– Karakterer må ikke innføres for tidlig

Elever på barneskolen skal kun få vurdering uten karakterer.

I Norge er dette lovfestet i Opplæringsloven, loven som gjelder grunnskole og videregående opplæring. Der står det at tallkarakterer først skal innføres på ungdomstrinnet.

Til tross for dette, gir noen lærere elevene karakterer i 7. trinn, i den tro at det gjør overgangen til ungdomstrinnet lettere. Dette kom frem i en norsk intervjustudie der elever fortalte at noen lærere tilbød dem tallkarakterer på 7. trinn.

Hvilken effekt har egentlig det?

– Studier viser at karaktersetting i 7. trinn samlet sett kan ha en negativ effekt på elevenes overgangsopplevelse, og ikke minst på deres framtidige faglige prestasjoner. Derfor er det både riktig og viktig at Opplæringsloven slår fast at vurdering på barnetrinnet skal foregå uten bruk av karakter, sier Gro Marte Strand. Hun er forsker ved Institutt for lærerutdanning på NTNU.

Strand står bak en undersøkelse der elever, foreldre, lærere og skoleledere forteller om sine opplevelser og perspektiver på overgangen fra barne- til ungdomsskolen. Undersøkelsen baserer seg på kvalitative studier og litteraturstudier.

Hun har blant annet funnet ut at innføringen av karakterer sannsynligvis skaper større utfordringer for elevene i den norske skolen, enn hos andre land vi kan sammenligne oss med.

Gruer seg til ungdomstrinnet

Strand oppdaget at flere elever gruet seg til å begynne på ungdomstrinnet, og mange var spesielt spente på å få tallkarakterer.

Det gjaldt spesielt de som ikke fikk så gode karakterer som de håpet på da de fikk tilbud om å prøve den vurderingsformen i 7. trinn.

Mange hadde inntrykk av at ungdomstrinnet kom til å bli «supervanskelig» og at de måtte kunne alt allerede fra første skoledag. Dette kan komme av at elevene kom fra barneskoler der lærerne var med på å opprettholde negative myter om ungdomstrinnet.

En av lærerne på ungdomstrinnet forteller:

Jeg tror det er det som gjør at mange gruer seg til ungdomsskolen. At det i 7. trinn har vært gitt et tonn med lekser, og så kan lærerne si at «ja, nå må dere følge med og skjerpe dere, fordi at på ungdomsskolen, hjelpe meg, der er det karakterer».

Og når elevene våre begynte på ungdomsskolen, de snakka så mye om det her med karakterer fra dag en. Og da blir jeg litt sånn «hvor har dere fått dette fra, hvilken påvirkning er det som gjør at dere er så opptatt av det?»

Lærere må fremsnakke ungdomstrinnet

Strand poengterer at lærerne på 7. trinn bør fremsnakke ungdomstrinnet og forberede elevene på hva som faktisk venter dem.

I stedet for å skremme elevene, bør barneskolen ha i oppgave å berolige elevene for overgangen til ungdomstrinnet. De skal gjøre elevene trygge på at det er noe de kommer til å mestre.

På den måten kan elevene oppleve større sammenheng mellom trinnene. Det vil være positivt for elevenes læringslyst, som er viktig å beholde på ungdomstrinnet. Internasjonale studier viser at elevenes mestringsfølelse og motivasjon kan synke rett etter de har startet på ungdomstrinnet.

Strand ser en sammenheng mellom elevenes motivasjon og hvilket fokus ungdomstrinnet i starten, har på prestasjoner og innsats.

Før elevene i 8. trinn møter vurderingssituasjoner, må de få tid til å bli kjent med klassen, skolens rutiner og forventninger. Det kan bidra positivt til elevenes mestring, motivasjon og måloppnåelse på sikt.

For å få til dette må lærerne på ungdomstrinnet kjenne godt til barneskolene elevene kommer fra. Men i dag har skolene og kommunene ingen lovfestet plikt for samarbeid mellom barne- og ungdomstrinnet.

Må innføre plikt om samarbeid

Overgangen mellom barnehage og 1. trinn er nevnt i offentlige plandokumenter fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Der har barnehagen og skolen en lovfestet plikt til å samarbeide for å gjøre overgangen best mulig.

I høringsutkastet for ny opplæringslov ligger det an til at det blir en tilsvarende plikt for samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring. Dette skal gjelde fra skolestart 2024. Derimot skisseres det at en slik samarbeidsplikt sannsynligvis ikke innføres mellom barneskole og ungdomstrinnet.

– Studier viser at overgangen til ungdomstrinnet kan være vel så krevende som andre overganger i skoleløpet. Noen kan si at det er sannsynlig at barne- og ungdomstrinnet uansett samarbeider, fordi de som regel har samme skoleeier, men så enkelt er det ikke, forteller Strand.

Strand tror at det er nødvendig å innføre en plikt til samarbeid, siden det kan bidra til å heve kvaliteten på overgangspraksisene i de ulike kommunene.

– Det aller viktigste lærerne kan gjøre, er å samarbeide tett og systematisk slik at de er godt kjent med hverandres skoler og praksiser, sier Strand.

Stresser med karakterer

Mange av ungdomsskoleelevene fortalte at de slet seg helt ut for å få karakter 5 og 6.

De visste at det egentlig var nok å gjøre sitt beste, og at de skulle fokusere på å utvikle seg i eget tempo, men de kjente på et press, spesielt fra medelevene.

En elev på slutten av 10. trinn forteller til Strand:

«Jeg har merket at den innsatsen jeg har lagt ned i skolearbeidet, har preget ungdomsårene mine mye, mest på det negative. Jeg har blitt veldig sliten, og det har preget meg mye psykisk.»

Strand poengterer at en slik uheldig prestasjonsorientert lærings- og elevkultur kan komme av at elevene blir opptatt av karakterer allerede på barnetrinnet, og allerede har etablert en forventing.

– Vi vet at hvis de voksne gir mye oppmerksomhet til selve tallkarakteren, heller enn til elevens læring og utvikling, kan det bidra til at elevene blir mer opptatt av å prestere og sammenligne seg med andre, enn å lære, sier Strand.

Strand mener at lærerne på 7. og 8. trinn må være oppmerksomme på dette, og lære elevene at det viktigste er innsats og den enkeltes fremgang, ikke karakterresultat.

Prestasjonsorientert elevkultur

Allerede fra 1. klasse må lærerne jobbe godt med vurdering og fremme en læringsorientert elevkultur. Effekten av arbeidet som gjøres da vil påvirke elevkulturen elevene har med seg videre til ungdomstrinnet.

– Hvis elevene kommer fra en barneskole der en har hatt en kultur for prestasjonsorientering, blir det mer krevende å snu dette til en positiv læringsorientert holdning når elevene kommer til ungdomstrinnet, sier Strand.

Lærerne må legge til rette for at det ikke utvikler seg en prestasjonsorientert elevkultur når elevene begynner i 8. trinn. Dette er spesielt viktig siden de møter tre nasjonale prøver allerede i løpet av de første ukene etter sommerferien.

Ved å ha færre vurderingssituasjoner første halvår av 8. trinn, så kan man unngå at elevene får en tilsvarende opplevelse som denne eleven beskriver:

«De sa jo egentlig i begynnelsen at det kommer ikke til å bli noe særlig med prøver det første halvåret. Og da tenker jeg, herregud, hvor mange prøver blir det da nå framover når det har vært så mange prøver allerede?»

Det å ha færre vurderingssituasjoner kan også bidra til at overgangen til karakterer oppleves som mykere.

– Det skyldes først og fremst at elevene gjerne møter så mye nytt når de begynner på ungdomstrinnet at mange av dem rett og slett ikke har kapasitet til å prestere faglig i denne perioden, sier Strand.

La elevene finne glede i karakterene

Opplæringsloven krever kun at det blir gitt karakterer ved halvårsvurdering og sluttvurdering. Det vil si at lærerne ikke trenger å gi karakterer på alle arbeidene elevene gjør på 8. trinn.

Halvårsvurderingene som blir gitt i 8. trinn er underveisvurderinger. I tillegg er det kun standpunkt- og eksamenskarakterene som teller som sluttvurdering, og som danner grunnlag når man skal søke seg inn på videregående skole.

Det er en stor overgang å starte på ungdomstrinnet, og det er viktig at klassen får tid til å bli kjent med hverandre og bli trygge før de må begynne å prestere. Elevene bruker gjerne et halvt år på å mestre det å gå på ungdomstrinnet.

Strand legger vekt på at karakterene må innføres på riktig måte etter at de har gått i 8. trinn en periode, og at dette er en oppgave for lærerne på ungdomstrinnet. På den måten kan elevene glede seg over å starte med karakterer og oppleve det som motiverende.

Om studien

Studien til Strand bygger på litteraturstudier og funn fra tre kvalitative delstudier der hun fulgte et kull på 165 elever gjennom overgangen fra to barneskoler til samme ungdomsskole. Totalt har ungdomsskolen 450–500 elever. Skolene tilhører samme bydel i en større by i Norge.

Strand fulgte elevene gjennom nesten fire år, fra slutten av 7. trinn til de var ferdige med 10. trinn. På den måten har hun klart å fange opp hvordan elevene har opplevd det å starte på ungdomsskolen – over tid.

Hun har gjennomført 90 intervjuer med elever, foreldre, lærere og skoleledere, og har vært til stede på foreldremøter, skolenes overførings- og planleggingsmøter, første skoleuke på 8. trinn og skoledager som ble brukt til datainnsamling.

Elevene har i tillegg skrevet brev om sine overgangsopplevelser ved tre anledninger.

Litteraturstudiene baserer seg på annen forskningsbasert litteratur (bøker, artikler, kapitler og rapporter), hovedsakelig fra vestlige engelskspråklige land siden det finnes få studier fra norsk kontekst.

Boken til Strand, «Overgangen til ungdomstrinnet», gir et kunnskapsgrunnlag for alle som er opptatt av elevenes overgangsprosesser.