Slik har ungdomstiden endret seg på tretti år

– Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden, sier Anders Bakken, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

For mens ungdom på 1990-tallet levde livet offline, uten internett og sosiale medier, har smarttelefoner, internett og digital kommunikasjon blitt en integrert del av hverdagslivet til dagens ungdom.

– Dette har helt klart bidratt til å endre ungdomstiden, men også andre faktorer har påvirket – som kulturelle og økonomiske endringer i samfunnet. Familier har dobbelt så god råd som for 30 år siden, det har også bidratt til å forme måten man er ungdom på, legger Bakken til.

Fire tydelige endringer

Men hvordan har ungdomstiden endret seg? Hva er det som er annerledes i dag enn for 30 år siden?

Gjennom Ung i Norge-studiene, som ble gjennomført i 1992, 2002 og 2010 og Ungdata-undersøkelser fra slutten av 2010-tallet, har forskeren fått innblikk i dette. Sammen med Mira Aaboen Sletten og Kristinn Hegna har han beskrevet dette i boken Ungdommen, som lanseres på Ungdatakonferansen som går av stabelen 24. november.

– Det er mange ting som er forandret, men det er kanskje spesielt fire ting som skiller seg ut, oppsummerer han.

En av de tydeligste ligger i ungdommenes fritidsmønster. Forskerne ser nemlig et merkbart skifte fra det å være ute og henge med venner på ettermiddagene til å være mer hjemme hos seg selv.

Mer hjemmekjære

På starten av 90-tallet var to tredjedeler av tenåringene ute med venner minst to hele kvelder i uken, mens det på slutten av 2010-tallet bare var en tredjedel som var det, ifølge ungdomsundersøkelsene.

– Det har også vært et tydelig fall i andelen som kjører rundt i bil for moro skyld, og i antallet unge som drar ut på shopping. Det ser ut som om ungdommen i større grad har trukket seg hjem og har blitt mer hjemmekjære, kommenterer forskeren.

Han tror dette kan være med og forklare hvorfor dagens ungdom drikker og røyker mindre, debuterer senere seksuelt, og utfører færre kriminelle handlinger enn ungdom i tidligere perioder.

– Det har også vært en endring i det å være fysisk hjemme hos hverandre, sier han, og forteller at det på 90-tallet var mye vanligere å besøke hverandre hjemme enn det er for dagens ungdom.

Flere venner – også på nettet

Samtidig understreker NOVA-forskeren at det er ingenting i materialet deres som peker på at vennenettverket til ungdommene har blitt mindre med årene. Tvert imot tyder tall fra både Ungdata og Ung i Norge at ungdommene har flere venner enn tidligere.

– Før var det vanlig at man hadde en eller to faste venner man hang mye sammen med, i dag er det blitt mer vanlig at man er flere sammen i større vennegjenger.

I tillegg får mange ungdommer også tette og nære vennskap på nettet.

– Det var det de færreste som gjorde på 1990-tallet, sier han.

Alltid tilgjengelig

En annen viktig endring er at dagens tenåringer har tilgang til all verdens informasjon og kan kommunisere med hvem som helst, når som helst på døgnet. Slik var det ikke i den før-digitale fasen.

– Da hadde en familie som regel et telefonnummer og en hustelefon de måtte dele. Den stod gjerne i gangen eller et annet sted alle kunne høre hva som blir sagt, forteller han.

Selv om internett fantes i 1990, var de færreste husholdninger koblet opp mot internett. Få hadde tilgang til teknologien, den var kostbar, og bredbåndsbredden var begrenset.

Rundt år 2000, i det Bakken kaller mellomfase i den digitale utviklingen, ble internett stadig mer tilgjengelig i norske hjem. Men for ungdommen var det først og fremst noe man kunne koble seg til fra en PC hjemme eller på skolen. I tredje fase, rundt 2010, var iPhone og andre smarttelefoner plutselig blitt allemannseie – nå hadde ungdommene eget telefonnummer og var online hele tiden, uansett hvor de var.

– Dette har endret måten man kommuniserer på – og man holder kontakt med hverandre over nettet og i sosiale medier 24/7.

Bakken tror mange ser for seg at den utbredte nettilgangen har ført til at dagens ungdom bruker betraktelig mer tid på gaming enn de gjorde rundt årtusenskiftet, men tall fra Ung i Norge støtter ikke denne oppfatningen. Både i 2002 og 2010 spilte rundt fire av ti ungdommer TV- eller dataspill flere dager i uka.

– Men kjønnsforskjellene var og er betydelige, det er langt flere gamere blant gutter enn blant jenter. I 2010 brukte 49 prosent av guttene mer enn fem timer i helgene på gaming, mot ni prosent av jentene. Jentene, derimot, bruker mer tid på sosiale medier enn guttene.

Vokser opp langsommere

I boken Ungdomstiden kommer det også tydelige frem at dagens tenåringer vokser langsommere opp enn man gjorde tidligere. Ungdomstiden har på mange måter forskjøvet seg, og unge bruker lengre tid på veien inn i en ansvarlig voksenrolle.

– Før var det gjerne slik at man etter konfirmasjonsalder måtte ut og jobbe litt, men det trenger man ikke i like stor grad i dag, sier Bakken.

For i et samfunn som har blitt stadig rikere, så haster det ikke like mye for ungdommene å bli voksne sammenlignet med et samfunn der man hadde mindre å rutte med, som på starten av 1990-tallet.

– Det viktigste i dag er at ungdommen får seg utdanning, og det er dagens foreldre opptatt av å gi dem mulighet til. Før hadde man kanskje ikke de samme mulighetene til det.

Noe er fortsatt det samme

Til tross for at det har vært endringer i ungdomsrollen over tid, er det også noen ting som er helt likt, ifølge Bakken. Identitetskrisen er en av dem.

– Ungdomstiden er fortsatt en overgangstid mellom det å være barn og voksen. Dagens tenåringer baler som de alltid har gjort med de store identitetsspørsmålene. De strever med å finne seg selv og sin plass, og de bekymrer seg for om de er akseptert av andre eller ikke, sier han.

Forskeren har ingen målinger som sier noe om når i trettiårsperioden det har vært best å være ungdom. Han tror det er fordeler og ulemper på hvert stadie.

På noen måter er det kanskje enklere å være ungdom i dag enn på 90-tallet, fordi familiene har bedre råd og den digitale teknologien gir mange muligheter.

Samtidig er det mer krevende på andre måter, dagens ungdom lever med et stort prestasjonspress. De opplever press om å lykkes på skolen, på idrettsbanen, i sosiale sammenheng. For mange kan nok det oppleves veldig slitsomt.

Referanse

Referanse: Pedersen, W. & Ødegård, G. (2021). Ungdommen, Cappelen Akademisk (nordicopenaccess.no)

Boken er åpent tilgjengelig.

Podkast: Ti teser om ungdommen

Ungdom har forskjellig utgangspunkt, de har foreldre med ulike ressurser, og de vokser opp i lokalsamfunn med helt ulike særpreg. Dette har betydning for hvordan de møter samtiden og hvordan samtiden preger dem. I podkastserien Ti teser om ungdommen (shows.acast.com) belyses ulike sider av ungdomslivet.

Professor Willy Pedersen (UiO) og instituttdirektør Guro Ødegård (NOVA) snakker med noen av landets fremste ungdomsforskere. De har alle bidratt i boken Ungdommen. Podkasten er produsert av OsloMet og redigert av Kevin Khuong Nguyen.