Det kan være bra for noen unge å bo alene på institusjon

Barn og unge har rett til nødvendige barnevernstiltak som skal være tilpasset deres behov. I noen tilfeller vil dette bety at barnevernet bosetter barn og unge med spesielt store utfordringer alene på institusjon med voksne fagpersoner til stede på døgnvakt.

Slike tiltak kalles «enetiltak» og «alenetiltak», og er institusjonstilbud som er bygget opp rundt ett barn eller ungdom. Dette kan begrunnes i at det er det beste for barnet selv, ansatte eller andre barn.

Nå har NOVA undersøkt hvordan disse tiltakene virker.

Trives med å bo alene

− Det offentlige ordskiftet kan gi inntrykk av at ungdom som bor på ene- og alenetiltak er isolerte og mistrives i stor grad. Det stemmer ikke helt overens med hva ungdommene selv forteller, sier Tonje Gundersen, prosjektleder og hovedforfatter av rapporten: Enetiltak og alenetiltak i barnevernet. Et nødvendig tiltak til barn og ungdom.

Isolasjon av unge er alvorlig, og kan bryte med menneskerettighetene og barnekonvensjonen. Studien viser imidlertid at de unge som har blitt intervjuet, er sammen med andre jevnaldrende utenfor institusjonen og ikke opplever isolasjon.

Forskerne kan ikke utelukke skjevheter i utvalget med tanke på positive erfaringer med å bo alene. Derfor er studien supplert med materiale fra statsforvaltere og fylkesnemnder, i tillegg til to surveyundersøkelser om enetiltak og alenetiltak.

Siste utvei

Ansatte i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) forteller at barn og unge som bor i ene- eller alenetiltak gjerne har opplevd vold, traumer eller omsorgssvikt. Enetiltak beskrives ofte som en «siste utvei», hvor alle andre hjelpetiltak i barnevernet er forsøkt.

Forskerne konkluderer med at barn og unge med komplekse behov kan ha nytte av å bo alene i institusjon. Samtidig påpeker de at selv om deres rapport ikke avdekker kritikkverdige forhold, er området sårbart for at barn og unge på slike institusjoner kan utsettes for menneskerettsbrudd under barnevernets omsorg.

Vi mangler systemer som fanger opp barna i ene- og alenetiltakene. – Tonje Gundersen

Har ikke oversikt

− Det synes å mangle systemer som fanger opp barna i ene- og alenetiltakene. For å avdekke om de utsettes for menneskerettsbrudd, er det en grunnleggende forutsetning at statlige barnevernsmyndigheter til enhver tid har oversikt over barn og unge som bor alene, hvor lenge de har bodd slik, og hvilke restriksjoner de underlegges, sier Gundersen.

Uten rettslig regulering

Jurist og medforfatter Merete Havre ved Fakultet for samfunnsvitenskap, OsloMet, har foretatt en rettslig analyse av barnevernslovens regler og system.

Det finnes i dag ingen lovregler som bestemmer når, og hvor lenge barn kan bo alene i institusjon. – Merete Havre

− Det finnes i dag ingen lovregler som bestemmer når, og hvor lenge barn kan bo alene i institusjon, forteller Havre. Hun fremhever at tiltaksformen mangler rettssikkerhet i alle ledd og at dette er problematisk.

Ordningen er sårbar for brudd på menneskerettighetene

Ifølge forskerne kan manglende lovregulering, og manglende rettssikkerhetsgarantier føre til krenkelser både av barns rett til beskyttede og utviklingsfremmende tiltak etter FNs barnekonvensjon.

Det kan også kunne føre til at det gripes inn sterkere i barns rettigheter enn det som er tillatt etter den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Selv om ingen av barna forskerne har intervjuet ser ut til å ha blitt utsatt for menneskerettsbrudd, er særlig risikoen for at barn og unge blir isolert fra jevnaldrende en faktor som trekkes frem.

− Staten har en aktiv plikt til å hindre menneskerettsbrudd, og i rapporten fremheves det flere viktige tiltak for å oppfylle de menneskerettslige forpliktelsene, sier Gundersen.

For mange flyttinger

− Uten lovgivning ser det ut til at det utvikler seg en praksis hvor ene- og alenetiltak blir siste utvei etter at mange tiltak er prøvd ut. Dette kan føre til mange flyttinger, og at unge testes ut i situasjoner de kanskje ikke takler, forteller Gundersen.

− Barn og unge som er aktuelle for ene- og alenetiltak er de som kan ha størst behov for forutsigbarhet, legger hun til.

Nyttige tiltak ved store og komplekse utfordringer

Studien konkluderer med at noen grupper barn og unge med spesielt store og komplekse utfordringer og behov vil ha nytte av å bo i ene- eller alenetiltak.

Ene- og alenetiltak bør ikke sees på som en siste utvei, men heller være en del av tiltaksapparatet i barnevernet for barn og unge som har behov for det. – Tonje Gundersen

Forskerne antyder at slike tiltak kan være gode for barn og unge hvis de organiseres på måter som gir trygghet for ungdommene og gode faglige rammer for de ansatte, og dersom tiltaksformen reguleres rettslig.

− Ene- og alenetiltak bør ikke sees på som en siste utvei, men heller være en del av tiltaksapparatet i barnevernet for barn og unge som har behov for det. I tillegg må det finnes regler som sikrer rettighetene deres, sier Gundersen.

Om studien

OsloMet – storbyuniversitetet ved NOVA, AFI og Institutt for sosialfag har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gjennomført den første store norske studien om enetiltak og barn som bor alene uten andre barn på institusjon utover 6 uker, det vil si alenetiltak.

Enetiltak er et institusjonstilbud som er bygget opp rundt ett barn, hvor det er bestemt at barnet skal bo alene, og hvor institusjonen eller avdelingen bare er godkjent for ett barn.

Forskerne har gjort analyser av 101 tilsynsrapporter fra Statsforvalterne og 29 saker fra fylkesnemndene (nå barneverns- og helsenemnda). Det er gjennomført spørreundersøkelser og intervjuer med ledere og ansatte i statlig og kommunalt barnevern, samarbeidspartnere og ungdom som bor i ene- og alenetiltak.

Les mer om prosjektet.