Pedagogiske tiltak kan gi barn bedre språkferdigheter, men hvordan tiltaket gjennomføres er avgjørende

I en ny artikkel oppsummerer vi (sammen med Charles Hulme, Maggie Snowling og Gillian West, åpen tilgang her) forskning som har sett på effekten av språkstimuleringstiltak. Det har vært mange slike undersøkelser de siste årene, og de fleste viser rimelig gode effekter. Typisk har dette vært tiltak hvor man 3-4 ganger i uken har arbeidet med øvelser i mindre grupper hvor man har forsøkt å fremme barns ordforråd og muntlig gjennom oppgaver knyttet til ekspressivt språk, formulering av setninger og barnebøker. Flere ulike forskergrupper har vist effekter av slike tiltak i velkontrollerte undersøkelser.

Det er imidlertid spesielt to viktige forbehold:

• De aller fleste undersøkelsene ser på effekter umiddelbart etter tiltaket er avsluttet. Mange av undersøkelsene som rapporterer langtidseffekter gir ikke like god grunn til optimisme. Effekten av tiltaket avtar over tid når barnet er tilbake i sitt vanlige miljø og tiltaket er avsluttet. Dette tyder på at slike tiltak som typisk varer i 20-25 uker ikke er veien å gå på lang sikt. Barn som har utfordringer med språk trenger jevnlige tiltak, over flere skole- og barnehageår, de med mest alvorlige vansker vil ha varige behov. Kanskje er det være mer effektivt å satse på bolker på for eksempel 6 uker med pause mellom. Fremover er det viktig å undersøke effekten av ulike måter å organisere tiltak på.
• Et annet viktig moment er at de fleste undersøkelsene som er gjort til nå er gjennomført med såkalte «passive kontrollgrupper». Det betyr altså at sammenligningsgruppen ikke får den ekstra oppmerksomheten som tiltaksgruppen får. Dermed får man ikke kontrollert for såkalte «ikke spesifikke tiltakseffekter». Det innebærer at det å få ekstra oppmerksomhet i seg selv i en gruppe kanskje også kan gi effekter. En ny meta-studie viser at når sammenligningsgruppen fikk et tiltak som ga like mye oppmerksomhet som de som fikk språktiltaket, hadde språkstimuleringen liten eller ingen effekt. Det er imidlertid også enkeltundersøkelser som viser effekter av språkstimulering også når man har aktiv kontrollgruppe. Dette punktet bør imidlertid undersøkes grundigere fremover.

Litteraturgjennomgangen vår viser altså at språkstimuleringstiltak kan ha god effekt. Vi bør imidlertid bort fra intensivkurs på 15-20 uker, spesielt for de som har mer omfattende språkvansker. Det vil neppe endre noe, disse barna trenger sannsynligvis langsiktige tiltak med undervisning av høy kvalitet hvor man bruker forskningsbaserte opplegg og materiell. Det er også behov for å gjøre flere undersøkelser med aktive kontrollgrupper slik at man kan se hvor store effektene er når vi også har kontrollert for den ekstra oppmerksomheten det å få opplæring i mindre grupper gir.

De fleste vil intuitivt tenke at stimulering av barns språk gjennom høytlesing, språkgrupper og lignende nærmest automatisk gir en effekt, og kan hjelpe barn med språkvansker. Dessverre er det ikke så enkelt. Vår evne til å lære språk er i stor grad påvirket av genetikk. Dermed er rangordningen mellom barnas språkferdigheter svært stabil, altså de som strever på ett tidspunkt er ofte de samme som strever på et annet tidspunkt. Den rangordningen er dessverre vanskelig, men ikke umulig, å rokke ved. For å få til det, og for å få til varige effekter må vi nok tenke langsiktig og ha undervisning av høy kvalitet over tid.