Slik kan ungdomsskoleelever oppleve skolen mindre stressende

I Norge har det vært tradisjon for å tenke at estetisk aktivitet er en del av allmenndanningen, noe alle elever skal lære og utvikle seg gjennom.

Estetisk aktivitet er sansebaserte uttrykksformer. Det kan for eksempel være rollespill, tegning, kunst, lage film, uttrykke seg gjennom lyd og bevegelse.

Estetiske fag har derfor vært obligatorisk i grunnskolelærerutdanningen helt frem til 2003. Da ble det valgfritt for lærerstudentene å ha en estetisk fordypning. Dette gjorde at langt færre studenter velger estetiske fag og får kunnskaper om estetiske læringsprosesser.

– Konsekvensen kan være at lærere mangler kunnskap om betydningen av emosjonelle og kroppslige aspekter ved undervisning og læring. Det bidrar til mangelfull forståelse av det komplekse ved all undervisning og læring, forklarer doktorgradsstipendiat Hanne Alterhaug ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU.

Ikke systematisk integrert nå

– Estetiske læringsprosesser er ikke systematisk integrert i grunnskolelærerutdanningene. Det kan gjøre at mange lærere utdannes uten tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til kreative og estetiske læringsprosesser.

Når de øver til vanlige prøver i fagene norsk, matematikk og samfunnsfag, er resultatene motivasjonskraften. De blir opptatt av å ikke mislykkes, noe de opplever som stressende.

Til tross for dette er estetiske uttrykksformer nevnt i alle læreplanene for den norske grunnskolen. Der er det også snakk om danning av hele mennesket. Det vil si at skolen skal ivareta det kognitive, kroppslige og emosjonelle.

Alterhaug står bak et forskningsprosjekt som ble gjennomført med 159 elever på 9. og 10. trinn. De gjennomførte tre caser med estetiske uttrykksformer i fagene samfunnsfag, matematikk og norsk. I tillegg til video og observasjonsnotater, består datamaterialet av kvalitative intervjuer med tre lærere og 28 elever.

Lærte, forsto og husket mer

Alterhaug har gjennomført tre caser i samfunnsfag, norsk og matematikk på 9. og 10. trinn.

• I samfunnsfag fikk elevene oppleve og lage estetiske uttrykk fra en gitt sammenheng i 1. verdenskrig.
• Elevene fikk omskrive og dramatisere et utdrag fra Peer Gynt i norsktimene.
• I matematikk fikk elevene utvikle et geometrisk mønster som var inspirert av mønstrene i slottet Alhambra i Granada i Spania.

Da Alterhaug analyserte datamaterialet, ble det tydelig at fravær av stress var et overordnet tema. Elevene opplevde mer glede og mindre stress sammenlignet med det de kaller «vanlige skolemetoder». Det gjelder for eksempel lesing, skriving, muntlige presentasjoner og skriftlige prøver.

Det var en gjenganger at elevene beskrev opplegget som gøy, lystbetont og spennende.

Når de øver til vanlige prøver i fagene norsk, matematikk og samfunnsfag, er resultatene motivasjonskraften. Da blir de opptatt av å ikke mislykkes, noe de opplever som stressende.

I motsetning til dette følte elevene mer glede ved å jobbe med estetiske uttrykksformer. De glemte tid og sted mens de var i arbeidet.

En av informantene forteller:

«Ja, ofte når… jeg satt og jobbet med dette prosjektet, så glemte jeg nesten av det var et prosjekt, at det var på en måte skole. Det var litt mer sånn der at jeg hadde lyst til å jobbe med det.»

Gøy, lystbetont og spennende

Det var en gjenganger at elevene beskrev opplegget som gøy, lystbetont og spennende. Elevene følte at de kunne delta på egne premisser, ta i bruk egne erfaringer og at de opplevde mindre frykt for å gjøre feil. De kunne til en viss grad glemme at arbeidene til slutt skulle vurderes av en lærer.

– Elevene kan oppleve en tilstedeværelse i øyeblikket og det at skapende aktivitet gir rom for selvbestemmelse når de engasjeres i estetisk aktivitet, forklarer Alterhaug.

– Estetisk aktivitet bringer sammen kroppslige, kognitive og emosjonelle erfaringer. Dette kan gi en sterkere opplevelses-intensitet i undervisningen. Det kan bidra til at stress-elementet blir mindre fremtredende. Dette er også i tråd med tidligere forskning.

– Min studie antyder at estetiske uttrykksformer i undervisningen kan være fruktbare i et mangfolds- og inkluderingsperspektiv.

Til tross for at arbeidsmetoden opplevdes som mindre stressende og mer lystbetont, satt ikke elevene igjen med erfaringer av at det var enklere arbeid. Tvert imot opplevde de at disse arbeidsmetodene krevde mer av dem, siden de selv måtte velge hvordan oppgavene skulle løses, og at de måtte ta i bruk ulike sider ved seg selv.

Selv om dette til en viss grad kunne innebære å trå ut av komfortsonen, opplevde elevene likevel at de lærte, forsto og husket mer av stoffet de gikk gjennom.

– Når de opplever og arbeider med estetiske uttrykksformer i de teoretiske fagene, forteller de at det kan være utfordrende og arbeidskrevende. De er fortsatt opptatt av faglige resultater, men de karakteriserer ikke dette som stress, sier Alterhaug.

Inkluderer flere elever

Elevene opplevde at å arbeide med estetiske uttrykksformer, ga en glede av å ha skapt noe selv, et utrykk for det de har lært. Det ble til noe som de var stolte av, ville vise frem og fortelle om.

Slik en elev beskriver:

«Men prosjektet her, når du faktisk har laget noe, så kan jeg si sånn: «Jeg blir stolt fordi jeg klarte det», og jeg vil fortelle det videre, ikke sant? Og da lærer man jo mer av det, så jeg tror det blir på en måte litt sånn at man har gjort noe, og da kan man fortelle det videre – at man har skapt noe.»

Alterhaug legger vekt på at estetiske uttrykksformer skaper større rom for mangfold i klasserommet. Dette er spesielt interessant i lys av at stadig flere elever faller utenfor den ordinære opplæringen i grunnskolen.

I de siste 20 årene har skolen vært preget av en utbytte- og resultatorientert utdanningsfilosofi, der skolen i stor grad betraktes som en investering i global økonomisk konkurranse.

– Min studie antyder at estetiske uttrykksformer i undervisningen kan være fruktbare i et mangfolds- og inkluderingsperspektiv. Dette fordi estetiske uttrykksformer er mer åpne for at eleven kan ta med egne interesser, evner og kultur.

På den måten tar estetiske uttrykksformer høyde for at mennesker er forskjellige. Det gir muligheter for at dette kan brukes som en ressurs i undervisningen, forklarer Alterhaug.

Forskerens råd til læreren

I de siste 20 årene har skolen vært preget av en utbytte- og resultatorientert utdanningsfilosofi. Der betraktes skolen i stor grad som en investering i global økonomisk konkurranse.

Det kan gi mer ensretting og standardisering av undervisningen, og at de prosessene elevene deltar i får mindre verdi.

Til tross for dette håper Alterhaug at lærere ser mulighetene som ligger i Fagfornyelsen. Denne har færre kompetansemål og åpner opp for at fruktbare læringsprosesser kan få større plass. Dette kan gi mer rom for å integrere estetiske uttrykksformer også i teoretiske fag.

– Et sentralt prinsipp i norsk skole er å utdanne hele mennesket. Det innebærer også å ivareta emosjonelle, kroppslige og kognitive aspekter i planlegging og gjennomføring av undervisning. Studien kan bidra til å skape refleksjon og diskusjon blant ungdomsskolelærere om betydningen av det estetiske i alle fag. Den kan kanskje gi inspirasjon til å inkludere estetiske uttrykksformer i egen undervisning, sier Alterhaug.

Forskningen er gjennomført i forbindelse med Alterhaugs doktorgradsprosjekt om estetisk opplevelse og utfoldelse på ungdomstrinnet. Hun er tilknyttet forskningsgruppen BULKIS (Barn og unges livskvalitet i skolen) ved Institutt for lærerutdanning, NTNU.

Kilde:

Alterhaug, Hanne. (2021) Fordypning, frihet og fravær av stress. Erfaringer med estetiske uttrykksformer i teoretiske fag på ungdomstrinnet. Acta Didactica Norden (ADNO). vol. 15(2).