Opplæringstilbudet til elever med utviklingshemming bør fornyes

Saken ble først publisert på forskning.no

Elever med utviklingshemming er lite synlige i debatten om god opplæring i skolen.

En som ønsker å gjøre noe med det er Gøril Moljord ved institutt for spesialpedagogikk, ved Universitetet i Oslo.

Moljord skriver en doktorgradsavhandling om mål for opplæring for elever med utviklingshemming.

Hun har arbeidet som spesialpedagog og lærer i grunnskolen og som miljøterapeut i habilitering- og fritidstilbud for barn og ungdommer med utviklingshemming, multifunksjonshemming og autisme.

Ved siden av å skrive sin doktorgradsavhandling, jobber hun i dag som universitetslektor ved Oslo Met.

Hittil lite forskning på opplæringstilbudet til elever med utviklingshemming

Det er forsket lite på skolens opplæringstilbud for elever med utviklingshemming, særlig når det gjelder innholdet i opplæringen.

I sin doktorgradsavhandling undersøker Moljord ulike læreplantilnærminger, hva som karakteriserer omtalen av opplæringen i norske skolepolitiske dokumenter og hvordan lærere velger mål i individuell opplæringsplaner for denne elevgruppen.

(Videoproduksjon Shane Colvin / UiO)

Utviklingshemming karakteriseres av såkalt «kognitiv og adaptiv funksjonsnedsettelse». Dette innebærer både vansker med mentale funksjoner slik som for eksempel hukommelse og problemløsning, og dagliglivets ferdigheter slik som kommunikasjon, selvbestemmelse, egenomsorg, praktiske og sosiale ferdigheter.

Til sammen fører dette til utfordringer med læring, språk og deltakelse i og sosiale felleskap. Noen av disse elever trenger kun litt tilrettelegging i skolen, mens andre har store sammensatte funksjonsvansker og trenger mye støtte i sin læring og utvikling.

I følge Moljord betyr dette at undervisningsplanlegging og læreplanarbeid overfor denne elevgruppen er helt sentralt.

Barn med utviklingshemming opplever å bli undervurdert

Mange barn og unge med behov for tilpasset opplæring gir uttrykk for at de blir undervurdert i skolen. Lærerne legger listen for lavt, kommer det fram i en rapport fra Barneombudet. Elevene vil ikke steke vafler, de vil lære.

Det er lærerens ansvar å legge listen på riktig nivå til den enkelte elev. Men for å gjøre det trengs det kunnskap om hvordan barn med forskjellige utfordringer lærer, i tillegg til gode styringsdokumenter og planer for opplæringen, sier Moljord.

Moljord forklarer hvorfor det er viktig å kjenne til behovene til denne elevgruppen:

– For å kunne tilpasse mål, innhold, metoder og vurderingsmåter i opplæringen er det vesentlig at lærere og spesialpedagoger har en forståelse for hvilke utfordringer, men også hvilke styrker og interesser eleven har.

Hun forteller at dette handler om å øke elevens mulighet for å kunne leve det livet han eller hun ønsker, for deltakelse og utfoldelse både i og utenfor skolesamfunnet.

Et godt opplæringstilbud øker sjansen for et bedre liv

Tidligere forskning har funnet at mange elever med utviklingshemming ikke får god opplæring i den norske skolen. Mye av opplæringen som gis blir gitt av ufaglærte og bærer preg av å ikke være målrettet og opplæringsplaner brukes ikke aktivt i det pedagogiske arbeidet.

– Det er et paradoks at de elevene med størst vansker med å lære, ikke får kvalifisert og forskningsbasert undervisning. Dette setter disse elevene i en ekstra sårbar situasjon, poengterer Moljord.

Samtidig vet Moljord og hennes forskerkollegaer at når elever med utviklingshemming får god opplæring, øker dette muligheter for og deltakelse i samfunns- og arbeidsfellesskap. De som ikke får god opplæring, står derimot i risiko for å ikke få brukt sitt potensiale og utviklet sine evner og dermed mangle kunnskap og ferdigheter som er vesentlige i et livsløpsperspektiv.

Opplæringens hva, hvordan og hvorfor

For å tilpasse opplæringen, trengs mer forskning og kompetanse på læreplan og didaktikk for denne elevgruppen forklarer Moljord. Sentrale spørsmål er opplæringens hva, hvordan og hvorfor:

1. Hva - det vil si hvilket innhold er viktig å lære seg
2. Hvordan - altså hvilke metoder, læremidler og vurderingsformer som er egnet
3. Hvorfor - det vil si evne til å begrunne de valg som tas. Her spiller teori og verdier en rolle

Moljord reiser spørsmålet om hva målbæres for denne elevgruppen i dag.

– Har lærere og spesialpedagoger i dag gode nok retningslinjer for å planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen for denne elevgruppen?

Utilstrekkelige visjoner, retningslinjer og veiledninger?

I en nylig publisert studie har Moljord sett nærmere på dekningen og omtalen av spesialundervisning og elever med utviklingshemming i nyere norske skolepolitiske dokumenter.

I dag finnes det ingen formell veileder konkret for denne elevgruppen, så et bredt utvalg av dokumenter var nødvendig for å undersøke hva som målbæres.

Moljord finner at spesialundervisning synes å ha en svak posisjon. For eksempel vies dette temaet lite oppmerksomhet i dokumentene knyttet til Fagfornyelsen, inkludert ny overordnet del om verdier og prinsipper.

Oppsummert så synes tilpasset opplæring innenfor ordinære rammer å være det dominerende temaet i dagens skolepolitikk på dette feltet. Dette bekrefter tidligere forskning i dette feltet.

– Prinsippet om tilpasset opplæring er både vel og bra, men vi må huske på at ordinær oppæring ofte er ganske akademisk rettet og faginndelt. Dette betyr at en «one size fits all» standard kan skygge for elever med utviklingshemming sine læreforutsetninger og behov i et livsløpsperspektiv, understreker Moljord.

En konsekvens kan være at læreinnhold som er viktig for dagliglivets fungering for personer med utviklingshemming - som for eksempel kommunikasjon, selvbestemmelse, praktiske og sosiale ferdigheter - havner i skyggen av fokus på de tradisjonelle akademiske skolefagene.

Riktignok gjenfinner Moljord dette læreinnholdet i Veileder Spesialundervisning (2014), men denne sier lite om hvordan lærerne kan undervise slike ferdigheter steg for steg eller vurdere elevens utvikling. Selv om elever med utviklingshemming blir tydelig omtalt i Nordahl-rapporten, finner Moljord få forslag om fornyede tiltak i skolen for denne elevgruppen.

– Inkludering er en skolepolitisk målsetting og elever med utviklingshemming er en del av elevmangfoldet. Min forskning viser at det likevel er tynt med formelle retningslinjer og veiledninger som handler om hvilke rammer for opplæring denne elevgruppen bør ha, og som gir konkret hjelp til læreren.

Livsmestring som nytt tema og veien videre

Et interessant funn i relasjon til Fagfornyelsen er at livsmestring er kommet inn som et nytt overordnet tema.

Moljord har ikke undersøkt dette noe nærmere i denne studien, men foreslår at dette kan bli en sentral oppgave for både forskning og læreplantenkning for denne elevgruppen.

Videre foreslår Moljord å se til forskning og skolepolitikk i både i Finland og England for utvikling av tilbudet til elever med særskilte behov og funksjonsnedsettelser.

– Undervisningen for elever med funksjonsnedsettelser bør forbedres

Lærerne og spesialpedagogene må få bedre veiledning i hvordan de konkret kan planlegge, gjennomføre og vurdere opplæringen for denne elevgruppen.

Moljord konkluderer med at et samarbeid mellom utdanningsmyndigheter og relevante fag- og forskningsfeltet kan være fruktbart for å utvikle gode styringsdokumenter for opplæringen.

– For å styrke kvalitetene på opplæringen til elever med utviklingshemming, bør skolens styringsdokumenter fornyes for denne elevgruppen, avslutter Moljord.

Doktorgradsprosjektet

Mål med mening - lære for livet? (ph.d - prosjekt)

Fakta om psykisk utviklingshemming

Diagnosen settes som regel av spesialisthelsetjenesten ut fra tre kriterier:

1. IQ lavere enn 70
2. vansker innen andre områder som språk, motorikk og det å klare seg i dagliglivet
3. tilstanden må ha vist seg før fylte 18 år

Diagnosen har benevnelsen «psykisk utviklingshemming» i det medisinske kodeverket ICD-10. Selv om det registrerte antallet personer med diagnosen er på omtrent 25000, er det grunn til å anta at det er langt flere som vil kunne kvalifisere for dette. Verdens helseorganisasjon (WHO) viser til at mellom 1-3 prosent av befolkningen har utviklingshemming. I en rapport fra Helsedirektoratet om utredning og diagnostisering av utviklingshemmede (2019) viser de til at forekomst av utviklingshemming i Norge ligger mellom 0,95 prosent og 1,23 prosent, dette tilsvarer mellom 47.000 og 61.500 personer.

Kilde: NAKU, hentet 10.09.2020

Dokumentene som Moljord analyserte var

1. NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole-et kunnskapsgrunnlag
2. NOU 2015:8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser
3. Stortingsmelding 28 (2015-2016) Fag-Fordypning-Forståelse-en fornyelse av Kunnskapsløftet
4. Stortingsmelding 21 (2016-2017) Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen
5. Overordnet del- verdier og prinsipper for grunnopplæringen (2017)
6. Veilederen spesialundervisning (2014), Utdanningsdirektoratet
7. Inkluderende felleskap for barn og unge. Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, Nordahl m.fl (2018)

Les også

Kronikk i forskersonen.no: Under 3 prosent av voksne med lett utviklingshemming er i ordinært arbeid.