Lynkurs i geologi: Stripete stein, prikkete stein og lag-på-lag-stein

Jordskorpa består av veldig mange forskjellige bergarter, men alle befinner seg i én av tre hovedkategorier. Dessverre for ikke-geologer har disse navn som kan være litt vanskelige å huske.

– Når du møter et fagfelt for første gang, er du en novise uansett hvor mye utdanning du har på andre områder, sier instituttleder Merethe Frøyland ved Naturfagsenteret.

Som geolog har hun full oversikt over de fleste faguttrykkene. Likevel oppfordrer hun til å droppe dem hvis du står på litt barere bakke og har lyst til å få et mer bevisst forhold til stein og fjell rundt deg.

– Du skal heller ikke skamme deg dersom du ikke husker det du lærte på skolen, sier Frøyland til Titan.uio.no.

Det er derfor hun slår et slag for å bruke litt enklere, og kanskje mer intuitive, navnelapper på de tre hovedkategoriene av bergarter.

Prikkete stein er det som på fagspråket kalles magmatiske bergarter. De består av lava som har størknet og blitt kornete – eller prikkete.

Lag-på-lag-stein er de sedimentære bergartene. De var opprinnelig partikler, sand, grus eller leire som har lagt seg lagvis på bunnen av et hav eller en innsjø før de har blitt presset og limt sammen.

Stripete stein er det samme som metamorfe bergarter. Det er stein som har blitt forandret på grunn av varme eller trykk. Metamorfose betyr forvandling, derav navnet.

Illustrasjonene er hentet fra Naturfagsenterets «Steinatlas». Her kan du lese mer og laste det ned.

Forteller hver sin historie

Frøylands forenklede navnsetting forteller noe om utseende på steinen. Det blir lettere å kjenne dem igjen hvis du er ute og studerer et berg nær deg. Men de har også hver sin tilblivelseshistorie som forklarer hvorfor de ser ut som de gjør.

– Der platene i jordskorpa beveger seg fra hverandre, der kommer det opp mye lava, så der får vi produsert mye av disse magmatiske, eller prikkete, steinene. Hvis bergarten bruker lang tid på å størkne, blir krystallene mye større enn om den størkner fort.

– For å få de sedimentære må du helst ha en innsjø eller et hav som ligger rolig i noen millioner år. Elver fører med seg sedimenter som legger seg på bunnen i lag på lag over lang, lang tid. Og innimellom lagene kan det være fossiler.

– Der platene i jordskorpa kolliderer, blir de krøllet og knadd og dratt. Dermed blir de stripete – de metamorfe, forklarer Frøyland.

Hun mener ikke at man skal droppe faguttrykkene, men det er kanskje ikke nødvendig å starte med dem.

– Naturvitenskapen har et behov for å systematisere og skape orden, og vi trenger mange begreper, men det er blitt så mange av dem. De kan oppleves som meningsløse for dem som ikke forstår hva som ligger bak begrepene, sier Frøyland.

Ut i geologien

Har du lyst til å starte i det små, uten så mye forkunnskaper, kan det derfor være lurt å se etter prikker, striper eller lag-på-lag. Hvis du først får orden på disse, kan det åpne opp en vidunderlig geologisk verden, uansett hva du kaller dem.

– Metamorfe, magmatiske og sedimentere bergarter er kjernen til å forstå nesten alt innenfor geologi. Hvis du har fått med deg dem og kan lese dem ute i landskapet, kan du bygge på derfra, sier Frøyland.

En ting er hvordan hver enkelt bergart har blitt til gjennom hundrevis av millioner av år. Du kan også se hvordan de griper inn i hverandre og former landskapet.

– Vi kan gå ut i naturen og se hvilke bergarter som er eldst og hvilke som er yngst. Vi kan bruke observasjoner til å legge den kabalen, sier Frøyland som sammen med Jørn Hurum også har skrevet boka Geologiske turer i Oslo-traktene.

Ser du et stripete berg med en mørk og prikkete loddrett gang, så er det den stripete som er eldst. Den prikkete har presset seg gjennom.

– Alle de stripete har dessuten en forhistorie. Vi snakker ofte om moderbergart og datterbergart, fordi de har blitt omdannet fra en bergart til en annen, sier Frøyland.

Begynte med en barnehage

Frøylands forenkling av geologispråket begynte med en barnehage som ba om hjelp til å lage et undervisningsopplegg. De ble så ivrige at hun tok det videre til barneskolen. Også elever i videregående skole har fått prøve seg.

Underveis har Frøyland forsket på hvor mye og hvordan de lærer.

Barneskoleelevene sorterte lett steiner i tre grupper: stripete, prikkete og lag-på-lag. Samtidig husket de også de vanskelige navnene, og de husket historien til steinene.

– Og det fungerte også på videregåendeelevene, forteller Frøyland.

– Det funker på de som ikke kan så mye om stein fra før. Det er en fin inngangsport til å bli kjent med den spennende verdenen som geologi kan fortelle om.

Og du skal altså ikke være flau over å ta i bruk en læringsmetode som opprinnelig ble utviklet for barnehagebarn.

– Det er lurt å starte med begynnelsen enten du går i barnehage eller om du er voksen, sier Frøyland.

Vitenskapelig artikkel:

Kari Beate Remmen og Merethe Frøyland: Students’ use of observation in geology: towards ‘scientific observation’ in rock classification, International Journal of Science Education, desember 2019.