Hva kjennetegner god matematikkundervisning?

En matematikkundervisning som har som mål å utvikle elevenes forståelse og engasjement, samt deres evne til å beregne, anvende og resonnere, kalles ofte for ambisiøs matematikkundervisning.

Ambisiøs matematikkundervinsing (Ambitous teaching) bygger på en økende mengde forskning fra de siste tretti årene, hvor undersøkende arbeidsmetoder står sentralt for elevene.

Hva betyr det i praksis?

I en undersøkende og ambisiøs undervisningskontekst setter læreren opp læringsmålene, men lar elevene selv utforske problemene for å finne mønstre og systemer. Elevene driver aktiv matematisk utforskning, og diskuterer egne løsningsstrategier med hverandre. Om elevene tar feil, anses det som en naturlig del av læringsprosessen. Når elevene får lov til å utforske et felt og diskutere hvordan de tenker - med hverandre - oppdager de at matematikk slett ikke er et fag som kun består av å huske hva læreren har sagt. I stedet blir det til et spennende og aktivt fag som består av utforskning på elevenes egne premisser.

"De fire prinsippene"

Ambisiøs undervisning bygger på noen sentrale prinsipper for lærerens arbeid, og disse må sees i sammenheng med hverandre. Ambisiøs matematikkundervisning kan være krevende – men gøy! – og vi oppfordrer alle lærere til å bruke tid på å utvikle sin egen praksis.

Matematikk som gir mening

Dette prinsippet handler om at læreren:

• prøver å forstå hvordan matematiske temaer kan gi mening for elevene
• forbereder aktiviteter på en måte som gjør at elevene får ansvar for å arbeide med seriøs matematikk
• gir elevene muligheter til å resonnere

Læreren må med andre ord ta utgangspunkt i elevenes tenking. De må stille spørsmål, observere og tolke elevenes resonnering, språk og argumenter og, basert på dette, tilpasse undervisningen. Målet er å fremme elevenes læring.

Deltakelse og likeverdig tilgang

Undervisningen skal gi alle elevene mulighet til å arbeide med utfordringer i matematikk, og alle får likeverdig tilgang til å lære.

Læreren skal ta utgangspunkt i at alle elever, uansett deres nåværende ferdigheter eller kompetanse, er i stand til ambisiøs læring. Han forsøker å differensiere undervisningen på måter som gjør at alle elever, med ulike bakgrunner og læringsspor, kan ha fremgang i matematikk.

Tydelige læringsmål

I en ambisiøs matematikkundervisning, planlegger læreren aktivitetene og gjennomfører dem med tydelige læringsmål i sikte. Disse læringsmålene er ofte forbundet med de sentrale ideene (big ideas) i matematikk. Læreren må være godt kjent med det matematiske innholdet, på en slik måte at han kan hjelpe elevene i læringsprosessen.

Kunnskap om elevene som lærende

Dette prinsippet handler om at lærere må kjenne elevenes individuelle styrker, vaner, og problemer, så vel som hvem elevene er som lærende:

• hva de kan og håper å kunne
• hvordan de arbeider best
• hvordan de ser på seg selv og egen læring

Kjennetegn på en ambisiøs matematikkundervisning

I tillegg til disse prinsippene, så finnes det noen tydelige kjennetegn som går igjen i en ambisiøs matematikkundervisning:

1. Elevene arbeider med oppgaver og aktiviteter som fremmer resonnering og problemløsning.
2. Elevene har mange muligheter til å samarbeide, og deltar i matematiske samtaler.
3. Elevene utvikler egne løsningsstrategier.
4. Læreren etablerer et positivt affektivt klasseromsmiljø ved å behandle elevene med respekt, lytte til ideene deres og verdsette deres faglige bidrag.
5. Læreren fremmer dybdelæring og forståelse i matematikk.
6. Læreren kommer med konkrete og konstruktive tilbakemeldinger som utfordrer elevene.
7. Feil anses som en del av læringsprosessen.

Det brukes mange navn og betegnelser som beskriver en undervisning som inkluderer flere av disse elementene, og som har store likheter med Ambisiøs matematikkundervisning. Eksempler på dette er «russisk matematikkundervisning», «dialogbasert undervisning», og ikke minst «Undersøkende/utforskende undervisning».