Én bestemt egenskap gjør gutter best i fotball

– For de beste av de beste er lidenskapen den absolutt største faktoren. Den er selve nøkkelen til suksess, slår professor Hermundur Sigmundsson fast. Han arbeider ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Forskere ved blant annet NTNU har tatt for seg en gruppe dyktige, mannlige fotballspillere for å se hva som avgjør hvem av dem som blir aller, aller best.

Én bestemt egenskap skiller seg altså ut: Evnen til å brenne for fotballen.

Sogndal og regionlaget

Deltakerne i undersøkelsen var spillerne på Sogndals elitelag og regionlaget til Sogn og Fjordanes gutter 14-15 år. Alle disse spillerne holder altså et høyt fotballfaglig nivå.

Men forskerne fikk hjelp av en trenergruppe for å plukke ut de aller beste av disse dyktige fotballspillerne.

Samtidig svarte spillerne på et spørreskjema om lidenskapen sin, pågangsmotet og den positive innstillingen. Resultatene er publisert i New Ideas in Psychology.

Høyest mot lavest

25 elitespillere og 21 regionspillere for 14-15-åringer i deltok i undersøkelsen. I den eldste gruppen undersøkte forskerne de åtte høyest rangerte med de åtte lavest rangerte. I den yngste gruppen sammenlignet forskerne de syv høyest og de syv lavest rangerte.

– Vi fant ingen forskjell i pågangsmot og positiv innstilling. Men vi fant en forskjell i lidenskapen, sier professor Hermundur Sigmundsson.

Det er nok verdt å merke seg at alle spillerne var menn denne gangen. Tidligere har Sigmundsson og hans kolleger funnet at lidenskap er viktigere for menn enn for kvinner. Lidenskapen er ikke nødvendigvis like avgjørende for kvinnene.

Burn, baby, burn

Resultatene kan også være overførbare, ikke bare til andre idretter, men til helt andre felter, for eksempel skole og jobb.

Du kan altså komme deg virkelig langt også gjennom pågangsmot og en positiv innstilling. Men skal du virkelig bli aller, aller best i noe, gjelder det å finne det du brenner for.

– Dette er meget viktige funn, sier professor Sigmundsson.

Dette stemmer også overens med tidligere funn fra professor Sigmundsson og folk han har samarbeidet med. Sigmundsson samarbeidet denne gangen med kolleger ved NTNU, Háskóli Íslands, Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger.