Barns digitale sårbarhet: Sosiale rammer er mer avgjørende enn tid brukt foran skjermen

Frykten for at mediebruk kan være skadelig for barn og unge har vært et tema i offentlig debatt siden lenge før smarttelefonens tid.

Med økt bruk av digital teknologi har debattene skutt fart. For eksempel skrev forskeren Jean Twenge i 2014 en bok som skulle få mye innflytelse, der hun argumenterte for at smarttelefoner bidrar til å senke unges livskvalitet.

En ny studie tyder på at dette ikke stemmer.

– Vi finner faktisk det motsatte, nemlig en positiv sammenheng mellom unges selvrapporterte livskvalitet og tiden de bruker på nett, sier Niamh Ní Bhroin, medieforsker ved Universitetet i Oslo.

Ní Bhroin deltar sammen med Elisabeth Staksrud, professor i medievitenskap ved UiO, i det europeiske forskningsprosjektet «Youth Skills».

14. juni deler de erfaringene fra denne og annen forskning på et åpent seminar på Litteraturhuset i Oslo.

Målet er å få til en samtale mellom forskere og beslutningstakere om såkalt digitalt utenforskap, og hvordan dette henger sammen med sårbarhet og digital kompetanse. Et viktig spørsmål er hva god digital kompetanse egentlig rommer.

Fornøyde unge nettbrukere

Utgangspunktet for den nye studien er at norske barn og unge bruker mest tid på nett i Europa, samtidig som de skårer høyest på hvor tilfredse de selv er med livet. Dette kom fram i undersøkelsen EU Kids online fra 2018.

I den nye analysen, som er publisert i tidsskriftet New Media & Society, ser Ní Bhroin og kollegaene nærmere på hvordan tid brukt på nett henger sammen med hvordan barn og unge selv opplever at de har det.

De ser både på hvorvidt tid brukt på nett påvirker livskvaliteten, og på hvilke faktorer som endrer forholdet mellom de to tingene. Her er hva barna bruker tid på på nett, men også sosiale forhold, som familie, skole og sosioøkonomisk status, tatt med.

Forskerne har justert for faktorer som alder og kjønn, og ser på faktorer som atferd på nett, bruk av sosiale medier og spill, men også sosiale forhold, som familie, skole og sosioøkonomisk status. Så undersøker de hvordan disse faktorene kan påvirke barns livstilfredshet – sett sammen med tiden barna bruker på nett. Dette har forskere i liten grad gjort tidligere.

Familie og skole viktigere enn antall timer

1001 barn og unge mellom 9 og 16 år ble intervjuet.

Resultatene tyder på at forhold i familien, for eksempel om man har strenge regler rundt skjermtid, eller om man bruker tid på å legge til rette for og snakke om hvordan barna bruker digitale medier, påvirker livskvalitet.

– Funnene våre tyder på at for barn og unge som har en støttende familie- og skolekontekst, er mye skjermtid positivt, heller enn negativt, for god livskvalitet, sier Ní Bhroin.

«Skjermtid» har blitt samlebegrep

Så hvordan kan det ha seg at den omstridte skjermtiden ikke er så skadelig for barn og unge, som mange frykter?

– Vi tror dette handler om at «skjermtid» ofte er brukt som et samlebegrep for det barn og unge gjør på nett. Siden bruk av digitale medier er såpass integrert i barn og unges hverdag så rommer dette egentlig ganske mye, påpeker Ní Bhroin, og utdyper:

– Digitale verktøy er blant annet brukt til kommunikasjon med venner og familie, underholdning og utdanning. Det er sannsynlig at for mye fokus på det negative, og på mulige risiko heller enn skadelige effekter, er med på å dempe fokus på den reelle tyngden av hverdagslige og positive opplevelser som barn og unge, generelt sett, har på nett.

Dette betyr også, ifølge forskerne, at det er på tide med et bredere blikk på barn og unges sårbarheter når det gjelder nettbruk.

Hva gjør barn og unge sårbare på nett?

– Fra tidligere forskning vet vi at graden av mediepåvirkning i ulike situasjoner henger sammen med flere andre ting, som personlighet, holdninger, sosiale forhold og kognitivt og følelsesmessig utviklingsnivå, sier Elisabeth Staksrud.

– Det betyr at man kan reagere ulikt på det samme innholdet.

Hun mener det er grunn til å tro at dette også gjelder for nettbruk. I Youth Skills-prosjektet er ett av målene å finne ut hva som gjør deg sårbar på nett, og hvilke ferdigheter som kan redusere slik sårbarhet.

– Får du negative erfaringer på nett, for eksempel i forbindelse med uønsket seksuell kommunikasjon, kan dette være med å redusere livskvaliteten din, forklarer hun.

– Men kanskje er det måter å håndtere dette på som kan redusere risiko for skade. Derfor trenger vi finne ut mer om slike mekanismer.

Hvem som er mest utsatt for slike opplevelser, og hvordan de kan bli mindre sårbare, er nå viktige forskningsspørsmål.

Bredere forståelse av digital kompetanse

– Én av de tingene vi håper på, er å finne ut mer om hvordan barn og unge forstår og utvikler digital kompetanse, sier Staksrud.

Men her må man sannsynligvis åpne opp måten man forstår digital kompetanse på, legger hun til.

– Det er ikke full enighet om hva digital kompetanse er, men det blir ofte forstått som tekniske ferdigheter. Vi forskere trenger å stille kritiske spørsmål rundt dette. Vi undersøker derfor dette fenomenet i bred forstand, og kanskje vil vi se at det handler om helt andre ting i tillegg, som for eksempel sosial kompetanse og psykisk motstandsdyktighet.