Barn på Oslos vestkant deltar oftest i faste fritidsaktiviteter

– Det er første gang 10–12-åringer i hele Oslo deltar i Ung i Oslo-undersøkelsen, så vi har vært veldig spent på resultatene.

Det forteller prosjektleder Anders Bakken ved NOVA, som er ansvarlig for undersøkelsen som OsloMet har gjort på oppdrag fra Oslo kommune.

Undersøkelsen viser at de fleste barn i Oslo opplever å ha et godt liv, med trygge relasjoner til både foreldrene sine og lærerne på skolen.

– Det er også svært positivt at nesten alle barn i Oslo har noen å være sammen med på fritida og i friminuttene, sier Bakken.

På flere av disse områdene kommer barna i Oslo bedre ut enn barn i resten av landet.

– Sett i lys av at barn i Oslo var utsatt for mer langvarige koronarestriksjoner enn barn de fleste andre steder i landet, var dette et funn som overrasket oss, sier Bakken.

"Det er overraskende små forskjeller i selvopplevd livskvalitet mellom bydelene."
– Anders Bakken

– Det var også overraskende hvor lite barns selvrapporterte livskvalitet varierer mellom bydelene. På noen områder kommer barn fra de mest ressursrike delene av Oslo og fra de mest ressursrike familiene best ut. Men på de aller fleste områder er forskjellene små, og langt mindre enn det man kunne forvente ut fra de store levekårsforskjellene som finnes i Oslo.

Ett område skiller seg imidlertid ut med store sosiale forskjeller. Det handler om hvor mange barn som deltar i organiserte fritidsaktiviteter.

Store bydelsforskjeller i organisert fritid

Tidligere Ung i Oslo-undersøkelser har vist store sosiale forskjeller i hvor mange ungdommer som er med i organiserte fritidsaktiviteter.

Nå finner forskerne at forskjellene også er store for 10-12-åringer. Mens nesten alle barn i Bydel Nordre Aker er med på en eller flere faste fritidsaktiviteter, gjelder dette halvparten av barna i Bydel Stovner.

– Vi hadde ikke trodd at de sosiale forskjellene i idretts- og kulturorienterte aktiviteter skulle være så store allerede på barnetrinnet, sier Bakken.

– Det er jo billigere å være med i for eksempel barneidrett enn i ungdomsidrett, så en skulle tro at det var mindre sosiale forskjeller blant barn enn ungdom. Men trolig reflekterer dette at også andre faktorer enn økonomi spiller inn på hvorvidt barn deltar i faste fritidsaktiviteter, utdyper han.

Både innvandringsbakgrunn og familiens sosio­økonomisk status har mye å si for deltakelsen. Blant barna med norskfødte foreldre og som også har høy sosio­økonomisk status, er 88 prosent med på faste fritidsaktiviteter. Blant barn med to utenlandsfødte foreldre med lav sosioøkonomisk status gjelder det 48 prosent.

De sosiale forskjellene er tydeligst i den organiserte idretten, men barn i de mest ressursrike byområdene er også oftere med i de kulturorienterte aktivitetene som teater og dans.

"Mens nesten alle barn i Bydel Nordre Aker er med på en eller flere faste fritidsaktiviteter, gjelder dette halvparten av barna i Bydel Stovner."
– Anders Bakken

Å spille et instrument eller synge er derimot mest utbredt i flere av de indre bydelene, og det er flest barn på østkanten og i enkelte indre bydeler som deltar i fritidsklubb og religiøse aktiviteter.

Totalt er tre av fire barn i Oslo med på faste fritidsaktiviteter. 22 prosent har vært med tidligere, mens 5 prosent har aldri vært med.

Føler seg tryggere på vestkanten

Hvordan barn opplever nærmiljøet sitt, er også et område der vi kan se forskjeller basert på sosio-økonomiske skillelinjer. Barn som vokser opp i de mest ressursrike områdene av byen, er mer fornøyd med lokalmiljøet sitt, flere føler seg trygge der, og det er en høyere andel som opplever trygghet på vei til og fra skolen.

Noen sliter med vanskelige tanker

Undersøkelsen viser at 6 prosent av barna i Oslo ofte eller veldig ofte opplever å være nedstemt. Dette innebærer for eksempel å ha triste og leie tanker eller å mangle energi i hverdagen. Omfanget i Oslo er det samme som landsgjennomsnittet.

Opplevelsen av å være nedstemt varierer noe etter barnas bydelstilhørighet. I de fleste bydelene på østkanten er andelen mellom 6–8 prosent. I de mer ressursrike bydelene er andelen noe lavere, mellom 4–5 prosent.

Det er flere jenter enn gutter som opplever slike problemer, og kjønnsforskjellene øker med alderen. Blant guttene opplever 2–3 prosent uansett alder at de ofte eller veldig ofte kan være nedstemte. Blant jentene gjelder det 5 prosent i 5. trinn og 12 prosent i 7. trinn.

– Det er ikke bra at så mange som hver åttende jente i 12-årsalderen ofte eller veldig ofte har en del vanskelig tanker og følelser, understreker Bakken.

"Mobbetallene er litt lavere i Oslo enn i resten av landet."
– Anders Bakken

– Vi vet jo at mange ungdommer, og særlig jenter, er plaget med slike tanker, men undersøkelsen viser at dette starter for en del av jentene allerede på barnetrinnet. Dette bør politikere og andre som jobber med barn, merke seg.

Mer mobbing blant 10- enn 12-åringene

Barn i Norge rapporterer generelt om høy trivsel og gode levekår. Samtidig er en del utsatt for mobbing og andre former for krenkelser.

I Ung i Oslo ble barna bedt om å tenke på de siste månedene og angi hvor ofte de har blitt stengt ute, blitt plaget eller truet av andre barn på skolen eller i fritida. 84 prosent av barna rapporterer at dette aldri eller nesten aldri skjer dem. 9 prosent er imidlertid utsatt omtrent minst en gang hver 14. dag.

Tallene er noe lavere enn i resten av landet, der andelen som er like ofte utsatt for mobbing er 11 prosent.

Flere jenter enn gutter rapporterer om at de blir mobbet jevnlig. For begge kjønn er det flere som opplever mobbing i 5. enn i 7. trinn. Andelen som opplever jevnlig mobbing, er like høy blant barn med og uten innvandrerbakgrunn og blant barn med ulik sosioøkonomisk status.