Hvordan rekruttere flere menn?

I nabolandet vårt Sverige er bare 4 prosent av de ansatte i barnehagene menn. Andelen har vært stabil i mange år. Den har altså verken gått opp eller ned.

Til sammenligning utgjør menn om lag 10 prosent av dem som jobber i norske barnehager.

Den svenske forskeren Mia Heikkilä har i mange år interessert seg for kjønn i barnehage og skole. For noen år siden fikk hun i oppdrag av organisasjonen til Sveriges kommuner og fylker (SKL) å følge arbeidet til sju kommuner som gjorde en innsats for å øke andelen menn i barnehager. Kommunene var fordelt over hele Sverige.

I Sverige må man for øvrig ha pedagogisk utdanning eller lang erfaring med barn for å få jobbe i en barnehage.

Store og små kommuner deltok i studien

Heikkilä stilte følgende forskningsspørsmål: Hvordan arbeider de svenske kommunene med å rekruttere flere menn?

For å finne svar deltok hun på en rekke møter. I tillegg intervjuet hun nøkkelpersoner i de sju deltakerkommunene. Disse nøkkelpersonene, som sammen hadde dannet et eget nettverk, var blant andre barnehagelærere, styrere og ledere i kommuneforvaltningen.

Kommunene som deltok, var både store og små, men det var ikke kommunestørrelsen som skulle vise seg å være avgjørende for resultatet.

Ikke tilfeldig at noen lykkes

Heikkilä kan nå slå fast at det ikke er tilfeldig hvem som lykkes og ikke lykkes i arbeidet med å rekruttere flere menn til barnehagen.

De kommunene som lyktes med å ansette flere menn i barnehagene sine, hadde organisert rekrutteringsarbeidet veldig godt på kommunenivå. Engasjerte personer fra kommunen ble satt til å arbeide spesielt med dette spørsmålet. Disse kommunene hadde dessuten satt seg mål for arbeidet.

Kunnskap er viktig, mener forskeren. Men aller viktigst er kommunenes egen organisering av rekrutteringsarbeidet.

– De kommunene som ikke hadde utviklet en strategi på kommunenivå, hadde større problemer med å komme videre i arbeidet, forteller hun.

– Strategien må utvikles enten lokalt eller nasjonalt. Man må sette seg mål for å nå resultater, sier forskeren.

Noen hadde overfladisk motivasjon

Heikkilä tror at de kommunene som klarer å organisere dette arbeidet godt, også har tenkt gjennom hvorfor flere menn bør jobbe i barnehagene. Hun la også merke til at de som jobbet i barnehagene, ikke var like opptatt av dette spørsmålet som sjefene i kommunene.

– En del barnehageansatte har nok en ganske overfladisk motivasjon om de blir satt til å jobbe med dette. De vil nok ha en mer jevn fordeling mellom kvinner og menn, men uten at det stikker så dypt.

I noen barnehager fant hun imidlertid at de som var ansvarlige for barnehagen, hadde et mer gjennomtenkt syn på de ansattes kjønn. Der hadde man også mer kunnskap om kjønn og likestilling. Det var også i disse barnehagene at de ansatte var mest opptatt av kvalitet og av verdien i at barn får møte både kvinner og menn i hverdagen.

Oppsummert er Heikkiläs viktigste forskningsfunn, etter hennes egen vurdering, dette: Ingenting skjer av seg selv.

– Vil vi ha forandring, må vi jobbe systematisk for å få det til. Vil vi at flere menn skal jobbe i barnehagene, må vi ha både kunnskap, strategier og mål for hva vi vil oppnå. Det så jeg veldig tydelig. Det var kommunene som jobbet slik, som lyktes.

Normer om maskulinitet

Den svenske barnehageforskeren er opptatt av femininitet og maskulinitet i barnehagen. Her ser hun en stor forskjell mellom Norge og Sverige. Generelt tror hun at normer for maskulinitet og femininitet er det største hinderet for å få flere menn til å jobbe i barnehager.

– Jeg er overbevist om at flere menn kan tenke seg å jobbe i barnehager eller i omsorgsyrker, sier Heikkilä.

Men disse utdanningene er fortsatt sterkt forbundet med en kjønnsstereotyp oppfatning av kvinnelighet, mener hun.

– Dessuten er ideen om at kvinner og menn skal jobbe med forskjellige ting, godt forankret i bevisstheten vår.

Ifølge den svenske forskeren er kanskje den aller vanligste begrunnelsen for å rekruttere menn i barnehagene i Norge, at det er forskjell på kjønnene og at menn kan vise fram en annen kjønnsidentitet for barna. I Sverige kunne man aldri ha argumentert slik, mener hun, for der er det ikke like greit å hevde at det er forskjell på kvinner og menn.

– I Norge har mange en forestilling om at alle menn vil være «mannlige» barnehagelærere. Men sånn er det jo ikke. En annen studie jeg har gjort av menn som studerer til barnehagelærere i Sverige, viser at ingen av dem hadde ønsker om å være mannlige forbilder for barna. De ville jobbe i barnehagen for å være barnehagelærere, som den personen de er, ikke for å spille fotball eller snekre.