Kan tospråklighet bidra til å holde deg ung og frisk?
Alle skjønner at det er en fordel å kunne snakke to språk flytende. Men språkforskere har funnet ut at det faktisk også gir deg andre fordeler gjennom livet.
UiT-forskerne har sett på hvilken effekt tospråklighet har på hjernens struktur og funksjon gjennom livet, og hvordan nevrokjemien i hjernen faktisk endres av tospråklighet. De kjemiske endringene gjør at hjernens struktur og funksjon også endres.
Det viser seg at dersom du er tospråklig, så kan hjernen beskyttes mot aldring.
– Å være tospråklig er kognitivt krevende, og hjernen endres for å imøtekomme dette, sier førsteamanuensis Vincent Deluca fra Institutt for språk og kultur ved UiT.
Han forklarer at det er en sammenheng mellom språkerfaringen, altså hvor mye du bruker språket, nevrokjemikaliene og hjerneendringen.
Deluca har gjennomført studien sammen med professor Jason Rothman og postdoktor Toms Voits, og i samarbeid med University of Reading (UK).
Jo mer aktiv, jo bedre beskyttelse
Forskerne hadde med 79 personer i studien, som var mellom 19 og 83 år. Noen var tospråklige og noen enspråklige. Alle snakket engelsk, og de tospråklige snakket engelsk pluss ett annet språk
Deluca forklarer at når du blir eldre, brytes hjernen din gradvis ned, i varierende grad.
– Våre funn viser at kognitiv aldring skjer ulikt for tospråklige sammenlignet med de som bare snakker et språk. Tospråklighet ser ut til å hjelpe hjernen med å omstrukturere seg, forteller Deluca.
Forskerne fant en større fordel hos de aktive tospråklige, altså at de som bruker begge språk daglig.
– Det viser seg at dersom du er tospråklig, og særlig hvis du bruker begge språkene mye, så beskytter dette hjernen mot den kognitive aldringen som skjer i hjernen naturlig. Det beskytter hjernen på samme måte som for eksempel trening, sier Deluca.
Likevel, akkurat som trening er ferskvare, så må man altså bruke begge språkene aktivt for å få den største fordelen på hjernen.
Kjemien skaper endringer
Ved hjelp av MR spektroskopi (MRS), som er en utvidet MR-undersøkelse av hjernen, har forskerne sett nærmere på det som kalles hjernemetabolitter. Det er kjemikalier i hjernen som er med på å endre hjernens struktur. Forskerne har funnet ut at disse påvirkes av tospråklighet.
– Vi er en av de første som bruker denne typen undersøkelse til å se på tospråklighet. Vi bruker den til å finne ut metabolittkonsentrasjoner i bestemte deler av hjernen, forteller Deluca.
Han forklarer at MRS er en gigantisk elektromagnet. Den treffer målområder med elektroenergi og gir mye informasjon om hjernen. MRS står for magnetisk resonansspektroskopi - den bruker en MR-skanner, men i stedet for å få en strukturell skanning (som du ville gjort til medisinske formål), får du informasjon som du kan bruke for å finne ut metabolittkonsentrasjoner i det skannede området.
Tidligere forskning har funnet at det å snakke to språk kan endre måten hjernen din er strukturert og fungerer på.
– Men det som er spesielt med vår studie er at vi har bekreftet med kjemikaliene i hjernen som er den underliggende årsaken til strukturendringen i hjernen, sier Deluca.
Hjernen er effektiv
Kjemien påvirkes altså direkte av at man bruker to språk regelmessig, også gjør endringene i kjemikaliene at strukturen og måten hjernen fungerer på endres.
– Men vi har funnet ut at man må se på dette mer nyansert, tospråklighet påvirker ikke alle hjerner på samme måte. Derfor har vi sett nærmere på hjernemetabolittene som endrer seg i hjernen.
Deluca forklarer at hjernen alltid prøver å være effektiv, og hjernemetabolittene er involvert i denne prosessen. Tospråklighet og hvor mye du bruker de to språkene er involvert i å bestemme hvor mye kjemikalier og hvilke deler av hjernen som omformes.
Så er det sånn da, at jo mer du bruker hjernen din jo bedre og jo større blir den? Akkurat som en muskel vokser hvis du bruker den mer, for eksempel ved å løfte vekter.
– Ja, du bruker hjernen din mer av å snakke to språk. Men også måten du bruker hjernen på endres, sier språkforskeren.
Han forklarer at hjernen vil tilpasse seg erfaringer den har. Visse deler av hjernen vil derfor vokse, og noen deler vil krympe. Den vil prøve å håndtere utfordringene den får på den mest effektive måten.
– Hvilket tidspunkt i livet du lærte språkene, vil også ha en innvirkning, sier forskeren.
Språk utkonkurrerer trening?
Deluca forteller at de er i gang med å planlegge et prosjekt i samarbeid med det Helsevitenskapelige fakultet ved UiT om hvordan blant annet trening, kosthold og tospråklighet påvirker hjernen.
– Vi ønsker å få bekreftet at tospråklighet er en faktor som kan sees på som en isolert faktor, som faktisk har en stor effekt på hjernen. Det kan hende at det faktisk vil være en større fordel for hjernen enn det trening er, fordi vi bruker språk så mye. Det er vanskelig å trene hele dagen, men du kan godt snakke to forskjellige språk gjennom en hel dag og dermed virkelig utfordre hjernen din, sier Deluca.
Les forskningsartikkelen her: Bilingualism is a long-term cognitively challenging experience that modulates metabolite concentrations in the healthy brain | Scientific Reports (nature.com)
Deluca, Rothman og Voits er en del av Psycholinguistics of Language Representation (PoLaR) laboratoriet i Aurorasenteret AcqVA ved UiT. Les mer om forskningen her: UiT Aurora Center for Language Acquisition, Variation & Attrition: The Dynamic Nature of Languages in the Mind.