Hvilke utfordringer møter den som satser på både toppidrett og utdannelse? Forskere har spurt idrettsutøvere som prøver å greie begge deler.

Noen satser hardt for å bli skikkelig god i en idrett. Men det kan være smart å ha en reserveplan. Én dag vil karrieren antakelig ta slutt, uansett hvor god du er. Da er det smart om du har skaffet deg en utdannelse også.

– Vi har sett på hvordan ambisiøse, norske fotballspillere opplever fordeler og ulemper ved å kombinere skole og idrett, sier førsteamanuensis i idrettsvitenskap Stig Arve Sæther ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

Det koster uansett. Men det er ikke ett fett hvilken videregående skole du går på om du ønsker å kombinere idretten din med skolegang. Det er nok uansett lurt å velge en skole som er vennlig innstilt.

– Toppidrettsgymnas og andre skoler som legger til rette for å kombinere utdannelse med idrett, tilbyr en balanse. Tilbudene er ment å gi suksess både innenfor idretten og det akademiske arbeidet, selv om en del prioriterer det første før det andre, sier førsteamanuensis Sæther.

Lettere å kombinere med toppidrett ved spesialskoler

Forskerne fra NTNU og NIH snakket med åtte fotballspillere og fem trenere fra to skoler med spisset toppidrett og to vanlige videregående skoler med idrettslinje.

Deretter analyserte de svarene for å se om det er noen forskjell på tilbudet ved spisset toppidrett-skolene og idrettslinjeskoler som er vennlig innstilt til å kombinere.

De fant noen forskjeller.

– I spisset toppidrett-programmene er skolen og idrettsklubbene tett integrert med hverandre. Dette gir trenerne og utøverne muligheten for å planlegge og håndtere den totale arbeidsmengden lettere. Det kan gi en bedre utvikling innenfor begge områder, sier Sæther.

De som går ved spisset toppidrett-skoler, får en tilsynelatende lettere hverdag enn dem som går på skoler med vanlig idrettslinje. Men det er ikke bare ulemper ved å gå på en annen av de idrettsvennlige skolene heller.

Mer selvstendighet utenfor spesialskolene

– Spillere som går på de mindre strukturerte, men likevel idrettsvennlige programmene, er mer bekymret for den totale arbeidsmengden som kombinasjonen gir. Men de får også mer ansvar for å ta beslutninger som angår dem, sier førsteamanuensis Sæther.

De ulike miljøene tilbyr ulike fordeler, risiko og utviklingsmuligheter for den som vil kombinere studier med idrett på høyt nivå.

Det økte ansvaret betyr altså mer selvbestemmelse for den som ønsker det. Men samtidig øker risikoen for skader på grunn av overtrening.

– Resultatene våre viser hvordan de ulike miljøene tilbyr ulike fordeler, risiko og utviklingsmuligheter for den som vil kombinere studier med idrett på høyt nivå, sier Sæther.

Opptak knyttet til tidlige prestasjoner

Grunnlaget for opptak på spisset toppidrett er ofte knyttet til idrettslige prestasjoner og klubbtilhørighet. Derfor kan utøvernes prestasjoner i en relativ ung alder innvirke på graden av tilrettelegging de får i videregående skole.

Men forskning viser at prestasjoner i ung alder ikke nødvendigvis er en god indikator på prestasjoner på seniornivå.

Stig Arve Sæther. Foto: NTNU

– Dette kan fort bli en ekstra utfordring.  Enkelte utøvere kan få mindre tilrettelegging sammenlignet med andre, selv om forskjellen i ferdighetsnivået, og grunnlaget for skoletilbud, ikke nødvendigvis er veldig stort, avslutter Sæther.