Dysleksi og andrespråkslæring

«Alt er innenfor normalen.» Du kan kanskje se for deg den rause andrespråkspedagogen som tolker det meste av mellomspråk som tegn på normal utvikling. «Alle er forskjellige», sier kanskje denne pedagogen. Motsetningen er mindre raus og tolker det meste som tegn på avvik. «Her må spesialpedagogen inn. Her må det utredes.»

Er det dysleksi?

For det er ikke alltid så enkelt å vite om språkutviklingen til en andrespråksinnlærer er normal, eller om det er grunn til bekymring. Det er ingen grunn til at det skal være færre minoritetsspråklige med dysleksi enn i den øvrige befolkningen. Dysleksi forekommer, så vidt vi vet, like hyppig i alle språkgrupper, selv som det kan arte seg forskjellig innenfor ulike ortografier (Bøyesen, 2007). Dysleksi er den mest vanlige lærevansken som forekommer, og når en skal lære et nytt språk, kan det å ha dysleksi utgjøre en ekstra utfordring. Det kan være nyttig å få rede på disse vanskene både for elev/ deltaker og lærer. Det kan imidlertid være mer krevende å identifisere dysleksi hos flerspråklige, i følge språk- og leseforskeren Fred Genesee (Grosjan, 2019). I følge Hedmann (2012) eksisterer det en fare for at vi enten under- eller overdiagnostiserer dysleksi hos flerspråklige.

Hva er dysleksi?

Det er vanlig å skille mellom dysleksi og lese- og skrivevansker. Mange kan oppleve utfordringer knyttet til lesing uten at de har en spesifikk lese- og skrivevanske. Det finnes ulike definisjoner på hva dysleksi er. Snowling (2013)beskriver dysleksi slik: “Dyslexia is a life-time persistent disorder which affects the ability to read and spell.” Det er altså en spesifikk lærevanske. Den har et biologisk opphav, og det påvirker lesing og skriving. Under artikkelen kan du finne lenker til flere definisjoner av dysleksi.

Utfordring knyttet til ordavkoding

Dysleksi henger som regel sammen med vansker på det fonologiske området. Dette betyr blant annet at elever vil ha utfordringer med å oppfatte og skille språklyder i ord fra hverandre. Elever med dysleksi har derfor ofte også vansker med å automatisere sammenhengen mellom bokstavsymboler og lyder. En utfordring kan dermed være å dekode ord presist og flytende nok til å skape mening og forstå skrevet tekst (Grosjean, 2019). Er lydene og ordene på et andrespråk ukjente, kan denne utfordringen bli forsterket. Vansker med avkodingen påvirker igjen forståelsen av det man har lest.

Når skal en utrede?

I tradisjonen med å ha et bredt syn på hva som er normal andrespråksutvikling ligger faren for at vi overser lærevansker som dysleksi. I følge Genesee (Grosjean, 2019) er det viktig at barn som strever med å lære å lese, får støtte. Dette gjelder enten barnet har blitt diagnostisert med dysleksi eller ikke. Vi vet at tidlig innsats er det som har mest effekt, men alle elever i skole og voksenopplæring har krav på tilpasset opplæring. Mange andrespråksinnlærere kan trenge et godt stillas for å oppleve trygghet og mestring.

Helhetlig utredning

Det er alltid viktig å forsøke å se en elev/ deltaker som skal utredes i helhet. Kanskje gjelder dette i særdeleshet med andrespråksinnlæreren. Det er mange faktorer som kan påvirke leseopplæring og leseflyt. Det må utelukkes at vansken ikke skyldes andre problemstillinger. Traumer, foreldres og egen skolebakgrunn, familieforhold og annet vil kunne påvirke leseutvikling uten at dette da er en spesifikk lese- og skrivevanske. Det er også svært viktig å få tak i elevens utvikling på morsmålet, da dysleksi skal forekomme på alle elevens språk (Bøyesen, 2008; Grosjean, 2019). Videre må man vite noe om hva slags lese- og skriveopplæring eleven har fått i norsk, for å utelukke at det er mangelfull opplæring som er årsaken til at eleven strever. Et samarbeid mellom lærere, foresatte/ familie, PPT, flyktningerådgivere og eventuelt andre som kjenner eleven/ deltakeren er derfor viktig å få på plass. I utredning av flerspråklige elever og deltakere må spesialpedagogisk og andrespråkspedagogisk kompetanse ses i sammenheng.

Norske tester

Når vi kartlegger og utreder elever, bruker vi gjerne tester som er utviklet for de som har norsk som morsmål og som har hatt norsk som opplæringsspråk. Vi kan ikke tolke resultatene på slike tester på samme måte når de brukes på elever med norsk som andrespråk. For eksempel kan svake resultater på tester med tidsbegrensning skyldes at mange av ordene som skal leses er ukjente for andrespråksinnlæreren. Det er ikke bare språket som kan være utfordrende for andrespråksinnlæreren. Bilder og illustrasjoner vi finner i tester kan inneholde kulturelle koder som er ukjente for den som testes. Dette er viktig å være klar over når vi velger hvilke tester som skal brukes og når vi tolker resultatet. I tillegg er det viktig å supplere kartleggingsverktøy med vurdering av elevens høytlesing og få tak i hvordan elevene leser både ord og tekster, og å analysere elevenes skriftproduksjon kvalitativt (Refsahl, 2012). Et viktig ledd i en utredning vil også være utprøving av pedagogisk tilrettelegging.

Alle elever trenger å bli sett og møtt. Å få anerkjennelse for at en har en ekstra utfordring knyttet til læring kan være godt for dem som strever.

Lenker:

Kartlegging og utredning

Intervju med Fred Genesee av Grosjean

Kurs i dysleksi og undervisning i andrespråk

Fremmedspråkssenteret om dysleksi

Statped: hva er dysleksi?

International Dyslexia Association