Veien tilbake til skolen – en systematisk tilnærming

Back2School er et dansk program utviklet for å hjelpe elever med bekymringsfullt fravær tilbake til skolen. Programmet har som utgangspunkt at skolefravær er et komplekst problem og årsakene til fraværet kan være mange. Til programmet hører det en omfattende manual for hvordan gjennomføre utredning og tiltak.

I de to danske kommunene Århus og Odder har man nylig gjennomført et forskningsprosjekt for å finne effekten av dette programmet. Man valgte ut 152 familier der barna skulle ha minst 10 prosent fravær det siste skoleåret, men de fleste av barna hadde et en langt større grad av fravær enn dette. Det totale fraværet i gruppen hadde dessuten økt drastisk i løpet av de 10 siste månedene, fra ca. 18 prosent til mer den 45 prosent. Mange av elevene hadde 100 prosent fravær ved oppstarten av forskningsprosjektet.

Gjennom prosjektet ville man finne ut om Back2School ville bidra til å redusere elevenes fravær, og om dette tiltaket fungerte bedre enn kommunens ordinære tiltak. Et sekundært mål var å undersøke effekten på ulike psykiske faktorer som angst, depresjon og atferdsmessige problemer.

Fraværet gikk ned − også for dem som ikke deltok

Gruppen på 152 familier ble delt i to gjennom loddtrekning, der en ene gruppen fikk hjelp gjennom Back2School, den andre gjennom kommunenes ordinære tiltak. Forsøket ble avsluttet i november 2020. De endelige resultatene er ennå ikke klare, men professor Mikael Thastum ved Aarhus Universitet, en av forskerne bak prosjektet, har vært villig til å dele noen av de foreløpige resultatene med Bedre Skole. Han forteller at man da programmet var ferdig, kunne registrere en klar nedgang i skolefraværet, og dette gjaldt også når man undersøkte 3 måneder senere. Det var bare ett moment de ikke hadde forutsett, fraværet i kontrollgruppen hadde gått ned omtrent nøyaktig like mye i det samme tidsrommet.

Dermed kunne man kanskje slå fast at Back2School ikke virker bedre enn kommunens ordinære tiltak, men Thastum mener det er for tidlig å trekke en slik konklusjon.

− For det første er dette bare foreløpige resultater. Vi vet fortsatt ikke hvordan fraværet vil være etter ett år, det vil vi finne ut etter hvert. Men en annen ting er at vi ikke bare har målt fraværet. Vi har også kartlagt den generelle psykologiske funksjonen hos elevene som deltok. Og her viser det seg en viktig forskjell mellom to gruppene. Begge hadde en reduksjon i emosjonelle og atferdsmessige problemer, men her var det en signifikant fordel for elevene som hadde fulgt Back2School. Elevene som hadde gjennomgått Back2School hadde dessuten en klart større tiltro til at de kunne klare skolerelaterte situasjoner, og deres foreldre var også klart mer fornøyde med behandlingen de hadde fått. Om dette vil virke inn på skolefraværet på sikt, vet vi ennå ikke, sier Thastum.

Utfordringer ved kontrollerte forsøk

Så hvordan forklare det faktum at nedgangen i fraværet var signifikant i begge grupper? Thastum har en teori om at når man satte i gang tiltak for gruppen som var trukket ut til å delta i programmet, så påvirket det også tiltakene for elevene som ikke kom med.

− Skolen har jo en plikt til å sette i gang tiltak for alle, og oppmerksomheten rundt problemfeltet kan nok ha ført til at man har vært raskere til å sette i gang tiltak. Innholdet i Back2School var jo også kjent, og det er til og med mulig at elementer herfra er blitt en tatt inn i kommunenes ordinære opplegg, sier Thastum.

Thastum var for eksempel overrasket over hvor stor andel innenfor kontrollgruppen der foreldrene selv hadde betalt for psykolog i privat regi, rundt 30 prosent. Totalt sett viste det seg dermed at mengden av psykologisk hjelp hadde vært like stor i kontrollgruppen som i Back2School-gruppen.

− Det hele viser bare hvor vanskelig det er å gjennomføre kontrollerte forsøk med barn i skolen. Man kan jo ikke holde igjen hjelp, alle har rett til å få den hjelpen som er nødvendig til enhver tid. Det er bra for barna, men gjør det vanskeligere å drive forskning, sier Thastum.

Skoler vil hjelpe, men vet ikke hvor de skal begynne

Men om resultatene ennå ikke er på plass, så kan Thastum fortelle at det har vært stor interesse for å ta det i bruk allerede nå. Århus vil innføre det for alle skoler, og det er også 11 andre kommuner som er i ferd med å ta det i bruk. Programmet blir også oversatt til fins og til svensk. Så hva kan være grunnen til denne interessen?

Thastum tror problemet er at skoler har plikt til å handle, men ikke vet hva de skal gjøre. I dette programmet følger det med en omfattende manual som gir lærere og andre fagpersoner en detaljert fremgangsmåte.

− Bakgrunnen for skolefravær er svært kompleks, og noe av det viktigste i dette programmet er at vi er så grundige med å kartlegge årsaken til fraværet. Den kan ligge hos vansker i barnet selv, men det kan også være forhold i familien eller i hvordan skolen er strukturert. Ofte vil skolefravær bare være et signal om at noe er galt i barnets miljø, og det er ikke uvanlig at vi avslører problemer som er langt mer omfattende enn det dette programmet kan ta fatt på. Når man har kartlagt grunnlaget for problemet, så vil manualen inneholde trinn for trinn-løsninger som vil gjøre at man har god kontroll på det man foretar seg. Jeg tror det er derfor mange ønsker å ta dette i bruk, sier Thastum.

Ønsker å prøve ut Back2School i Norge

Toril Sørheim Nilsen er førsteamanuensis ved institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø. Hun og medarbeider fra regionsentrene (RBUP, RKBU) har påbegynt samarbeidet med Mikael Thastum og Back2school med formålet å tilby opplæring i programmet og samtidig også forske på effekten av en norsk versjon.

− Vi har sett at det varierer hva slags hjelp barn og ungdom med bekymringsfullt fravær får, og det er altfor mange som sitter hjemme uten et godt tilbud. Jeg tror dette programmet vil kunne bidra til at vi kan få mer systematiske tiltak over tid, sier Sørheim Nilsen.

Må tilpasses norske forhold

Hun syns det er spesielt interessant at Back2School tar høyde for at det fins ulike grunner til fravær, og at man kan velge å ta i bruk ulike moduler ut fra hva den enkelte elev strever med. Hvis man får anledning til å bruke programmet her i landet, så regner hun likevel med at man må gjøres en del tilpasninger før det skal kunne brukes i en norsk sammenheng.

− På sikt er ambisjonen vår å tilby Back2School til en større gruppe barn og samtidig evaluere og forske på tiltaket, tilsvarende det man har gjort i Århus. Foreløpig har vi ikke lykkes med å få finansiering. Jeg tror nok vi skal få det til etter hvert, men det vil nok ta noen år før vi har fått prøvd det ut og kan ta det i bruk for alvor, sier hun.

Sørheim Nilsen har registrert at man i Danmark har hatt problemer med å dokumentere at programmet bidrar bedre til å redusere fravær enn mer ordinære tiltak. Hun mener det kan være flere forklaringer på dette, for eksempel at intervensjonen i Danmark var forholdsvis kortvarig.

Bør være mulig å få enda mer ut av programmet

− Vi ser ofte innenfor psykologiforskningen at det kan være vanskelig å dokumentere effekt. Men vi registrerer at Back2School viser seg å ha bedre resultater enn de ordinære tiltakene for de andre sentrale målene som psykisk helse og brukerfornøydhet. Ambisjonen vår er å tilrettelegge på en slik måte at vi kan optimere gjennomføring av tiltaket og slik få enda mer ut av programmet, også når det gjelder fraværet. Jeg tror det skal være mulig, sier Sørheim Nilsen.