Slik kan grunnskolen få flere mannlige lærere

– Erfaring med barn øker sannsynligheten for å ville bli lærer, og jenter har dette i større grad enn gutter, ved for eksempel å være barnevakt. Et av forslagene er derfor å gi flere unge menn erfaring med å jobbe med barn, sier Runa Brandal Myklebust ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet.

Sammen med kolleger har Myklebust undersøkt hvorfor så få menn ønsker å bli lærere på første til sjuende trinn i grunnskolen.

Over tid har det blitt stadig flere kvinnelige lærere i skolen, mens andelen menn har sunket i alle kategorier av lærere, ikke bare på de laveste alderstrinnene.

I dag er bare én av fire lærere i grunnskolen menn.

I en nylig utgitt rapport kommer forskerne med flere forslag til tiltak og tiltaksområder som kan utredes og vurderes på nasjonalt nivå, men også ved den enkelte lærerutdanningsinstitusjon. Se oversikt over tiltak nederst i saken.

– Det er gode grunner til å tenke i retning av en mer helhetlig, koordinert politikk som kombinerer tiltak på ulike nivå, og som også inkluderer lokale skolemyndigheter og skoler, understreker Myklebust.

Motivert av å jobbe med barn

Å ville jobbe med barn er en avgjørende motivasjon for de som vil bli lærere på første til sjuende trinn, og forskningen viser at tidligere erfaring med å jobbe med barn stimulerer denne motivasjonen. Mange unge menn jobber som assistenter på SFO eller i barnehage før utdanning eller i pauser i utdanningen.

– De erfaringene unge menn gjør seg i disse yrkene, må virke motiverende for en videre karrierevei innenfor læreryrket, sier Myklebust.

Det trengs derfor en bevissthet og systematikk i måten de blir mottatt på og får opplæring når de kommer inn i slike yrkesroller.

Opplegget fordrer at menn blir involvert i det pedagogiske og relasjonelle arbeidet som mer enn en «lekeressurs». Slik får de kunnskap om læreryrket som et faglært område og videre hvilke ferdigheter og kompetanse som inngår i yrket.

– Dette tiltaket kan prøves ut i samarbeid mellom kommune og lokale lærerutdanningsinstitusjoner og bør utformes på en måte som gjør det mulig å evaluere, sier hun.

Gode forbilder

Et annet tiltak forskerne foreslår, innebærer at barn i skoler og barnehager får møte menn som har gjort kjønnsutypiske utdanningsvalg eller ved at skoleelever besøker utdanningslinjer og arbeidsplasser med slike forbilder. Dette vil kunne bidra til å endre oppfatninger som påvirker utdannings- og yrkesvalg.

Dette er dessuten tiltak som også handler om å stimulere kjønnsutypiske yrkesvalg mer generelt og ikke bare innen læreryrket.

– Å eksponere barn og unge for kjønnsutypiske rollemodeller er det tiltaket som forskningslitteraturen viser at har best dokumentert effekt på å endre stereotypiske oppfatninger om hva menn og kvinner passer til, sier Myklebust.

Tiltakene bør forankres i ramme- og læreplaner. Slik kan de være et ledd i å styrke arbeidet med likestilling, inkludert kjønnstypiske og utypiske utdanningsvalg, i skolens og barnehagens planverk og målsettinger.

I barnehage og grunnskole vil disse tiltakene være med på å rette opp slike oppfatninger tidlig, mens tiltak siste året på videregående også vil kunne ha direkte effekt på utdanningsvalgene.

En feminisert skole?

Den endrede sammensetningen av kjønn i skolen har fått flere til å snakke om at skolen har blitt feminisert, og den store andelen kvinnelige lærere hevdes av enkelte å ha negative konsekvenser spesielt for gutters skoleprestasjoner.

Uttrykket feminisering kan både vise til at kvinner er i flertall, og at selve måten skolen er organisert på og undervisningen foregår på er et resultat av mer feminine verdier som samarbeid og omsorg.

– Det har blitt hevdet at feminiseringen har bidratt til at læreryrket har mistet sosial status og opplevd nedgang i lønn, forteller Brandal Myklebust.

Problematisk med skjev kjønnssammensetning

Den skjeve sammensetningen av kjønn i skolen er et problem på flere måter. I Norge er det et uttalt mål at sammensetningen av lærerstanden skal gjenspeile befolkningen, på kjønn, etnisitet og sosial bakgrunn.

– Både politiske dokumenter og forskning oppgir imidlertid forskjellige typer problemforståelser og begrunnelser når det gjelder målet om kjønnsbalanse. Det har igjen konsekvenser for hvilke tiltak som blir foreslått.

– Vi ville derfor se på hvilke begrunnelser for kjønnslikestilling som blir brukt, sier Myklebust.

Fire grunner til å oppnå kjønnsbalanse

1. Rettferdighetsargumentet, eller likestillingsargumentet, handler om at jenter og gutter skal ha lik rett til å velge utdanning og yrke. Da får de også lik rett til innflytelse over ulike områder i samfunnet, som lønn og arbeidsbetingelser. Når utdanninger og yrker er sterkt kjønnsdelte kan det i seg selv virke som en barriere for det underrepresenterte kjønn.
2. Samfunnsnytteargumentet tar utgangspunkt i at en skjevfordeling på kjønn er dårlig utnytting av samfunnsressursene. For å få tak i nok søkere, og ikke minst de potensielt beste søkerne, holder det ikke å rekruttere fra bare halve befolkningen. Om en går ut ifra at befolkningens talentpotensial er omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn, tyder en skjevfordeling i læreryrket på at menns talent, potensial og ressurser utnyttes for dårlig.
3. Et tredje argument, mer spesifikt rettet mot kjønnsbalanse i læreryrket, er gender-matching, som handler om at elever i skolen vil ha faglig nytte av at læreren er samme kjønn som dem selv.
4. Et fjerde perspektiv er argumentet om at mannlige lærere fungerer som positive forbilder for elever og spesielt for gutter, i en bredere betydning enn utbytte for faglig læring.

– Dette tredje argumentet bygger på antagelser om at menn og kvinner underviser på forskjellige måter – som appellerer til henholdsvis gutter og jenter, eller at elever og lærere av samme kjønn kommuniserer og motiverer hverandre bedre, som igjen gir bedre læring, forteller Myklebust.

– Ulike varianter av det fjerde perspektivet er mye brukt i forskningen på rekruttering til menn i skolen. Flere studier har vist at å ha representanter fra begge kjønn som lærere har flere positive effekter for elevene.

– Det hevdes for eksempel at mannlige lærere vil kunne bidra positivt i kommunikasjon med og i sosialisering av gutter, sier Myklebust.

Tiltak for å hindre frafall av mannlige studenter

Forskerne har også kommet fram til en rekke tiltak som kan hindre frafall av mannlige studenter ved lærerutdanningene.

Et av disse tiltakene er å øke lærestedenes bevissthet om at flere menn enn kvinner faller fra. De kan gjennomføre individuell kontaktlærersamtale for alle studenter i første og andre semester og sørge for at menn er representert i illustrasjoner, både i informasjonsmateriell og i pensum.

Videre kan institusjonene opprette veiledningsgrupper i spesifikke fag, rettet mot alle studenter, men som kan ha mannlige studenter som implisitt målgruppe. De kan også opprette mentorordninger med mannlige studenter.

Det vil også være en mulighet for institusjonene å samle alle mannlige studenter i samme klasse eller gruppe for å unngå å forsterke minoritetsfølelsen, eller de kan arrangere egne sosiale samlinger for mannlige studenter.

Forslag til tiltak nasjonalt

• Bedre lønnsbetingelsene og styrke profesjonell autonomi i yrkesutførelsen.
• Styrke kunnskapen om kjønn, utdanning og yrke i barnehagens og grunnskolens planverk.
• Bevisstgjøring i skolens rådgivning om utradisjonelle utdanningsvalg og viktigheten av at unge menn, og andre underrepresenterte grupper, velger å bli lærere.
• Utvikle lærerutdanningsguide som samler informasjon om alternative veier til lærerutdanning etter modell fra Sverige.
• Vurdere rekrutteringsprogram etter modell fra USA og Storbritannia med stipendordninger og oppfølging gjennom studiet.
• Utvikle informasjonskampanje om læreryrket med mål om å øke bevissthet om og forståelse for læreres kunnskapsbase og kompetansekrav, kampanjen kan rettes mot både ungdom og foreldre som målgruppe.
• Utvikle tiltak som benytter rollemodellprinsippet og eksponerer barn og unge i barnehage og skole for menn og kvinner med kjønnsutypiske yrker.
• Sikre variasjon i størrelse på utdanningsinstitusjoner, og geografisk spredning av utdanningsinstitusjoner, med hensyn til bred rekruttering.
• Utrede fordeler og ulemper ved kjønnspoeng og alderspoeng for menn ved lærerutdanningsinstitusjoner.

Forslag til tiltak på lærerutdanningene

• Gjennomføre skolebesøk til videregående skoler og ungdomsskoler, med kjønnsutypiske rollemodeller som representanter.
• Invitere elever fra videregående og ungdomsskole på besøk for å møte mannlige rollemodeller.
• Lærerutdanningsinstitusjonene kan med fordel tydeliggjøre den relasjonelle kompetansen som en helt sentral side av læreres kunnskapsbase.
• Tilby god variasjon i fagvalg for å sikre bredest mulig rekruttering.
  Forankre kjønnsbalanse som problemstilling i institusjonene, og med det kunnskap om ulike måter å jobbe med rekruttering for å sikre mangfold i studentmassen.