Ny test kan fastslå risiko for dysleksi – før barna begynner på skolen

Begrepene dysleksi, lese- og skrivevansker eller ordblindhet, brukes gjerne om hverandre og er enkelt sagt en tilstand som innebærer en svikt i evnen til å omforme skrift til talt språk, og talt språk til skrift.

Det er ca. 60.000 førsteklassinger som begynner på skolen hvert eneste år. Forskere anslår at mellom 5-10 prosent av befolkningen har lese- og skrivevansker på grunn av dysleksi. Med andre ord så vil flere tusen av disse stå i fare for å få en tung og vanskelig skolegang.

Under radaren

Selv om dysleksi først og fremst kjennetegnes ved lese- og skrivevansker, så har nyere forskning vist at det også kan avdekkes ved en rekke språklige og kognitive markører, allerede i førskolealder.

Barnehagelærere og lærere vet lite om de tidlige tegnene på dysleksi og om sammenheng mellom talespråk og skriftspråk. Derfor går mange barn og unge under radaren i mange år før de eventuelt får påvist dysleksi – hvis det i det hele tatt skjer.

– I dag har vi ingen nasjonal screening av alle skoleelever. Elevene er ofte på mellomtrinnet før det oppdages at de har dysleksi, og det er ofte først når man tar de nasjonale leseprøvene på femte trinn at de røde lysene begynner å blinke, sier Trude Nergård Nilssen ved UiT Norges arktiske universitet.

Trude Nergård Nilssen er professor i spesialpedagogikk og leder Dysleksistudien ved UiT. Siden 2010 har Dysleksistudien forsket på hva som påvirker utviklingen av lese- og skrivevansker, samt å finne ut hvordan man kan identifisere disse tegnene så tidlig som mulig.

Ny test klar

Basert på denne forskningen er Nergård Nilssen i ferd med å utvikle en ny digital test som på en enkel måte skal kunne identifisere de som har dysleksi – allerede før de setter seg på skolebenken. Testen dekker aldersspennet 4 ½ - 13 år og kan brukes fra siste året i barnehagen og ut barneskolen.

Denne testen lanseres fredag 24. april og det ser såpass lovende ut at Nergård Nilssen for noen måneder siden fikk 3,5 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd for å kommersialisere den.

Fra før har Nergård Nilssen blitt oppfordret av UiT til gjøre forskningen tilgjengelig på markedet. Som alle andre universiteter så har UiT et mål om at god og anvendbar forskning skal komme samfunnet til gode gjennom kommersialisering av forskningsresultater.

– Jeg ble sterkt anmodet av UiT til å opprette et aksjeselskap slik at det deretter kunne inngås en lisensavtale med UiT som lisensgiver. Det er senere kommet inn flere eiere i aksjeselskapet, forklarer Nergård Nilssen.
Hun opprettet selskapet Literate AS og inntekten fra salget av programlisensene vil blant annet gå til å dekke videre utvikling, drift og vedlikehold. Etter tre års drift vil UiT, som lisensseier, også få royalties fra salg.

– Nå har vi jobbet på spreng for å få denne testen ferdig, og vi er veldig fornøyd med at den endelig er ferdig og kan tas i bruk, sier Nergård Nilssen.

Fra før har Literate kommersialisert en dysleksitest for voksne. Den bygger på de instrumentene Nergård Nilssen utviklet for å kartlegge foreldrene til barna i Dysleksistudien, og på en senere normeringsstudie. Det er mange voksne som ikke er klar over at de har dysleksi, og selv i dag er det mange ungdommer som kommer til videregående skole med en uoppdaget dysleksi. Derfor er det behov for en voksentest også.

Dysleksi kan påvises tidlig

Internasjonal forskning har allerede slått fast at det er en klar sammenheng mellom språklig utvikling og lese- og skriveferdigheter, men det har vært forsket lite på hvordan dette henger sammen hos norske barn.

Dysleksistudien i Tromsø har de siste ti årene gjennomført en langtidsstudie av barn som er i faresonen for å utvikle dysleksi, og forskerne har i disse årene fulgt en gruppe barn fra de var 12 måneder til de var 9 år gamle. Dysleksi er ofte arvelig og litt over halvparten av ungene i gruppen hadde foreldre med dysleksi og de var derfor disponert for å utvikle dysleksi. Den andre halvparten, som utgjorde kontrollgruppen, hadde ikke noen kjente tilfeller av lese- og skrivevansker i nær familie.

– Så vidt vi vet er dette det første langtidsstudiet som er gjort i Norge for å undersøke denne sammenhengen, sier Ømur Caglar-Ryeng, stipendiat ved Dysleksistudien.

Gjennom ulike språktester og kognitive tester ble barna regelmessig undersøkt for å se om det er mulig å finne tidlige tegn på dysleksi. Og det var det. I førskolealder hadde nærmere 40 prosent av barna i risikogruppen utviklet svakere muntlige språkferdigheter, enn barna i kontrollgruppen.

Må testes til rett tidspunkt

Mens noen av barna viste tegn på dysleksi allerede i treårsalderen, så var det andre igjen som hadde en tilsynelatende normal utvikling til i fire-femårsalderen før tegnene viste seg.

– Opptil fire og et halvt år så det ut til at barna i risikogruppen og i kontrollgruppen utviklet seg ganske likt. Men da vi testet de rett før skolestart så vi at barna i risikogruppen hadde signifikant mindre ordforråd i forhold til den andre gruppen, sier Caglar-Ryeng.

Caglar-Ryeng mener at hos noen av barna har språket sakte, men sikkert, begynt å utvikle seg litt atypisk helt til det til slutt blir målbart. Tidspunktet for testingen er dermed ikke likegyldig, og det bør vurderes å teste barna flere ganger for å avdekke hvem som trenger ekstra innsats.

– Vi håper det kommer flere studier som ser på dette fenomenet, sier Caglar-Ryeng.

Kan teste i stor skala

Testen som professor Trude Nergård Nilssen har utviklet skal være så enkel og rask å gjennomføre at den kan utføres i stor skala. Den er nå klar for bruk på 1.-7.trinn, og vil i løpet av våren også bli klar for bruk på de som går siste året i barnehagen.

– Denne testen er utviklet for å sikre at disse barna ikke skal gå under radaren like lenge som i dag. Poenget er nettopp å kunne screene hele grupper og da fange opp disse barna som får såpass utslag at man bør utrede de videre, forklarer Nergård Nilssen.
Den tar ca. 10-15 minutter per førskolebarn, mens den tar 10 minutter lenger for skolebarna fordi den inkluderer lese- og skriveprøver.

– Vi vet at dette med dysleksi ikke er noe man bare vokser av seg. Kan vi lage et verktøy som gjør det realistisk å screene i stor skala og blinke ut de som har dysleksi – hvorfor skal vi da heller vente til problemene oppstår og kanskje har blitt så store at det er vanskelig å gjøre noe med dem? spør Nergård Nilssen.
Testen skal være enkel å gjennomføre, men krever at den som skal administrere den har tatt et sertifiseringskurs for å forstå resultatene.

– I det testen er ferdig gjennomført, så ligger resultatet der og blir presentert på en veldig intuitiv måte, med et oversiktsbilde med fargede søylediagram som angir om barnet er i faresonen eller ikke. Det vil være en kostnad ved å screene alle førskoleungene hvert eneste år, men samtidig kan man argumentere for at man da tidligere identifiserer de som trenger hjelp og kan komme raskere i gang med tiltak, sier Nergård Nilssen.

Oppdages tilfeldig i dag

I dag oppdages dysleksi relativt tilfeldig, enten ved at bekymrede foreldre melder ifra eller ved at lærere ser at noen elever sliter ekstra og viser tegn på dysleksi.

– Selv om det ser ut til at man reagerer tidligere nå enn før, så henvises vanligvis ikke elever med vansker før de er i 4.-5. klasse, samtidig så vet vi at PPT har ventetid, sier Nergård Nilssen.
I tillegg er det varierende kunnskap om hva dysleksi er og hva som kjennetegner det.

– Mange lærere har relativt lite kunnskap om dysleksi, og det blir opp til den enkelte lærer å vurdere behovet for tiltak. I tillegg er det også forskjell fra skole til skole når de unge blir henvist, derfor er dette veldig tilfeldig, forklarer Nergård Nilssen.

Ved å legge til rette for å kunne teste store grupper av barn, så kan man ta bort mye av denne tilfeldigheten og sørge for at de fleste som har dysleksi får hjelp mye tidligere enn før. Dette motiverer Nergård Nilssen.

– Dette er en billig forsikring. Det kan føre til et økt press på PPT, men det er bedre å få inn ungene når de er små og vi kan sette inn forebyggende tiltak, enn å skulle hjelpe en skoletrøtt ungdom som har hatt dysleksi siden skolestart, sier Nergård Nilssen.

Mer informasjonn om Dysleksistudien finner du på nettsidene til UIT.