«One size does not fit all»: Kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet bør differensieres

Artikkelen «Patterns of teachers’ instructional support quality and the association with job-satisfaction and collegial collaboration» ble nylig publisert i tidsskriftet Educational Psychology. Stipendiat Maren Stahl Lerang fra Læringsmiljøsenteret og medforfatterne undersøkte i denne studien kvaliteten i undervisningsstøtten lærerne ga til sine elever, og hvordan dette var relatert til lærernes grad av jobbtilfredshet og kollegasamarbeid.

Observasjon og spørreskjema

Studien bygger på observasjoner av 81 lærere og en klasse de underviste i på ungdomstrinnet, samt spørreskjema til lærerne.

Klasserommene ble observert fire ganger i løpet av ett skoleår og lærerne rapporterte på spørreskjema på starten og slutten av det samme skoleåret.

I spørreskjemaene svarte lærerne blant annet på spørsmål knyttet til undervisningsstøtte, jobbtilfredshet og kollegasamarbeid. Klasseromsobservasjonene ble scoret med observasjonsverktøyet Classroom Assessment Scoring System – Secondary (CLASS-S; Pianta, Hamre, & Mintz, 2012) av sertifiserte observatører.

Fem ulike grupperinger

Resultatene viste fem distinkte grupperinger av læreres klasserom med ulik undervisningsstøtte. Grupperingene ble identifisert basert på rapporter fra lærere og observatører.

For to av gruppene var lærerne og observatørene enige om at undervisningsstøtten var henholdsvis lav og høy.

To andre grupperinger indikerte at observatørene og lærerne ikke var enige. Den ene gruppen var karakterisert av at lærerne selv rapporterte om høyere kvalitet på undervisningsstøtten enn observatørene. Den andre gruppen indikerte at observatørene hadde rapportert om høyere kvalitet på undervisningsstøtten enn lærerne selv.

Den femte gruppen indikerte generell høy kvalitet på undervisningsstøtten, rapportert fra lærerne selv og observatørene. Det var likevel to områder innen undervisningsstøtte som var av lavere kvalitet enn de andre, det vil si det som omhandler bruken av analyse og utforskning og undervisningsdialoger.

– Særlig interessant var det også at for de to gruppene der lærerne og observatørene var enige om lav og høy undervisningsstøtte, også var der lærerne rapporterte om minst og mest jobbtilfredshet, kommenterer Lerang.

Ulike utfordringer krever ulike løsninger

Selv om resultatene fra denne studien ikke sier noe om årsaken til at kvaliteten i undervisningsstøtte varierer mellom klasserom, viser funnene likevel at lærere har ulike utfordringer når kunnskap om lederskap i klasserommet skal omsettes til praksis i eget klasserom.

– Lederskap i klasserommet har vært et satsningsområde for kompetanseutvikling i skolen i flere tiår. Dette har vært en riktig satsning som har gjort at norske lærere, som gruppe, er i verdenstoppen på noen områder knyttet til å utvikle gode, emosjonelt støttende læringsmiljø samt å etablere struktur og rutiner i klasserommet. Samtidig viser denne studien at variasjon i undervisningsstøtte er stor. Denne variasjonen har vi også sett for emosjonell støtte og klasseromsorganisering, sier Lerang.

Hun viser til funn fra CIESL-prosjektet, som denne studien er en del av. Funnene både fra CIESL-prosjektet som helhet og denne studien konkret, viser at det nå er behov for å differensiere kompetanseutviklingstilbudet innen ledelse i klasserommet mer enn det som har vært vanlig.

– Det er tid for skreddersydd kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet, uttaler Lerang.

«One size does not fit all»

Hun viser til at det gjennom flere tiår vært mange nasjonale, regionale og lokale initiativ for å styrke lederskapet i klasserommet.

– Felles for de aller fleste er at de har omfattet alle lærere ved skolene som deltar, det vil si en slags «one size fits all» tilnærming. Gjennom resultatene fra CIESL-prosjektet ser vi behovet for en mer individuell tilnærming ut ifra at lærere har ulike styrker og svakheter og dermed forskjellige områder de vil ha behov for å utvikle.

Det er tid for skreddersydd kompetanseutvikling av lederskap i klasserommet.

Maren Stahl Lerang , stipendiat ved Læringsmiljøsenteret

Resultatene fra CIESL-prosjektet som helhet og den nåværende studien viser at det er variasjon i lederskap og undervisningsstøtte i klasserommet. Ved å få mer kunnskap om ulikt lederskap og undervisningsstøtte og hvordan dette kan være relatert til relevante faktorer som læreres jobbtilfredshet og kollegiale samarbeid, kan man i fortsettelsen utforme differensierte tiltak til den enkelte lærer, som er skreddersydd ut fra hans eller hennes behov, heter det i artikkelen.

– Funnene viser at det er variasjon i undervisningsstøtte, og selv om resultatene ikke kan generaliseres, representerer deltakerne bredden av norske lærere og elever. Resultatene fra studien bidrar med viktig kunnskap for å skreddersy kompetanseutviklingstilbud til den enkelte lærers behov - behov som kan være svært forskjellige, poengterer Maren Stahl Lerang, stipendiat ved Læringsmiljøsenteret.

Nytt prosjekt tar kunnskapen videre

Kunnskapen fra CIESL-prosjektet benyttes nå i et nytt forskningsprosjekt fra Læringsmiljøsenteret, nemlig INTERACT.

Prosjektet INTERACT – kvalitet i klasseromsinteraksjoner skal se nærmere på enkeltlæreres kompetanseutvikling basert på deres egen undervisningspraksis. Dette danner grunnlaget for videre arbeid i eget klasserom gjennom individuell video-basert dialog med en INTERACT-coach.