Podkast: Kunstig intelligens er lett å bruke, men vanskelig å forstå

Men først: Hva gjorde professor Sten Ludvigsen, som de siste 25 årene har jobbet med læring i digitale omgivelser, og professor Anders Mørch, som kommer fra informatikkfeltet og har jobbet med design og KI knyttet til læring like lenge, da Open AI lanserte ChatGPT? Hva tenkte de?

Ludvigsen sier han ble destabilisert faglig for første gang på lang tid. Da jula kom, pakket han dermed med seg alt han kunne finne av bøker og artikler om temaet og dro på hytta et par uker.

Mørch, på sin side, ble sittende der han var, i Forskningsparken. Og der begynte han å reflektere over verdens ed tech-historie, altså den lange utviklingen av utdanningsteknologier de siste femti årene, dens opp- og nedturer, og spekulerte i hva framtiden nå vil bringe.

ChatGPT – det nye Orakelet i Delfi?

Og i dag, snart ett år etter 30. november 2022, er vi mange som spør oss om kunstig intelligens virkelig kan løse alle verdens problemer, slik bransjen ser ut til å love.

De to forskerne er ikke helt samstemte.

– Drømmen til KI-forskere er å løse problemet vi kaller generell intelligens. Det vil si at vi mennesker kan snakke med maskiner slik vi gjør med kunnskapsrike personer, litt på samme måte som vi tenkte og gjorde for over 2000 år siden med Orakelet i Delfi, sier Anders Mørch.

– Dette har vi langt på vei klart med ChatGPT, men enn så lenge er det tekstlig kommunikasjon som er realisert. Målet er å få til det samme med muntlig kommunikasjon, og det vil nok ta litt lengre tid på grunn av ulike språk og i Norge, for eksempel, ulike dialekter, forteller han.

– Det er viktig at studentene ikke jobber kun individuelt med generativ KI.

Sten Ludvigsen er skeptisk og kritisk til selve premisset om at det kan utvikles generell menneskelig intelligens basert på det han kaller beregningsmaskiner som ChatGPT. Dette er både en fjern drøm og en uheldig visjon, ifølge mannen bak blant annet NOU-en Fremtidens skole.

– Dystopisk, om man vil bruke et slikt uttrykk. Men generativ KI kan støtte oss i mange oppgaver, vi må finne ut hvilke typer av oppgaver der den kan og bør brukes, sier han.

– En pratsom venn

Mørch og Ludvigsen var begge raske med å skaffe seg oversikt over forskningslitteraturen på feltet.

I tillegg gjennomførte de våren 2023 en studie med en gruppe bachelorstudenter ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, der målet var å se hva studentene fikk til å bruke ChatGPT til, den gang versjon 3.5, og hva de syntes var vanskelig å bruke den til faglig sett.

Dette er den første studien i sitt slag i Norge.

– Det første vi oppdaget var at ChatGPT er lett generaliserende, en pratsom venn, om du vil. Den er bare sånn passe presis og slett ikke faglig pålitelig, sier Sten Ludvigsen.

– Med andre ord: Om du ikke allerede har høy kompetanse i det fagfeltet du utforsker i snakketjenesten, må kritisk tenkning aktiveres sterkt. Derfor er det viktig at studentene ikke jobber kun individuelt med generativ KI, sier han.

– Ikke i likevekt

I podkastepisoden snakker Mørch og Ludvigsen om flere av funnene i studien samt betydningen av forkunnskap, hvorfor vi fortsatt trenger læreboka, om såkalt prompting/ledetekster og om hvordan de store språkmodellene nå utfordrer utdanningssektoren.

I tillegg gir de mange konkrete råd til studenter og lærere som ønsker å ta generativ KI mer aktivt i bruk selv og sammen med medelever og kolleger.

– Det første vi må anerkjenne før vi tar i bruk teknologien, er at vi har å gjøre med en beregningsmaskin. Den tenker ikke, gjentar Ludvigsen og understreker at ChatGPT har utløst kontrovers og skapt ubalanse i utdanningsinstitusjoner.

– Vi er ikke i likevekt i dag, og nå må alle prøve og feile på veien mot nye balanser i sine undervisningsdesign. Sammen vil vi etter hvert skape produktiv læring med støtte fra KI, sier Mørch.

Pionerarbeidet til Ludvigsen, Mørch og deres kollega Rebekka B. Wagstaffe er sammenfattet i rapporten Lett å bruke – vanskelig å forstå: Studenters samtaler og bruk av generativ KI.