Nå kommer de ukrainske elevene

Olena Iamroz er ukrainsk og utdannet lærer fra Ukraina. De siste ti årene har hun bodd og studert i Norge, hvor hun blant annet har undervist innvandrere i norsk. Nå tar hun doktorgrad ved Høgskolen i Innlandet hvor hun forsker på opplæringsmodeller for nyankomne elever med kort botid i Norge.

I forskningsarbeidet har hun møtt flyktninger fra mange land. Nå kommer en ny, stor flyktninggruppe: Kvinner og barn på flukt fra Russlands grusomme krig i Ukraina.

– Det er et sjokk. Plutselig er det mennesker fra mitt eget land som kommer som flyktninger, sier Olena Iamroz.

Livet snudd på hodet

Hun har selv møtt flere av ukrainerne som til nå har kommet hit til landet.

Som pedagog tror Iamroz det er viktig at barna raskt får et mest mulig normalt liv i skole og barnehage.

– De har fått livet snudd på hodet på få uker, og noen har opplevd grusomme ting. Det er viktig for deres mentale helse at de får rutiner og stabilitet.

Nesten alle norske kommuner har nå meldt seg villig til å ta imot flyktninger. Barna skal få skoleplass innen fire uker, enten sammen med norske elever i nærskolen eller i en mottaksklasse.

– Vi vet ikke hvor lenge dette vil vare. Vi vet heller ikke hvor mange som kommer til å reise tilbake når krigen er over. Det er viktig at de får fortsette med de vanlige skolefagene i tillegg til å lære norsk, sier Olena Iamroz.

Faglig sterke elever

Flyktninger fra Ukraina har et helt annet skolefaglig utgangspunkt enn flyktninger fra for eksempel Syria eller Afghanistan. De har ikke hatt lengre avbrudd i skolegangen slik som barn som har vært på flukt i lengre tid.

I Ukraina begynner barna på skolen når de er 6 eller 7 år og de går vanligvis på skolen i 12 år,

– Skolesystemet ligner på det norske, og mange har nok et minst like godt grunnlag som norske barn i flere fag. De har lært det kyrilliske alfabetet, men engelskundervisning gjør at de også har kjennskap til alfabetet vi bruker her i Norge.

Barna lærer engelsk allerede fra første klasse, men hun tror likevel de ikke snakker språket like lett som norske barn.

Hun tror morsmålsundervisning og to-språklige lærere er en nøkkel for at de skal kunne fortsette skolegangen mens de lærer norsk.

– Eldre barn og ungdommer vil måtte lære norsk først, mens de yngste barna kanskje vil ha lettere for å klare seg i en norsk skoleklasse med støtte fra morsmålslærere.

Tospråklig støtte

Gunhild Tveit Randen, førsteamanuensis i Nordisk språkvitenskap ved Høgskolen i Innlandet, er også opptatt av at kommunene nå må sørge for å skaffe tospråklige lærere og å tilby morsmålsundervisning og tospråklig fagopplæring.

– Dette både for å støtte norskopplæringen og for å gi elevene muligheten til å videreutvikle kunnskapen i andre fag samtidig som de lærer norsk, sier forskeren.

Hun har forsket i mange på andrespråkslæring og flerspråklig opplæring.

Morsmålsstøtte kan være viktig av flere grunner, sier hun:

– Tospråklige lærere, tolker og andre ressurser rundt de nyankomne kan fungere som en bro mellom skolen og familiene. De kjenner kulturkonteksten og kan bidra til å oppklare misforståelser, sier Randen.

Undervisning på russisk?

Det kan riktignok bli en utfordring å finne nok ukrainsk-språklige lærere, tror Randen. Hun tror derfor det også kan bli nødvendig å bruke russiskspråklige lærere.

Ukrainsk og russisk er begge øst-slaviske språk, og de ligner på hverandre på samme måte som norsk og svensk. Dessuten har nær en tredel av befolkningen i Ukraina russisk som sitt førstespråk.

– Barna som kommer fra sør og øst har ofte russisk som hjemmespråk, og jeg tror disse vil ha større utbytte av russiskspråklig støtte enn ingen språkstøtte, som fort kan bli alternativet, sier Gunhild Tveit Randen.

Den voksne generasjonen ukrainere forstår også russisk, slik at dette kan være et alternativ å bruke i skole-hjemsamarbeidet med foreldre som ikke behersker engelsk.

Olena Iamroz synes ikke det er en god idé med undervisning på russisk.

– Det blir feil. Ukrainsk er offisielt språk i Ukraina og undervisningen foregår på ukrainsk i hele landet. I tillegg kan ikke alle barna russisk og det blir vanskelig for noen i den politiske situasjonen vi er nå. Selv om noen av flyktningbarna nok har russisk som sitt morsmål, har alle lært ukrainsk på skolen.

Hun mener det kan oppleves vanskelig for mange, kort tid etter at de har rømt fra russisk aggresjon i hjemlandet. Hun har mer tro på at digital undervisning kan brukes der hvor det ikke er mulig å skaffe lærere.

– Ha blikk for hva de kan

Flyktningene fra Ukraina kommer fra en kultur som er ganske lik den norske. Men mye av forskningen som er gjort på mangfold i klasserommet vil være relevant også for denne gruppa, mener pedagogikkprofessor Thor-André Skrefsrud ved Høgskolen i Innlandet.

– For læreren handler det om å ha blikk for hvilken elevgruppe man har i klassen og møte behovene deres.

Istedenfor å fokusere på angivelige mangler de nyankomne elevene og familiene deres har, må lærerne finne ut hvilke kunnskaper og ferdigheter de kommer med.

– Elevene må ikke oppleve at de kommer til den norske skolen med blanke ark. De kan noe, og har med seg noe verdifullt. Det handler om å trekke linjer mellom elevenes ulike livsverdener, sammenligne det elevene kjenner og vet fra før med den norske skolehverdagen, sier Skrefsrud

Noen av elevene som nå kommer til norske skoler har opplevd krig på nært hold, de har opplevd at de voksne rundt dem er redde og de fleste har opplevd at faren deres måtte bli igjen for å bidra i krigen.

– Dette vil påvirke deres evne til å konsentrere seg om skole og læring. Mange vil også ha behov for ekstra oppfølging, sier professoren ved Høgskolen i Innlandet.