I et nytt notat undersøker NIFU-forskere hvordan ressurser disponeres og grupper organiseres i grunnskolen.

Frem til og med skoleåret 2002/2003 ble klassestørrelsen i norsk grunnskole regulert gjennom klassedelingsregler i opplæringsloven. Før skolestart i 2003 ble disse reglene erstattet med en regel om pedagogisk forsvarlig størrelse på undervisningsgrupper.

Hensikten var å gi skoleeiere og skoleledere økt handlingsrom. Det har flere ganger blitt stilt spørsmål ved om kommunene, som skoleeiere, evner å bestemme riktig antall lærere per elev, og dette har ført til en bekymring for at mange skoler har klasser med for mange elever.

Basert på data fra en spørreundersøkelse til skoleledere, finner NIFU-forskerne at de gamle klassedelingsreglene i stor grad predikerer klassestørrelsen i norsk grunnskole, også i skoleåret 2021/22. Det er altså lite som tyder på at klassene i dag, i gjennomsnitt, er større enn de var rundt årtusenskiftet.

Mange skoler bruker ekstra lærer- eller assistentressurser i eksisterende klasser eller til undervisning i mindre grupper. I samsvar med fokuset på tidlig innsats og grunnleggende ferdigheter, ser det ut til at matematikk, norsk og de laveste trinnene prioriteres når ressurser skal disponeres i skolen.

NIFU Arbeidsnotat 2023:6