11,8 millioner til å forske på musikkundervisning

​​​​​​​Jens Knigge, professor ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet i Levanger, har god grunn til å smile. Denne uka ble det klart at Norges forskningsråd bevilger 11,8 millioner kroner til et forskningsprosjekt han leder.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nord universitet, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Norsk kulturskoleråd, Kristiansand kommune, Levanger kommune, Trondheim kommune, Universitetet i Agder og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. 6,5 millioner kroner av de 11,8 går til Nord universitet.

Elevers utbytte av ulik type musikkundervisning

Utgangspunktet for forskningsprosjektet er hva elever i grunnskolen og kulturskolen lærer av ulik type musikkundervisning. Både i Norge og andre land har vi mye kunnskap om læringsutbyttet i for eksempel matematikkundervisning. Det fins målemetoder og det er forsket mye innenfor feltet. Slik er det ikke i musikkfaget.

– ​Vi vet rett og slett altfor lite om hva elevene kan etter et år med musikkundervisning. Det fins hypoteser om effekten av musikkundervisning. Men vi har lite forskning som viser læringsutbyttet av ulik type undervisning. Vi trenger mer kunnskap, sier Knigge.​

Skal følge 15 klasser og 300 elever over et år

Gjennom prosjektet er forskerne både interessert i å se på det musikkfaglige læringsutbyttet og læring som ikke er direkte knyttet til det musikkfaglige. Det kan for eksempel være sosial atferd, klassemiljø og gruppedynamikk.

– Vi skal sammenligne tre grupper som får forskjellig musikkundervisning over ett år. Vi utarbeider tydelige måleindikatorer, og måler både før og etter året med undervisning, sier Knigge.

To av gruppene får systematisk opplæring i et instrument. Den ene gruppen skal i løpet av året lære å spille fiolin, et instrument som er teknisk krevende. Den andre gruppen skal lære å spille instrumentet "dood", som er en blanding av blokkfløyte og klarinett, og ikke så teknisk krevende.

Den tredje gruppen får "vanlig" musikkundervisning på 5. trinn. Her følger man læreplanen og undervisning innebærer noe sang, komponering, litt notelæring, litt teori og litt hørelære. Denne typen undervisning er litt mer teoretisk og inkluderer ikke systematisk opplæring i et instrument.

Viktig kunnskap for å utvikle god undervisning

Prosjektleder Jens Knigge ser frem til å komme i gang. I 2021 og frem til sommeren 2022, skal samarbeidspartnerne i prosjektet planlegge og forberede arbeidet. Fra 2022 til 2023 følger de undervisningen av de 300 elevene.

– For å utvikle god undervisning og være tydelige på hva vi ønsker at elevene skal lære i musikkfaget i grunnskolen, så må vi ha kunnskap om hva som fungerer i dag og hvordan det fungerer, sier Knigge.

Vi vet for eksempel i dag at det man tror om seg selv og det man kan, er helt avgjørende for motivasjonen til å lære videre. Da er det viktig å vite hva f.eks. elever som lærer et instrument, opplever sine ferdigheter før og etter opplæringen har startet.

Millioner til utviklingsprosjekt - ros til fagmiljøet

Like etter nyheten om tildelingen fra Norges forskningsråd, fikk Knigge og musikkmiljøet ved Nord universitet i Levanger også tilslag på en DIKU-søknad på 4,8 millioner kroner, hvorav 3,4 millioner går til Nord universitet.​

Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet, Egil Solli, er svært fornøyd med at Knigges forskningsprosjekt har fått midler. Prosjektet som har tittelen "Outcomes of Instrumental Tuition and Playing in an Ensemble – Teaching Music in Cooperation between Primary and Music Schools" understreker viktigheten av forskningsbasert kunnskap i kunst- og kulturfagene, og prosjektet er nært knyttet opp til praksis i skolen.

DIKU-prosjektet innbebærer å prøve ut en digital veiledningsteknologi for å utvikle og stimulere til kvalitetsheving av veiledningspraksis ved musikklærerutdanninger i Norge. Dekanen roser fagmiljøet.​

– Dette blir viktige samarbeidsprosjekt og utviklingsprosjekt for oss fremover, sier Solli.​