Stangeland beskriver kartleggingen av språk som en vifte med mange forskjellige innganger til barns språk.

– Det kan være systematisk kartlegging, for eksempel med kartleggingsverktøy. Men det er også observasjon, som er noe barnehagelærere gjør hele tiden og som ligger i utdannelsen deres, det er samtale med barna selv og med foreldrene. Det er også en analyse av egenpraksis, sier hun.

Professor Sandvik synes det er problematisk at noen barnehager jobber systematisk med språk, mens det i andre både mangler faglært personale og kompetanse.

– Jeg synes alle barnehager skal ha en høy standard for et godt språkmiljø, og også ha en høy standard for hvordan man kan jobbe med alle barns sitt språk, også flerspråklige barn, sier Sandvik.

Hun minner om at barn har ulik bakgrunn når de starter på skolen, og hun tror det er vanskelig å forvente at alle kunne like mye norsk ved skolestart.

– Det tror jeg er en ren utopi, sier Sandvik.