Slik kan lærerne sikre en god skolestart for alle

Etter en velfortjent sommerferie, er lærerne på plass i klasserommene igjen i august.

– Jeg håper at alle lærerne har kunnskap om fordelene ved bruk av dynamiske arbeidsmåter i det daglige arbeidet i klassen. Her ligger potensialet for reell tilpassing av opplæringen, sier Jørgen Frost, professor emeritus ved Institutt ved spesialpedagogikk.

(Videoproduksjon: Shane Colvin / UiO)

Frost er velkjent blant spesialpedagoger og lærere i Norge og Danmark. Lærebøkene som han har skrevet om hvordan lærere og spesialpedagoger kan hjelpe de som strever med lesing og skriving, har vært pensum for mange som nå er ute i yrkeslivet.

Mange elever får ikke adekvat hjelp

Skolen går i riktig retning på mange områder, mener Frost, men det er fortsatt for mange elever som strever med lesingen sin både i lesestarten og senere i leseløpet, uten å få adekvat hjelp.

– Dysleksi er nå et velkjent begrep, men det triste er at det stadig er for få lærere som vet om forebyggende tiltak og om hvordan de kan hjelpe elever med lese- og skrivevansker. God tilrettelegging og oppfølgning er nøkkelbegreper, presiserer Frost.

Å summere kunnskaper hjelper ikke eleven som strever

Frost mener at den summative kartleggingen har styrt skolen i mange år. Som navnet tilsier, har den til hensikt å oppsummere elevenes kunnskaper. De nasjonale prøvene er et eksempel på det.

– Det sterke fokuset på å summere kunnskaper har kanskje fjernet oppmerksomheten fra andre prøve- og evalueringsformer som er bedre egnet til å hjelpe eleven som strever, sier Frost.

Kartlegging og undervisning må gå hånd i hånd

– Lærerne kan med fordel ta i bruk dynamisk kartlegging i det daglige arbeidet i klassen. Når lærerne kartlegger elevene dynamisk, bringer de kartlegging og undervisning sammen, slik at de går hånd i hånd.

Formålet med den dynamiske kartleggingen er nettopp å følge elevens utvikling og sette inn tiltak der og da og etter behov.

Den tidlige lese- og skriveutviklingen bør baseres mer på dynamisk kartlegging. Dette er spesielt viktig i 1. klasse for å unngå at elevene utvikler uheldige strategier. De lese- og skrivestrategiene som eleven starter med, fester seg raskt og kan bli vanskelig å endre på i tilfelle det skulle bli nødvendig.

– Slik kan dynamisk kartlegging som en naturlig del av det individuelle arbeidet sikre en god lesestart for alle. Det blir for sent å oppdage uheldige lesestrategier mot slutten av første klasse. Da kan eleven allerede ha sporet av, etter å ha opplevd nederlag. Det kan prege eleven negativt i mange år fremover.

Læreren må ha en sikker lesemetodisk forståelse

Frost poengterer at forutsetningen for at læreren skal kunne gjennomføre en dynamisk kartlegging, er at hun eller han har en sikker forståelse av de forutsetninger som kan sikre elevenes grunnleggende strategier for å lære å skrive og lese.

– Er dette på plass, så vil dynamisk kartlegging hjelpe læreren å sikre en god tilpasset opplæring for de elevene som trenger det, lover Frost.

Litteratur om dynamisk kartlegging

• Elkonin, D.B. (1973). Methods of teaching reading. I: J. Downing (red.): Comparative Reading. Cross-National Studies of Behavior and
• Processes in Reading and Writing. New York: The MacMillan Company.
• Frith, U. (1985). Beneath the Surface of Dyslexia. I: K.E. Petterson, J.C. Marshall & M. Coltheart (red.): Surface Dyslexia.
• Neuropsychological and Cognitive Studies of Phonological Reading, 301-330. London: Erlbaum.
• Frost, J. (2002). Selvforstærkende strategier hos begynderlæseren. E-bog. Dansk psykologisk Forlag.
• Frost, J. (2003). Prinsipper for god leseopplæring. Cappelen Akademisk Forlag.
• Frost, J. (2018a). Sprog- og læsestimulering i hjem, dagtilbud og skole. Støttetiltag med basis i forskning. Psyke og Logos, 39, 27-44.
• Frost, J. (2018b). Mediering – når man skal lære børn at læse. Nationalt videnscenter for læsning
• Frost, J. (2019). Dynamisk kortlægning af sprog og læsning: En port til en forebyggende indsats på nye premisser. Nationalt Videncenter for Læsning (DK): Viden om Literacy, 25, 80-86.
• Frost, J. & Hagtvet, B.E. (2018). Dysleksi: teoretisk forståelse og pedagogiske tiltak. I: Urnes, A-G (red.). Den interaktive hjernen hos barn og unge, 303-320. Gyldendal.
• Frost, J. & Lønnegaard, A. (1995). Språkleker. Praktisk del. Universitetsforlaget.
• Frost, J. & Nielsen, J.Chr. (1996, rev. 2015). IL-basis. Veiledning. Prøvemateriell til å beskrive og vurdere barns leseforutsetninger og begynnende leseutvikling.
• Grigorenko, E.L. (2009). Dynamic assessment and Response to Intervention. Two sides of One Coin. Journal of Learning Disabilities, 42, 2, 111-132.
• Hagtvet, B.E. (2002). Språkstimulering. Tale og skrift i førskolealderen. Cappelen Akademisk Forlag.
• Hofslundsengen, H., Hagtvet, B.E. & Gustafsson, J.E. (2016). Immediate and delayed effects of invented writing intervention in preschool. Reading and Writing, online first. DOI: 10.1007/s11145-016-9646-8
• Karpov, Y. (2003). Vygotsky’s Concept of Mediation. Journal of Cognitive Education and Psychology, 3, 1, 46-53.
• Muter, V., Hulme, C. & Snowling, M. (1997). Segmentation, not rhyming, predicts early progress in learning to read. Journal of Experimental Child Psychology, 65, 370-396.
• Oullette, G. & Sénéchal, M. (2008). Pathways to literacy: A study of invented spelling and its role in learning to read. Child Development, 79(4), 899-913.
• Oullette, G., Sénéchal, M., & Haley, A. (2013). Guiding children’s invented spellings: A gateway into literacy learning. The Journal of Experimental Education, 81(2), 261-279.
• Sénéchal, M., Ouellette, G., Pagan, S., & Lever, R. (2012). The role of invented spelling on learning to read in low-phoneme awareness kindergartners: A randomized-control-trial study. Reading and Writing: An interdisciplinary Journal, 25(4), 917-934.
• Snow, C. E. (2008/2018). 'Hvad er literacy i den tidlige barndom?' Literacy.dk.
• Vygotsky, L.S. (1978). The prehistory of written language. I: L.S. Vygotsky: Mind in Society. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.