Unge flyktninger i Norge klarer seg bedre på skolen enn i Danmark og Finland

Han har ledet forskningsgruppen ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Forskerne har også funnet at Norge er landet med minst avstand mellom majoritetselever (norske) og elever med flyktningbakgrunn, når det gjelder frafall.

– Dette kan umiddelbart virke som et positivt funn. Årsaken er imidlertid at frafallet i videregående er høyere blant majoritetsungdom i Norge enn i de andre nordiske landene, forteller professor Thomas Lorentzen som har deltatt i prosjektet ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han er også ansatt ved Universitetet i Bergen. 


USN er norsk partner i prosjektet, sammen med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Prosjektet heter «Coming of Age in Exile» (CAGE), og resultatene om utdanning er nettopp offentliggjort i to rapporter.

Forskjell mellom de nordiske landene

Utdanning av barn og unge med flyktningbakgrunn har blitt et sentralt spørsmål, ikke minst med tanke på det økte antallet flyktninger i de nordiske landene de senere årene.

Forskerne tror en grunn til at flyktningbarn i Sverige klarer seg bedre på skolen, kan være at Sverige er det nordiske landet med mest erfaring med mottak av flyktningbarn.

En annen forklaring kan være at Sverige har et raskere løp for integrering og skole. Det fører til at elevene tilegner seg det svenske språket bedre og tidligere, mens det i de andre nordiske landene ofte er mer segregering i asylperioden.


Utilstrekkelig kunnskap i skolene

Den kvalitative studien avdekker også at skoler og lærere har varierende, og ofte utilstrekkelig kunnskap om hvordan de kan håndtere en mangfoldig elevgruppe med flyktningbakgrunn.

Skoleansatte har en tendens til å fokusere mer på utdanningsmessige forhold enn på psykososiale forhold, når de kommenterer de unge flyktningenes utfordringer i skolen.

Mange lærere framhever at skolen først og fremst er en utdanningsinstitusjon, og ikke en omsorgsinstitusjon. De lærerne som derimot påpeker skolens rolle i å fremme de unge flyktningenes psykososiale velvære, uttrykker behov for mer kompetanse på dette området.

– Enkelte lærere beskriver at de selv må lære og skaffe seg kunnskap og kompetanse underveis, gjennom erfaringer fra egen praksis. En av de intervjuede lærerne understreker at en konsekvens av mangelen på relevante kvalifikasjoner og kompetanse på skoler og blant lærere, er at et systemproblem feilaktig blir til den enkelte elevens problem, forteller professor Ketil Eide.

Fokus på lærer-elev samtale

Forskningsresultatene understreker at det ofte er et betydelig sprik mellom politiske intensjoner og skolenes praksis.

– Det er behov for mer kunnskap og kompetanse om hvordan man implementerer nasjonale anbefalinger for unge flyktningers skoletilbud i skolen og i klasserommet, sier seniorforsker Lutine de Wal ved NKVTS/Universitetet i København. Hun påpeker videre at det er fullt mulig for lærere å fokusere på utdanning, samtidig som de ivaretar de unge flyktningene.

– En god start er å ha en lærer-elevsamtale, der den nyankomne flyktningeleven forteller om sin bakgrunn, tidligere skolegang og sine ressurser. I en slik samtale kan læreren fortelle om skolesystemet i Norge med fokus på hvordan skolen og lærerne kan støtte den enkelte elevs ambisjoner for utdanning og framtidig yrke, sier professor Ketil Eide.

Jo eldre barna er ved ankomst, jo vanskeligere blir skolen

Alder ser også ut til å spille en vesentlig rolle for hvor godt eller dårlig flyktningbarna klarer seg. Flyktningbarn og unge som ankommer de nordiske landene i skolealder, særlig etter at de har fylt 15 år, klarer seg dårligere i skolen og har et høyere frafall i videregående skole sammenlignet med sine jevnaldrende.

Forskningen bekrefter at unge flyktninger som kommer hit sent i tenårene har særlige utfordringer, siden de både skal lære et nytt språk, tilpasse seg et ukjent skolesystem og gjennomføre videregående opplæring innen få år. Samtidig har gruppen «sent ankomne» elever ofte lite eller avbrutt utdanning fra hjemlandet.

– 79% av de norskfødte barna har gjennomført videregående skole innen de fyller 25 år. Til sammenligning gjelder dette 46-66% av de ankomne flyktningbarna (avhengig av ankomstalder). Det gjennomgående bildet et at sjansen for å gjennomføre videregående skole er større, jo yngre flyktningbarna er når de ankommer de nordiske landene, sier professor Ketil Eide.