Ny doktorgradsavhandling fra Institutt for spesialpedagogikk viser at arbeidsminnet til 10.klassinger med dysleksi gjør at læring på nett kan være vanskelig.

Av Marika Vartun og Kathrine Høegh-Omdal

Internett er blitt en stor kilde til informasjon og læring, også i klasserommet. Kan dette være en fordel for elever med dysleksi, siden lesingen kan støttes av lydfiler, videoer og bilder?

Svaret er ikke så enkelt, fordi forskning på nettbasert læring viser at det er mer krevende å lære på nettet enn å lese en enkelt tekst på trykk. En av årsakene er at man på nett må integrere informasjon fra mange kilder, for eksempel lydfiler, videoer og bilder.

Så hvordan blir dette for elever med dysleksi? Dette ble Anette Andresen, tidligere stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk, nysgjerrig på og valgte det som tema i sin doktorgradsavhandling.

Videoproduksjon: Øystein Andresen / UiO

Oppgave på nett med fakta fra tre kilder

Andresen undersøkte 44 elever på tiende trinn, 22 med, og 22 uten dysleksi.

– Alle elevene fikk jobbe med tre internettsider og de fikk beskjed om at de skulle svare på noen spørsmål etterpå, sier Andresen.

Den første siden handlet om farene ved å sole seg. Den andre handlet om hvorfor det kan være sunt å sole seg. Den tredje siden var verken for eller imot soling, men inneholdt fakta om hva ultrafiolett stråling er.

Alle sidene inneholdt tre kilder med informasjon: én video, ett tekstavsnitt og ett bilde. Informasjonen i hver kilde var unik, slik at vi kunne spore om deltakerne hadde hentet informasjon fra bilde, video eller tekst i besvarelsene.

– Jeg ønsket å undersøke om alle elevene klarte å integrere informasjon fra alle kilder og alle sider, til en helhetlig oppfatning. Altså: at litt soling kan være bra fordi det bidrar til kroppens produksjon av vitamin D, men at for mye soling er skadelig, på grunn av UV-stråling, forklarer Andresen.

Vanskelig å integrere flere kilder

Resultatene viste at integreringen var vanskeligere for elevene med dysleksi enn for de uten.

– Elevene med dysleksi strevde særlig med å bruke informasjon fra tekstene. Siden vi hadde sporet øyebevegelsene deres med et apparat som registrerte blikkets bevegelser mens de leste, visste vi at de hadde lest all tekst, så det var ikke det som var problemet.

Arbeidsminnet var utslagsgivende

Hvorfor ble det da vanskelig for elevene med dysleksi? Var det utfordringer med det rent lesetekniske, eller var det utfordringer med arbeidsminnet, det vil si å kunne holde informasjon i minnet samtidig med at man behandler ny informasjon?

I denne undersøkelsen var det faktisk arbeidsminnet som var utslagsgivende.

– Ikke glem lesestrategiene!

For lærere er det derfor viktig å huske at selv om læring fra tekst og bilder vanligvis fører til dypere læring enn fra tekst alene, så er det ikke nødvendigvis slik at det er lettere for elever med dysleksi å lære på nettet enn å lese tekst i en bok.

Andresen konkretiserer at det er like viktig å:

  • jobbe med lesestrategier
  • å aktivere forkunnskaper
  • å snakke sammen om det man jobber med
    som ved lesing på papir, selv om lesingen på nettet får støtte fra andre kilder.

– I tillegg må vi huske at å lære på nett krever digitale navigasjonsevner, slik at man ikke «går seg bort» i informasjonsjungelen, avslutter Andresen.

Publiserte publikasjoner i avhandlingen:

Litteraturhenvisninger