Barnebøker kan gi pusterom fra kjønnsrollene

Barnehagen er en viktig sosialiseringsarena. Her møter barn bestemte forventninger til hvordan man skal opptre i samfunnet, inkludert rådende forestillinger om kjønn.

– Barnelitteratur har en sentral plass i barnehagen, særlig i form av muntlige tekster og bildebøker, sier førstelektor Hilde Dybvik fra barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.

Barnelitteratur formidler verdier og normer, og sier noe om samfunnets syn på barn. Noen ganger kan litteraturen utfordre idealer og gi nye perspektiver.

– Nyere norske bildebøker rommer et mangfold av karakterer og visuelle framstillinger, og holder jevnt over et høyt nivå, mener Dybvik.

Et eksempel på dette er at noen av bøkene kan gi barna et pusterom fra stereotypiske forestillinger – for eksempel om at jenter er nydelige, snille og beherskede.

Mat som lykke og frigjøring

I bildebøkene "Snill" (2002) av Gro Dahle og Svein Nyhus, og "Lille Ting spiser ABC" (2011) av Nhu Diep, blir mat symbolsk for et opprør mot tradisjonelle kjønnsforventninger.

Hovedpersonen Lussi i "Snill" går gjennom en utvikling fra å være så snill at hun blir usynlig, til å bryte ut av rollen sin og bli selvhevdende.

Lussis opprør demonstreres blant annet ved at hun helt til slutt setter til livs store mengder mat. Dette understreker hennes grenseløshet, mener Dybvik.

– Hovedpersonen Lussi i "Snill" endrer karakter i løpet av boka. Dette blir tydelig dersom man studerer de to små bildene før og etter bildebokfortellingen.

På det første bildet er Lussi ren og velstelt med stramme fletter. Hun står oppstilt med en litt sjenert kroppsholdning og et bekymret blikk. På det avsluttende bildet sitter Lussi med uflidd hår, utstrakte armer, et stort smil om munnen og med en stor tallerken foran seg – overfylt med pølser.

Ifølge Dybvik signaliserer maten og spisingen, sammen med det store smilet, at Lussi er lykkelig – og frigjort fra trange rammer.

Kanskje kan man si at boka ironiserer litt over hva som kan regnes som et “idealbarn”? Lussi er til å begynne med framstilt som en såkalt “snill pike”, mener Dybvik:

– Hun er ren, pen og stille, så stille at hun blir usynlig. I løpet av fortellingen bryter hun ut av rollen sin og ender på en måte opp som et idealbarn av vår tid: en sterk, selvstendig jente som vet hva hun vil og som baner vei for andre.

– Men dette skjer bare til et visst punkt, før hun har nok med seg selv og sitt eget behov: mat.

Den grådige jenta

I boka "Lille Ting spiser ABC" består handlingen utelukkende av at Lille Ting spiser mat – masse mat. I tillegg til den svært varierte maten, mye av den typisk voksen-mat, og mat som er ukjent for de fleste (for eksempel "(banh)xeo" og "zosui"), setter Lille Ting også blant annet til livs en Barbie-dukke.

Spisingen av Barbiedukken kan ifølge Dybvik symbolisere at Lille Ting forkaster et kvinneideal som er sykelig og uoppnåelig.

Grådighet er et begrep som kan beskrive Lille Tings atferd, og gjennom grådigheten mener Dybvik at hun representerer en annen type jente – som ikke skal være måteholden og perfekt.

– Lille Ting utvikler seg ikke på samme måte som Lussi, men er fra begynnelsen av både vill og sulten. Hun har samme visuelle framtoning gjennom hele boka, og den uvørne streken er med på å understreke hvem hun er.

Ikke alle barnehager kjenner til bøkene

Rammeplan for barnehagen fra 2017 sier at barnehagen skal tilby et mangfold av tekster. Men hvor vanlig er det med tilgang på bildebøker som utfordrer kjønnsforestillinger som vist i disse eksemplene?

Studentene utvikler underveis i studiet en bevissthet om at det er viktig å ha variert barnelitteratur i barnehagen.
– Hilde Dybvik, førstelektor ved barnehagelærerutdanningen

– Jeg tror det er veldig ulikt hvordan man forholder seg til denne typen litteratur i barnehagene, sier Dybvik.

– Det er ingen tvil om at mange barnehager jobber godt og svært bevisst med barnelitteratur, mens andre nok velger det bort, og i alle fall ikke utfordrer noe særlig når det gjelder utvalg.

Dybvik mener at det er uheldig at det ser ut til å være en viss tilfeldighet som preger litteraturutvalget og litteraturarbeidet i barnehagene. Men det er nok vanskelig å forhindre, til tross for føringene som ligger i rammeplanen.

– Det handler mye om holdninger til barnelitteraturen – og rett og slett om at en del kanskje ikke har så mye kjennskap til hva som faktisk finnes av nyere barnelitteratur, sier hun.

Viser barna andre måter å være på

Hun tror ansatte i barnehagen kan ha lettere for å ta fram tekster som er trygge og kjente, framfor de som utfordrer barna.

Samtidig opplever Dybvik at mange studenter ved barnehagelærerutdanningen, i takt med at de lærer mer om barnelitteratur, blir mer åpne for ulike tekster.

– Studentene utvikler underveis i studiet en bevissthet om at det er viktig å ha variert barnelitteratur i barnehagen. De begrunner gjerne dette med at barna gjennom litteraturen gis muligheter både til å kjenne igjen seg selv og sitt eget liv, og til å leve seg inn i andres, sier hun.

– Barnelitteratur gjør jo dette mulig, ved å vise fram andre måter å være på, som kan være verdifullt i en barnegruppe.