44 prosent av tenåringsjenter i Norge plages av stress og tunge tanker

– Det har vært en trist utvikling for unge de siste ti årene. Politikerne har så langt fraskrevet seg ansvaret, sier Steinar Krokstad som er professor i sosialmedisin ved NTNU.

Tydeligere enn dette kan det vel neppe sies:

– All statistikk og all forskning viser at det drar i i feil retning hos de unge, sier Krokstad.

Nylig publiserte han og et forskerteam en stor undersøkelse. Den fastslår den samme langsiktige trenden for unge som andre forskere også har konkludert med:

• angst og depresjon øker markant
• livskvaliteten er dårligere
• kroniske sykdommer øker
• bruk av smertestillende øker
• selvopplevd helse er dårligere
• lykke og tilfredshet er synkende.

Fra 2010 går kurven i feil retning

Dokumentasjonen fra NTNU er svært solid. Over 150 000 unge kvinner og menn i Norge har gjennom HUNT svart på spørsmål om mental helse fra 1995 og til 2019.

I undersøkelsen kommer det frem at depresjon og angst hos unge i Norge har doblet seg fra 1995 til 2019. Her kommer det også frem at 44 prosent av tenåringsjenter i Norge nå sliter med stress og tunge tanker. Unge kvinner er mer utsatt enn unge menn.

Et årstall stikker seg ut. 2010 er et helt tydelig knekkpunkt i feil retning.

Så hva skjedde i 2010?

Forskerne peker på tre årsaker til at utviklingen de siste ti årene har gått i feil retning.

Den viktigste først.

I 2010 lanserer Apple sitt første nettbrett. Samme år ble Facebook utfordret med etableringen av Instagram. App Store nådde en historisk milepæl med flere milliarder programnedlastinger. Året etter ser Snapchat verdens lys.

Siden har ikke verden sett seg tilbake.

Teknologiselskaper med mye makt

I tiden fra 2010 og til i dag har antall timer unge bruker stillesittende foran en skjerm økt dramatisk.

– Vi har rett og slett byttet ut aktiviteter som fremmet god helse med aktiviteter som svekker helsen, sier Krokstad.

Han understreker at smarttelefonen og sosiale medier ikke har oppstått i et vakuum.

– Den politiske ideologien som har vært dominerende i vestlige samfunn de siste ti årene er økonomisk vekst, og at markedet løser utfordringene for samfunnet. Denne politikken har gjort at internasjonale teknologiselskap har blitt gigantiske maktfaktorer som i sterk grad preger de unges liv. Det er rett og slett milliardærer, økonomer og teknologer som styrer unge folks atferd flere timer hver dag, sier Krokstad.

Han påpeker at det er mye positivt med sosiale medier, men at politikerne må ta ansvar for å begrense det som er negativt.

Digitale plattformer må stilles til ansvar

– På grunn av manglende lovverk har selskapene fått lov til å regulere seg selv. Det er en spesiell og farlig situasjon når det er private interesser med ekstrem makt og store formuer som bestemmer hva som skal publiseres i samfunnet, sier Krokstad.

Han mener det må være lover som regulerer at hvis en digital plattform fører til dokumentert helseskade så må selskapet stilles til ansvar.

– Et eksempel kan være chatteplattformer hvor det er kjent at unge jenter kan møte seksualovergripere. De som lager en slik plattform burde blitt stilt til ansvar, mener Krokstad.

Mange digitale plattformer og sosiale medier har følgende forretningsmodell: Jo mer tid brukerne er på plattformen, desto mer penger tjener selskapene fordi brukerne dermed eksponeres for mer reklame og påvirkning.

Se på avhengighetsskapende elementer

Selskapene har mye å tjene på avhengighetsskapende algoritmer.

– Vi må forvente at de som driver privat næringsliv også bidrar til samfunnet gjennom etisk og ansvarlig virksomhet. Det å la privat næringsliv slippe unna samfunnsansvaret er for lavt ambisjonsnivå. Politikerne må vi ta grep for å gi unge et samfunn som fremmer god helse. Vi må gripe inn i forretningsmodellene, og se på bruk av for eksempel avhengighetsskapende elementer, sier Krokstad.

Han mener det er godt dokumentert hvilken folkehelsepolitikk som fungerer.

– WHO peker på pris og tilgjengelighet som to dokumenterte tiltak som virker. Akkurat dette er svært godt dokumentert i Norge når det gjelder alkohol og tobakk. Nedgangen i blant annet hjerte og karsykdommer skyldes akkurat disse mekanismene. Politikerne kunne ha sett til dette også når det gjelder skjerm og sosiale medier. Kunne det for eksempel vært innført en høyere aldersgrense for sosiale medier i Norge slik at barna kunne hatt større forutsetninger for å mestre det? sier Krokstad.

Forskerne i undersøkelsen til NTNU peker altså på sosiale medier og skjerm som en viktig årsak til nedgangen i mental helse for unge.

Mange unge er bekymret for fremtiden

Det pekes også på to andre faktorene for den langsiktige nedgangen når det gjelder mental helse. Det ene er at unge oppgir bekymring for fremtiden, og et press om å prestere.

– Unge i dag bærer med seg mye usikkerhet for fremtiden. Det gjelder jobb og økonomi. De vokser opp i en tid hvor vi frem til nå har hatt klokketro på økonomisk vekst. Nå ser vi at både mennesker og natur sliter på grunn av dette. Vi må skrive en ny historie om fremtiden som ungdom kan tro på, sier Krokstad.

Flere studier har vist at unge i større grad enn før er bekymret for sosiale relasjoner, helse, kropp og trening. Dette er derimot ikke så dominerende som bekymring for fremtiden, og bruk av skjerm.

Mens unge sliter, viser undersøkelsen at eldre har det bedre. Både kvinner og menn i 60-70 årene har det veldig bra.

– Det er en helt motsatt utvikling for de to aldersgruppene, sier Krokstad.