Inkludering er et viktig utdanningspolitisk prinsipp som er nedfelt både i internasjonale erklæringer og konvensjoner og i styringsdokumenter som gjelder for barnehage og skole. Men hva innebærer det egentlig i praksis? Og er det mulig å skape et inkluderende læringsmiljø som passer for alle?

I niende episode av Det virker! snakker vi om inkludering med Peder Haug, professor emeritus i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, og Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet. Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims.

En historie fra gamledager

Sven Haa fra Randaberg begynte på skolen i 1984. Han hadde store briller som dekket halve ansiktet, og han hadde store utfordringer med lesing og skriving.

— Jeg husker ikke så mye selv, men faren min sier at vanskene viste seg tidlig og at hjelpen bar preg av å vente og se, sier Sven.

Det han husker best fra barneskolen er mobbing og slåsskamper.

— Jeg skilte meg veldig ut, og jeg ble ofte ropt opp til å ha ekstraundervisning. Dette skjedde i noe de kalte luftekroken. Der ble det annonsert for hele trinnet hvem som skulle ha spesialundervisning. Jeg ble som regel alltid ropt opp. De andre kalte oss for «åndas-gruppa». «Åndas» er et utrykk som kommer av ordet åndssvak, forteller Sven.

Sven Haa forteller om skolegangen sin å 80- og 90-tallet. — Det var ingen mål om at vi skulle lærte noe som helst. Jeg gikk ut av videregående med papirer som ikke hadde noen verdi i forhold til verken utdanning eller jobb, sier han. Foto: Fredrik Solli Wandem, SpedAims.

Uten mål og mening

Da Sven begynte på ungdomsskolen, lå han så langt etter i undervisningen at han ble anbefalt å fritas fra karakterer i norsk, engelsk og matte. Spesialundervisningen han fikk var fortsatt tilfeldig og usystematisk. På videregående ble det enda verre.

— Fordi jeg hadde fritak fra karakterer i flere fag, ble jeg ikke tatt med i ordinære opptak. Jeg ble plassert i en gruppe med elever som hadde helt andre utfordringer enn meg. De hadde ikke evne til å lære seg bokstavene en gang. Det var blant annet en trafikkskadet som trengte hjelp til absolutt alt i samme klasse som meg. Det var ingen mål om at vi skulle lærte noe som helst. Jeg gikk ut av videregående med papirer som ikke hadde noen verdi i forhold til verken utdanning eller jobb, sier Sven.

Ga ikke opp

I årene etter videregående klarte Sven å fullføre skolegangen sin gjennom et voksenopplæringssenter. Her ble han også utredet for dysleksi.

— Det å vite at jeg hadde dysleksi, og at jeg fikk fullført en videregående utdannelse, ga meg et helt nytt syn på meg selv. Jeg har i hvert fall fått til noe, sier han.

Lyder kjent

Professor emeritus Peder Haug har undervist og drevet med forskning innen utdanning i mange år. Han blir ikke overrasket når han hører Svens historie.

— Dette har jeg hørt før, jeg har hørt det mange ganger og jeg har hørt det nylig. Dette er ikke et eksempel fra gamledager, men noe som fortsatt foregår i dagens skole, sier han.

Haug gjester niende episode av Det virker! og sammen med Kathrin Olsen, førsteamanuensis i spesialpedagogikk ved Nord universitet, svarer han på spørsmål som:

  • Hva er egentlig inkludering?
  • Når ble inkludering innført som et begrep i spesialpedagogikken i Norge?
  • Hva er egentlig forskjellen på Inkludering og integrering?
  • Er vi gode på inkludering i norske skoler og barnehager i dag?
  • Hvordan ser et vellykket inkluderende læringsmiljø ut?
  • Hva kan stå i veien for inkludering?
  • Hvem har ansvaret for å skape et inkluderende opplæringsmiljø?
  • Hva kan vi gjøre overfor barna for å skape mer åpenhet og mangfold?
  • Hva er det viktigste som må være på plass før vi har et godt fungerende og inkluderende opplæringsmiljø?

Programleder og produsent

Fredrik Solli Wandem, kommunikasjonsrådgiver i SpedAims.