Helsetilbudet for rituell omskjæring av gutter er begrenset og lite tilgjengelig

Dagens offentlige tilbud om rituell omskjæring av gutter viser seg å være svært begrenset og til dels lite tilgjengelig for brukere i praksis. Ifølge materialet til forskerne blir mellom 600–900 gutter omskåret ved private klinikker og legekontorer i Norge årlig. I det offentlige utføres det årlig rundt 100 omskjæringer.

Lov om rituell omskjæring av gutter (lovdata.no) har to hovedformål: å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte, og å sikre at et tilbud om rituell omskjæring er tilgjengelig.

For å realisere denne målsettingen pålegger myndighetene alle helseregioner å ha et offentlig tilbud om rituell omskjæring av gutter tilgjengelig for potensielle brukere i regionen.

– Vår konklusjon er at lovens formål ikke er realisert. I dag sikrer ikke det offentlige helsevesenet et tilgjengelig, og dermed forsvarlig, tilbud om omskjæring av guttebarn, sier forsker Ada Engebrigtsen ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Hun har ledet forskningsprosjektet hvor forskere i en ny rapport har evaluert om den omstridte loven praktiseres etter hensikten. De har undersøkt hvordan foreldre, religiøse ledere og helsepersonell har erfaringer med praktisering av loven.

Mangler oversikt

Forskerne presiserer at dette er en evaluering av hvordan loven fungerer, ikke av selve praksisen med rituell omskjæring av gutter.

Ifølge forskernes data blir et mindretall av omskjæringer i Norge utført i det offentlige helsevesenet, mens det store flertallet utføres av private aktører.

– Ettersom omskjæring hos private aktører ikke registreres offentlig, har det offentlige ikke noen oversikt over alle aktører på feltet og deres praksis, sier Engebrigtsen.

– Vi vil likevel understreke at alle de fem private legekontorene som inngår i vår undersøkelse, fulgte lovens retningslinjer for inngrepet.

En kontroversiell lov

Loven er kontroversiell og var gjenstand for mye debatt og motstand blant annet fra helsepersonell og fra allmennheten da den ble vedtatt.

Hensynet til barnets beste og til religionsfriheten veiet imidlertid tungt, og det faktum at ritualet er av stor verdimessig betydning for muslimer og jøder og for enkelte kristne minoriteter.

I tillegg til å pålegge helseregionene å tilby rituell omskjæring av gutter i offentlig regi, regulerer loven blant annet hvem som skal utføre inngrepet, hvordan det skal utføres, og hvordan foresatte skal informeres om det.

Regjeringen ville skape tryggere forhold for gutter som omskjæres, og man ville hindre at inngrepet blir utført uforsvarlig. Leger og klinikker som ikke inngår i det offentlige helsevesenet, har full rett til å utføre inngrepet så lenge det foregår innenfor loven.

Jøder har sin egen tradisjon

Forskerne har intervjuet rundt hundre muslimske, jødiske og kristne foreldre i forskjellige deler av landet om deres erfaringer med rituell omskjæring av sønnene sine.

– De fleste foreldene lar barna omskjæres i Norge, fordi de mener det er tryggest, sier Engebrigtsen.

– Alle de muslimske foreldrene i undersøkelsen understreker at de ønsker at det gjøres på sykehus i forbindelse med fødselen eller noen uker etter.

Den jødiske befolkningen har sin egen omskjæringstradisjon med en rituell ekspert og ansvarshavende lege som utfører ritualet i tråd med lovens påbud. Her foregår ritualet i privat regi, og det offentlige tilbudet er derfor ikke så relevant for disse foreldrene.

Stor tillit til det norske helsevesenet

– De fleste foreldre i undersøkelsen uttrykker sterk tillit til det norske helsevesenet og ønsker at rituell omskjæring skal gjøres innenfor det offentlige. Likevel var det ingen som visste at det finnes et offentlig tilbud, sier Engebrigtsen.

Mange foreldre er også engstelige for å spørre fastlegen om omskjæring, fordi de vet at det er en del leger som er imot dette. De velger derfor heller å få råd av venner og bekjente.

– Alle foreldrene i vårt materiale var svært takknemlige for at det finnes en lov som anerkjenner deres rett til å omskjære gutter og dermed deres religion i Norge, forteller forskeren.

De muslimske foreldrene mente likevel at ettersom det offentlige tilbudet er vanskelig tilgjengelig, blir lovens positive intensjon ikke oppfylt. Jødiske foreldre på sin side var takknemlige, fordi loven anerkjenner deres rett til den tradisjonelle jødiske omskjæringen.

Får ikke den informasjonen de trenger

Rapporten konkluderer at det offentlige tilbudet om rituell omskjæring er svært begrenset, geografisk ulikt og at det finnes lite offentlig informasjon om det. Derfor er det vanskelig tilgjengelig for store brukergrupper.

– Dette er uheldig og fører til at foreldrene ikke får den informasjonen de trenger for å gjøre et godt valg, sier Engebrigtsen.

Det er også stor variasjon i det offentlige tilbudet mellom de ulike helseregionene, slik at foreldre i Nord-Norge må reise til Sør-Norge for å få sine sønner omskåret.

Bør inngå avtaler med private aktører

Dette er noen av forskernes anbefalinger:

• Det må foreligge god og oversiktlig informasjon om loven og detaljer om hvor innbyggere i hver region kan få utført inngrepet.
• Hver helseregion må sørge for at lokalsykehus og helsestasjon kan gi foreldre den informasjonen de etter loven har krav på, både muntlig og skriftlig.
• Der tilbudet er aldersbegrenset, bør helseregionene bør inngå avtaler med private aktører som også omskjærer yngre aldersgrupper.
• Det bør etableres en offentlig registrering av de private aktørene, slik at det kan føres tilsyn med praksis og at foreldre/gutter tilbys et trygt inngrep.

– Tilbudet må gjøres mer tilgjengelig

Evalueringen viser at foreldre ønsker mer informasjon om det offentlige tilbudet om rituell omskjæring, og at tilbudet må gjøres mer tilgjengelig og likeverdig i de fire helseregionene.

– Det har vært viktig for regjeringen å evaluere lov om rituell omskjæring for å få kunnskap om hvorvidt loven praktiseres etter hensikten, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

– Jeg er glad for at foreldrene uttrykker sterk tillit til helsetjenesten, og at de ønsker et offentlig tilbud. Samtidig kommer det frem at foreldre har behov for mer informasjon om det offentlige tilbudet og at tilbudet må gjøres mer tilgjengelig i hele landet.

Hensikten med loven er å sikre at rituell omskjæring utføres på en forsvarlig måte, og at et offentlig tilbud om rituell omskjæring av gutter er tilgjengelig. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, har OsloMet evaluert loven etter en anbudskonkurranse gjennom Norges forskningsråd.

– Vi vil nå gå nøyere igjennom rapporten og vurdere hvordan den skal følges opp, sier Høie.

Ny rapport: Evaluering av lov om rituell omskjæring av gutter

Rapporten «En godt bevart statshemmelighet? Evaluering av lov om rituell omskjæring av gutter» (fagarkivet.oslomet.no) lanseres 15. desember 2020.

Den er bestilt av Norges forskningsråd og Helse- og omsorgsdepartementet.