22. juli bidro til varig økt engasjement blant unge
Valgdeltakelsen og antallet medlemskap i partier og organisasjoner er fortsatt høyere blant unge enn i tiden før 2011. Blir dagens ungdommer mer politisk engasjerte enn foreldregenerasjonen?
Av Hallvard Kvale. Hentet fra Samfunnsforskning.no
Unge nordmenn er mer politisk aktive enn før, viser tall fra de siste lokal- og stortingsvalgene. Fra 2007 til 2011 økte valgdeltakelsen blant de yngste velgerne med 11 prosentpoeng, og har holdt seg på et høyt nivå siden. Medlemskapet i politiske ungdomsorganisasjoner økte også kraftig i 2011.
Forskerne Johannes Bergh og Jo Saglie fra Institutt for samfunnsforskning har, i samarbeid med Guro Ødegård fra OsloMet, forsøkt å finne ut hvorfor, i et nytt bokkapittel med tittelen ‘Why did young Norwegians mobilize: external events or early enfranchisement?’. De tre forskerne mener hovedårsaken til denne utviklingen er terrorangrepene 22. juli samme år.
– 22. juli-terroren samlet unge velgere rundt norske demokratiske verdier. Et enormt mediefokus, fakkeltog og taler forsterket denne effekten på unge nordmenn som var i sine formative år politisk, sier Johannes Bergh.
Terrorangrepet mobiliserte unge velgere
Forskerne har analysert statistikk over valgdeltakelse og partimedlemskap, i tillegg til å gjennomføre intervjuer med ungdomspolitikere og unge velgere. 22 år gamle Lise, som er en av dem som ble intervjuet, er enig i at terrorangrepet har mobilisert yngre velgere.
– De omkomne på Utøya døde fordi de trodde på noe. Jeg tror dette har blitt en viktig motivasjon for mange yngre for å stemme, slik at de som ble drept ikke døde forgjeves, sier hun.
Andre fremhever i intervjuene at politisk aktive ungdommer tidligere lett ble stemplet som nerder, men at dette endret seg i tiden etter terrorangrepene. Kunnskapen om AUF og andre ungdomspartier økte, og norske ungdomspartier fikk til sammen rundt 6000 nye medlemmer i 2011 sammenlignet med året før. Tilstrømmingen av nye medlemmer kom ikke kun AUF til gode, alle norske ungdomspartier fikk økt oppslutning i perioden.
– Vi ungdomspolitikere er ikke lenger sett på som nerder. Yngre nordmenn generelt fikk en øyeåpner. Nå forstår folk at ungdomspolitikere er mennesker og at ungdomspartier faktisk eksisterer, fortalte Carl, som er aktiv i Unge Høyre, i intervju med forskerne.
Klimasaken engasjerer de unge
Vil den politiske gnisten holdes tent blant de unge i årene og tiårene som kommer? Et spørsmål som har vært ubesvart så langt, er om dette økte engasjementet vil svekkes over tid, etter hvert som avstanden i tid til terrorangrepene i 2011 blir stadig større.
Det er ikke nødvendigvis tilstrekkelig å «bry seg om demokratiet» eller å «stå sammen mot høyreekstremisme» for å beholde politisk engasjement over tid, understreker Bergh. Unge velgere, som alle andre, trenger spesifikke temaer som påvirker og engasjerer dem på en personlig måte for å mobiliseres.
Fortsatt er det den middelaldrende og eldre gruppen av velgere som har den høyeste valgdeltakelsen, i Norge som i de fleste andre land. De yngre velgerne er imidlertid mer politisk aktive enn foreldrene deres var på samme alder, både når vi ser på valgdeltakelse og medlemskap i politiske partier og organisasjoner. Dette kan bety at vi ser fremveksten av en generasjon som kommer til å ha større politisk engasjement gjennom livet enn foreldregenerasjonen.
– Vi ser tydelig at klimasaken er en sak som engasjerer mange unge velgere, og denne tematikken vil etter all sannsynlighet fortsette å dominere politikken vår fremover. Derfor er det grunn til å tro at engasjementet blant unge velgere i Norge vil fortsette, sier Johannes Bergh.