– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi, sier forsker bak ny rapport.

Forskningsartikkel av: Forbruksforskningsinstituttet SIFO

Det hører til voksenlivet å få pengene til å vare fram til neste lønning, kunne ta opp et lån eller spare til noe vi ønsker oss. Men hvordan lærer vi oss egentlig personlig økonomi? I hvert fall ikke fra skolen, viser en ny SIFO-rapport.

Dyrekjøpte erfaringer

Derimot er egen erfaring aller viktigst for å lære økonomi. En risikofaktor, mener Nan Zou Bakkeli, forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet.

– Det tyder på at det ikke er nok andre gode måter. Erfaring kan komme av å feile skikkelig, for eksempel ved å ta opp store forbrukslån eller pådra seg kredittkortgjeld. Folk forteller at de prøver og feiler, og mange havner i betalingsproblemer. Dette kunne vært unngått med bedre kunnskapskanaler, sier Bakkeli.

For selv om den økonomiske tryggheten i Norge er høy er det risikabelt at vi lærer mest fra egne erfaringer. Tidligere SIFO-studier viser at mye av forbruket vårt er lånefinansiert. En av tre husholdninger har usikret kreditt, og 11 prosent misligholdt minst én gjeldsforpliktelse i 2019.

Ved hjelp av spørreundersøkelse og fokusgruppeintervjuer har forskerne har identifisert åtte ulike kunnskapskanaler om personlig økonomi. Etter egen erfaring kommer først foreldre og deretter digitale verktøy eller kilder. Så kommer bank og økonomisk rådgiver, ektefelle eller partner, venner og kolleger, jobb og – helt til slutt – skole.

Arver økonomiske problemer

Ved siden av egen erfaring er foreldre den viktigste kanalen for å lære oss personlig økonomi. Foreldrene er viktige for barnas holdninger til penger, noe som ligger til grunn for barnas økonomiske handlinger videre. Og siden noen er flinke med penger og andre er mindre flinke kan det føre til større ulikheter i samfunnet. Foreldre påvirker direkte den økonomiske tryggheten vi har i voksenlivet.

– Mange voksne er ikke flinke til å håndtere økonomi selv. Dette kan skape forskjeller fra tidlig alder, sier Bakkeli.

– Ulikhet skapt i familien kan påvirke en persons økonomi i fremtiden.

Erfaring kan komme av å feile skikkelig, for eksempel ved å ta opp store forbrukslån eller pådra seg kredittkortgjeld. Folk forteller at de prøver og feiler, og mange havner i betalingsproblemer. Dette kunne vært unngått med bedre kunnskapskanaler.

– Forsker Nan Zou Bakkeli ved SIFO, OsloMet

Foto: OsloMet

Skolen burde spille større rolle

– Det mangler en god kanal for å lære om økonomi. Både enkeltpersoner og samfunnet kunne unngått store negative konsekvenser dersom dette var på plass, sier Bakkeli.

Kanskje dette er i ferd med å endre seg. Hittil har barn og unge lært lite om personlig økonomi i skolen. Med fagfornyelsen, som trer i kraft høsten 2020, blir personlig økonomi satt på timeplanen som en del av folkehelse og livsmestring.

– Så langt har velferdsstaten sviktet i å lære folk om personlig økonomi. Skolen har en funksjon i å utjevne forskjeller. Hvis skolen ikke stiller opp på dette punktet er det en mangel, sier hun.

Kvinner lærer fra livsfaser, menn lærer fra egne tabber

Vi lærer mest om personlig økonomi i livets overgangsfaser. For eksempel når vi flytter hjemmefra, får vår første lønn, kjøper bolig eller får barn. Aller mest lærer vi når vi får vår første jobb.

Flere menn enn kvinner mener de er flinke med penger. Og det er flere menn som oppgir å ha lært om økonomi fra egne tabber. Flere kvinner har derimot lært om økonomi fra ulike livsfaser. Men forskjellene er små, sier Bakkeli.

Det er kanskje ingen overraskelse at alder spiller en viktig rolle for kunnskap. Eldre vurderer selv at de har mer kunnskap om de fleste områder enn unge. De unge er flinke til å bruke penger smart, siden de ofte har trangere økonomi enn de litt eldre.

Etterlyser nøytral rådgivning

Ett viktig punkt skiller de unge fra de eldre: de unge bruker i mye større grad apper, podkaster og andre typer digitale verktøy enn eldre. Digitale verktøy og kilder er den tredje viktigste kunnskapskanalen, og Bakkeli mener det er verdt å satse på digitale verktøy for å øke det økonomiske kunnskapsnivået i befolkningen.

Hun mener dette kunne hjulpet folk gjennom livsfasene og redusert risiko for dårlige økonomiske valg.

– Norske myndigheter bør utvikle en nøytral nettportal med økonomisk rådgivning uavhengig av markedsinteresser og banker. En slik nettportal finnes for eksempel i Storbritannia. Her er den lagt opp ut fra viktige begivenheter, som for eksempel boligkjøp eller det å flytte sammen med noen.

Syv typer kunnskap

Hva lærer vi så om personlig økonomi? Undersøkelsen har funnet til sammen sju ulike typer kunnskap. Disse er rangert etter hvor mye informantene oppgir å kunne om hver enkelt:

  1. respektere eller sette pris på penger
  2. bruke penger smart
  3. spare
  4. budsjettere
  5. ta opp boliglån
  6. ta opp forbrukslån/kredittkortlån
  7. investere

Egen erfaring spiller den aller største rollen for hvor mye økonomikunnskap vi får, uansett kategori.

SIFO har utviklet et digitalt verktøy for hjelpe folk med punkt 4, budsjettering og planlegging av økonomien. Ved hjelp av SIFOs referansebudsjett kan du sette opp et budsjett for din husstand.

Litteraturhenvisninger

Nan Zou Bakkeli: Kunnskap om personlig økonomi. SIFO-rapport nr. 10-2020

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag til Barne- og familiedepartementet, som skal lage en handlingsplan for å øke den økonomiske kompetansen i befolkningen.