Praktiske og estetiske fag

Kulturskolelærere underviste tredjeklassinger ved Tordenskjoldsgate skole i ett år. Todda-prosjektet er et eksempel til etterfølgelse for andre skoler.

Det er viktig at musikkutdanningsinstitusjonene gir sine ansatte tilstrekkelig informasjon og opplæring i bruk av digitale læringsressurser, slik at de som underviser er bevisst de digitale læringsressursenes styrker og svakheter.

Det å bryte opp hemmende strukturer og rutiner er et sentralt anliggende i kritisk pedagogikk. Nytenkning, kreative prosesser og personlig uttrykk står sentralt i kunstfagene. Denne artikkelen undersøker hvordan en kritisk kunstfagpedagogikk kan bidra i arbeidet med dagens politiske og sosiale utfordringer.

Denne artikkelen undersøker om den langsomme veien, den tiden det tar å få til en god dialog med en elev, kan være den raskeste veien til kunnskap og innsikt.

- De sangene som de voksne synger for barna er i liten grad påvirket av samfunnet for øvrig, sier høgskolelektor Liv Anna Hagen ved Barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Denne artikkelen undersøker hva slags forståelse lærerutdannere og lærerstudenter har av estetiske arbeidsformer i undervisningen i lærerutdanningene.

De ønsker å utfordre stereotype oppfatninger og øke refleksjonen rundt musikkens antatte virkninger.

Vi mener det er behov for bevisstgjøring rundt sangrepertoaret i barnehagen. Slik vi ser det, bør sangutvalget i større grad også representere nyere tider og større musikalsk bredde og variasjon i uttrykk og sjangre.

Mange plages av stemmeskam. Disse rådene kan gjøre det enklere å holde sangstunder for ansatte i barnehager.

Dagens utdanningspolitikk bidrar til å begrense hva som er mulig å erfare i skapende arbeid i formgivingsfag i videregående skole. Det kommer frem i doktoravhandlingen til Anna Svingen-Austestad.

Høgskolelektor Torild Wagle Christensen har nylig gitt ut en open access-bok som tar inn elevenes perspektiv i debatten om Den kulturelle skolesekken (DKS).

I prosessen med implementering av den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanningen, har vi registrert at det eksisterer frustrasjoner hos faglærerne i musikk, forming og drama knyttet til faglig identitet og rollen som barnehagelærerutdanner. Vi kan konkludere med at endringene i utdanningen ved flere av de institusjonene vi besøkte, har skjedd uten at de ideologiske visjonene om en mer integrert profesjonsutdanning for barnehagelærere er tilstrekkelig innarbeidet på institusjonsnivå for kunstfaglærerne innenfor kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet.