Den tillitsvalgtes rolle i det faglige utviklingsarbeidet

Lytt til profesjonen, er et mye brukt slagord i vår tid. Det er ikke vanskelig å være enige i at lærernes stemme bør høres og spille en viktig rolle i fremtidens skole. Men hva vil det egentlig si å lytte til profesjonen? Er det å plukke ut en tilfeldig representant, er det å lytte til de som roper høyest, eller er det den tillitsvalgte som skal representere fagfeltet også her?

Arnhild Bie-Drivdal arbeider med en doktorgrad der hun sammenligner tre ulike fagforeninger, Legeforeningen, Utdanningsforbundet og Fagforbundet, for å undersøke hvordan de setter ord på dette med representativ deltagelse og faglig utviklingsarbeid.

– De fagforeningene jeg har sett på, har ulik grad av profesjonsorientering. Jeg har valgt å sette dem på en skala der Legeforeningen er den sterkeste profesjonsorganisasjonen. Utdanningsforbundet er også en profesjonsorganisasjon, men med en tydeligere fagforeningsprofil. Fagforbundet vil jeg kalle en «generell fagforening», det vil si at man først og fremst konsentrerer seg om medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.

Ulike former for deltakelse

Arbeidslivsforskningen har tidligere vært opptatt av å skille mellom direkteog representativ deltakelse fra ansatte.

Et av Bie-Drivdals funn er at når det gjelder profesjonsorganisasjoner som Utdanningsforbundet og Legeforeningen, så vil det være hensiktsmessig å snakke om tre ulike virkemidler for deltakelse.

– På den ene siden har vi den direkte deltakelsen fra den enkelte profesjonsutøver, på den andre siden har vi den tillitsvalgtes representative deltakelse i ulike fora. Men så kan vi skille ut en tredje form, den kollektive innflytelsen i form av «profesjonsfellesskapet», som det kanskje snakkes mest om for tiden innenfor profesjonsstudier. Noe av det jeg ønsker å peke på, er at verken Utdanningsforbundet eller Legeforeningen gjør noe for å bidra til en avklaring av forholdet mellom den representative deltakelsen og den kollektive deltakelsen. En konsekvens av dette kan være uklare tillitsvalgtroller og ubrukte muligheter for faglig innflytelse, sier hun.

Hun er likevel rask til å presisere at Utdanningsforbundet utmerker seg ved å tydelig hevde at arbeidsplasstillitsvalgte både representerer medlemmene i profesjonsfaglige spørsmål og i spørsmål knyttet til lønn og arbeidsvilkår. En slik dobbel rolle beskrives ikke i Legeforeningens tillitsvalgthåndbok eller politikkdokumenter. Tillitsvalgte i Legeforeningen uttrykker likevel, ifølge Bie-Drivdal, en sterkere forventning om å bli involvert i faglige spørsmål på arbeidsplassen.

Liten støtte i håndbøker Utdanningsforbundet har etter hvert blitt en viktig aktør i utviklingen av læreplaner og skolens fremtidige organisering på nasjonalt nivå, og hovedtillitsvalgte i kommunen forventes å øve innflytelse på faglige spørsmål. Paradokset er, ifølge Bie-Drivdal, at når man kommer helt ned på den enkelte skole, så har den tillitsvalgte svært lite å støtte seg til når det gjelder å finne sin rolle innenfor profesjonsfaglige spørsmål.

– Koblingen mellom representativ deltakelse og faglig utviklingsarbeid er nesten fraværende på arbeidsplassnivå, både i tillitsvalgthåndbøkene og i politikkdokumentene. Jeg tror det både handler om mangel på ideer og at man mangler et språk som kan bidra til å heve presisjonsnivået. Når profesjonsfaglige spørsmål nevnes i håndbøker for tillitsvalgte, så handler det først og fremst om å stoppe og begrense tiltak som anses som profesjonelt uforsvarlige. Altså mer om å si nei enn å ta initiativ og foreslå nye løsninger og bruke profesjonsfellesskapet på arbeidsplassen til å fremme utvikling, sier hun.

Er ikke med der det skjer

Når Bie-Drivdal intervjuer arbeidsplasstillitsvalgte i Utdanningsforbundet, bekrefter de dette inntrykket.

– De opplever ikke at det er meningen at de skal ha en faglig rolle. Det som slår meg, er hvordan de i praksis er marginalisert fra alle arenaer der faglig utvikling skjer. På skolene jeg besøkte var dette organisert i plangrupper der de tillitsvalgte ikke hadde noen automatisk plass. Den ene informanten min hadde tilfeldigvis begge roller, både tillitsvalgt og medlem i plangruppe, og sa selv at det å kunne ha begge disse hattene på, var svært viktig når det gjaldt mulighet til forankring og sikring av prosesser, sier hun.

Skal ikke spille rollen som ekspert

Men Bie-Drivdal mener ikke at den tillitsvalgte først og fremst skal spille rollen som ekspert innenfor alle de ulike fagene.

– Den faglige utviklingen vil skje på mange måter, den kan komme ovenfra og innenfra. Det kan være dyktige enkeltpersoner, plangrupper, ledergrupper eller arbeidsgrupper av ulike slag – ja også gjennom ulike kanaler fra det noe uklare «profesjonsfellesskapet». Mitt poeng er at blant alle disse så har også den tillitsvalgte en viktig rolle å spille, som én av flere. Den tillitsvalgte er viktig fordi den representative posisjonen gir tilgang på en rekke fora der mer overordnede og viktige beslutninger blir tatt. Men denne rollen må defineres og språksettes. Når det gjelder lærerne, så er Utdanningsforbundet i en unik posisjon til å gjøre dette, sier hun.

Tre måter å bidra på

Bie-Drivdal mener den tillitsvalgte, som representant for lærerne, først og fremst kan bidra gjennom å utvikle en struktur og kultur for profesjonsfaglig innflytelse og utvikling på arbeidsplassen. Hun ser for seg tre måter dette kan skje på:

• Den tillitsvalgte kan være med på å sikre involvering av relevante fagpersoner eller spesialister når beslutninger skal fattes.
  
  
• Den tillitsvalgte kan initiere eller fasilitere diskusjoner rundt faglige spørsmål på arbeidsplassen. Klubben er her svært aktuell som forum.
  
  
• Den tillitsvalgte kan fylle rollen som talsperson på vegne av profesjonsfellesskapet.

– Utdanningsforbundet sier at man skal lytte til profesjonen, men sier nesten aldri: «Vi har tillitsvalgte, lytt til dem!». Kanskje de tillitsvalgte ikke er klare ennå til å ta en slik rolle. Et annet spørsmål er om de øvrige medlemmene på arbeidsplassen er bevisst at det er en slik talsperson de utpeker når de velger seg en tillitsvalgt representant. For Utdanningsforbundet kan det være mye å hente på å tydeliggjøre forventninger til (og mandat for) de arbeidsplasstillitsvalgte. De kan utgjøre en betydelig ressurs i arbeidet med profesjonalisering innenfra, sier Arnhild Bie-Drivdal.