Lærerrommet: Mer lek i skolen, hvordan?

Episode 101: Mer lek i skolen, hvordan?

Bekymring for leken

– Leken er barnets naturlige måte å finne sin plass på sin verden på, finne ut «hvem er jeg» og «hvordan kan jeg forholde meg til verden slik at jeg får kontroll og opplever mening». Såpass stort er det, egentlig, sier professor Per Brodal professor emeritus i nevrobiologi ved Universitetet i Oslo.

Flere fagfolk er av ulike grunner bekymret for de yngste elevene når den frie leken i barnehagen byttes ut med stillesitting i et klasserom. Stadig flere er kritiske til at det har blitt mindre lek på barnas premisser i skolen – som nå er dokumentert i evalueringen av seksårsreformen. En av dem er Brodal, som er hjerneforsker.

– Hjerneforskning understøtter de grunnleggende prinsippene for hvorfor man lærer, og da blir leken åpenbar, understreker professoren.

I hans nyeste bok «Om Lek og læring i et nevroperspektiv», skrevet med lege og journalist Charlotte Lunde, gis begrensningen av barns mulighet for lek en sentral plass. Brodal mener at barn egentlig burde blitt i barnehagen et år til, med bakgrunn i hvordan leken har tapt terreng.

Episodens to andre gjester er Anne Kari Karlsen, lærer i osloskolen og trebarnsmor og barnehagelærer Ivar Sagheim. Han er en av fem overgangslærere i Lillehammer kommune, og jobber i barnehage halve året og i skolen resten av året fra 1. august. Noe av kjernen er å få mer lek i førsteklasse, og en bedre overgang for de yngste elevene.

Kompetanse på lek

– Vi merker at barn blir roligere og har en mer naturlig tilnærming til omgivelsene når de får utforske og får stimulert utforskertrangen sin og får varierte aktiviteter, sier Sagheim.

Som overgangslærer er han med på alt overgangsarbeidet som blir gjort på våren før skolestart. Når skolen skal begynne er overgangslærerne på SFO de to første ukene. Etter dette er de med i lærerteamet og i planleggingstiden til lærerne, og jobber på toppen av grunnbemanningen.
– Det er gjennom lek at læringen skjer. Hvis det er utgangspunktet har vi kommet langt, mener han.

I episoden forteller han blant annet om hvordan en vanlig dag i første klasse kan se ut når barnehagelærere med sin lekkompetanse jobber i skolen gjennom denne ordningen.

Karlsen, som selv er lærer, forteller i episoden at hun likevel har blitt overrasket når hun har fulgt egne barn til første klasse fordi leken har vært så lite prioritert. Hun skrevet flere aviskronikker om mindre lek i skolen på eget initiativ og oppfordret foresatte til å kreve mer lek i skolen på vegne av barna, og forteller om stor respons. Hun viser i episoden til fagfornyelsen og at ordet lek er tatt mer inn igjen.

– Ut fra læreplanen har vi stort rom nå til å drive mye med lek. Der kan man bli hengende litt igjen i hvordan det har vært som skole, og der tenker jeg at foreldre kan være pådrivere til å framskynde litt for egne barns skyld, mener Karlsen.

Karlsen råder foresatte til å etterspørre om skolen trenger eller har leker, og sjekke om timeplanen gir rom for lek og se på timeplanen om de rekker, og spørre etter hvor mange lærere det er. For få lærere kan gjøre det vanskelig å ta tak i dette.