Eksamen avlyst, igjen?

I denne episoden av podkastserien Læring tar utdanningsforsker Sverre Tveit ved Institutt for pedagogikk og fungerende rektor Marianne Tangen Bråthen ved Bjørnholt videregående skole selveste eksamen opp til vurdering.

Sverre Tveit er postdoktor ved Institutt for pedagogikk og en av flere forskere i UiO:Norden-prosjektet Den nordiske utdanningsmodellen (NordEd) ledet av professor Inga Bostad. Han forsker på reformer av vurderingsordninger i de skandinaviske landene, et felt han har jobbet med i tjue år.

– Det er flere grunner til at det nå er ekstra forventinger knyttet til eksamen. Vi vet ikke sikkert om regjeringen følger Udir sin anbefaling om avlysning, vi har ventet i to år på at elevene skal få vise sin kompetanse etter opplæring med ny læreplan, og den nye regjeringen har signalisert at de ønsker å se på nye former for vurdering, forteller Tveit.

Sverre satt i den såkalte Eksamensgruppa, en ekspertgruppe som ble bedt om å vurdere eksamen og vurderingsformer i lys av ny læreplan og digitalisering. Sverre har nå også tatt initiativ til at enheten FIKS har satt eksamen på agendaen på flere arrangement i perioden 7.-11. februar.

Lytt til elevene

– Jeg har stor forståelse for elevenes krav om å avlyse eksamen, og det er vanskelig å ikke være enig. Begrunnelsen som ble gitt for å avlyse de to foregående årene står enda sterkere denne våren. Men, å avlyse eksamen har også en kostnad, sier skoleleder Marianne Tangen Bråthen.

Marianne er fungerende rektor ved Bjørnholt videregående skole på Bjørnholt, øst i Oslo. Dette er den eneste videregående skolen i Søndre Nordstrand, en av bydelene i Oslo som har vært hardest ramma av pandemien og der skolene har vært mest nedstengt.

Hvorfor har vi eksamen?

– Eksamen sier noe om hva som regnes som sentrale ferdigheter og kompetanser i fagene, og hvordan deler av dette kan vurderes. Eksamen er også en kilde til informasjon om hvordan andre lærere enn faglærer vurderer våre elever i en gitt sammenheng, sier Bråthen.

Eksamen og sluttvurdering i norsk skole har lange tradisjoner og har vært ganske uendret de siste tiårene. Den formelle definisjon på eksamen handler om at den skal måle elevenes kompetanse ved avslutning av opplæring. Sammen med lærernes standpunktvurderinger danner eksamen grunnlag for inntak til videregående opplæring, opptak til høyere utdanning og til arbeidslivet. At det er eksterne lærere som vurderer måloppnåelsen, skiller eksamen fra standpunkt.

– Men formålsbeskrivelsen i vurderingsforskriften gir ikke egentlig svar på hvorfor vi har eksamen, eller hvorfor vi gjør det på akkurat den måten vi gjør. En av de viktigste anbefalingene fra eksamensgruppa var at myndighetene måtte gripe fatt i nettopp formålet med eksamen, forteller Sverre.

Eksamensgruppas anbefalinger

I tillegg til å løfte frem behovet for en tydeligere definisjon av formålet, kom eksamensgruppe med en rekke anbefalinger knyttet til blant annet forberedelsestid, tverrfaglige eksamener og prøving av kompetanse.

– Institusjoner med lange tradisjoner kan være vanskelig å endre. Jeg tror vi må ha minst to tanker i hodet samtidig når det nå for tredje gang ropes på avlysning av eksamen. Vi må forstå at situasjonen er ekstraordinær, men samtidig gir dette nye noen muligheter, sier Sverre.

Les hele rapporten fra eksamensgruppa her: Vurderinger og anbefalinger om fremtidens eksamen (udir.no)

Ønsker å prøve ut nye eksamensformer

– Dersom Kunnskapsdepartementet følger Udir sin anbefaling om å avlyse eksamen, har vi en gyllen anledning til å prøve ut nye eksamensformer, sier Marianne og forsetter:

– En spennende mulighet hadde vært å prøve ut tverrfaglig muntlig praktisk eksamen på VG3 studieforberedende. Vi kunne kjørt det som en pilot, uten at det ble en egen karakter på vitnemålet. Da ville skolene, elevene og myndighetene fått en spennende erfaring med en eksamensform som det kan virke radikalt å innføre fra ett år til ett annet. Et eksempel på hvordan dette kan se ut kan være å ta to fellesfag og et programfag, der eleven kan velge hva som er styringsfag. La oss si at det er norsk, historie og psykologi, for enkelthetsskyld.

– Etter min mening vil et slikt forsøk være en måte å ta fagfornyelsen på alvor. Da vil vi starte jobben med å finne nye metoder som egner seg bedre til å vurdere de kompetansene som læreplanen legger opp til at vi skal jobbe med på skolene, sier skolelederen.

–Vi må finne gode løsninger for elever som ikke har fått prøvd seg på eksamen

– Hvis vi skal teste ut en type tverrfaglige prøve i nye fag slik som Marianne skisserer, er det mye lettere å gjøre forsøk innenfor standpunktordningen. Her kan vi se til yrkesfagene som har erfaring med denne typen ordninger. Vi kan også hente inspirasjon fra Sverige, der de sentralt utarbeider oppgaver som inngår i standpunktkarakter, sier Sverre.

– Det er viktig å huske på at det finnes ikke en rettferdig vurdering. Pandemi eller ei, det vil alltid variere hvordan man vurderer kompetanse. Men mange av årets avgangselever har hatt et veldig annerledes utdanningsløp, understreker Tveit.

Eksamen engasjerer

Arbeidet i eksamensgruppa er avsluttet, men medlemmene der og resten av skole-Norge er spente på hva som skjer med fornying av eksamen i skolen.

– Det er tydelig at interessen for eksamen er stor. Neste uke har vi et samarbeid med FIKS der vi nå har 700 påmeldte til webinar og 70 til faglig frokost. Tema er fornying av eksamen i skolen, forteller Sverre.

Er du interessert i å lese mer om kommende arrangement, trykk her: Arrangementer - FIKS - Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (uio.no)

----------

Programleder: Monica Bjermeland
Produsent: Shane Colvin
Research: Monica Bjermeland og Kjersti Havenstrøm