Hva skal til for å lykkes med etter- og videreutdanning? En ny studie gir innsikt i resultatene av samarbeid over tid mellom forskere og lærere.

En ny studie viser at lærere er i stand til å drive undervisning som innebar betydelig bruk av støttestrukturer. Illustrasjonsfoto: Shane Colvin/UiO

En rekke studier understreker betydningen av å støtte elevenes læring gjennom det en kaller «scaffolding» eller på norsk «støttestrukturer». Dette kan for eksempel gjøres ved å gi elevene relevante strategier, modellere ved å vise eksempler på hvordan en kan jobbe i fagene og gi konkrete og tydelige tilbakemeldinger.

Tidligere studier fra det nordiske senteret for fremragende forskning QUINT – Quality in Nordic Teaching ved UiO har vist hvor vanskelig det kan være for lærere å ta i bruk disse i skolehverdagen.

En fersk artikkel skrevet av de tre skoleforskerne Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Jennifer Maria Luoto og Marte Blikstad-Balas presenterer funn fra en intervensjon der målet var å utvide lærernes bruk av støttestrukturer i norskfaget.

Bygge bedre støttestrukturer

Denne studien var en del av et videobasert utviklingsprosjekt kalt Video to Support Excellence in Teaching (VIST), gjennomført fra 2018 til 2021 i Osloskolen, og finansiert av Utdanningsetaten i Oslo.

Forskerne i VIST samarbeidet med både norsklærere og matematikklærere på ulike ungdomsskoler og videregående skoler. Lærerne fikk en innføring i hva støttestrukturer kan være i praksis i klasserommet. Når de selv forsøkte å ta i bruk støttestrukturer i klasserommet, ble undervisningen deres filmet. Så ble videoene analysert og diskutert sammen med veiledere fra VIST.

Arbeidet i VIST har vært i tråd med anbefalinger fra internasjonal forskning på bruk av video i etter- og videreutdanning av lærere. Flere studier fra en rekke fag viser at videoopptak av egen praksis kombinert med et systematisk fokus (i dette tilfellet gjennom bruk av en observasjonsmanual) kan være en givende måte å videreutvikle lærernes undervisning på.

I motsetning til mer generelle satsinger, startet VIST med å kartlegge hvordan lærerne faktisk underviser, og all videre veiledning tok utgangspunkt i dette. Dermed hadde prosjektet mulighet til å jobbe mer målrettet med profesjonsutvikling.

Eksempel på en videodiskusjon om hva som skjer i klasserommet. Foto: Astrid Roe.

Prosjektet gav resultater

Studien viste at lærere var i stand til å drive undervisning som innebar betydelig bruk av støttestrukturer når de deltok i prosjektet.

– Dette var et viktig funn for oss, sier forsker Camilla Gudmundsdatter Magnusson, spesielt fordi tidligere studier i Norge har vist at denne typen praksis sjelden forekommer naturlig.

Forskere observerte at lærerne som deltok i prosjektet, utviklet et større repertoar av støttestrukturer for å fremme elevenes læring. Det var imidlertid forskjeller mellom enkeltlærere når det gjaldt hvilke støttestrukturer de tok i bruk i egen undervisning.

Det som viste seg å være mest utfordrende for lærerne, var det forskerne kaller «modellering» og «strategiundervisning» (se faktaboks), et funn som er reflektert i annen forskning.

Camilla Gudmundsdatter Magnusson (foto: Shane Colvin/UiO)

Faglig utvikling i en krevende jobb

Studien belyste også en rekke utfordringer lærere møter når de deltar i denne typen prosjekter. Det å finne tid og ro til å gi spesifikke tilbakemeldinger i et til tider hektisk klasserom var en slik utfordring som lærere opplevde.

– Jeg prøver å være mer bevisst på å gi tilbakemeldinger som er tydelige og konkrete, sa en lærer, men det er vanskelig å innlemme fordi det ikke kommer automatisk. Når det er en hektisk skoledag, er det ikke så lett å huske på, og det kan fort bli «ja, fint» den typen tilbakemeldinger.

En annen lærer fortalte: «kartet og terrenget stemmer ikke alltid overens. Jeg har kanskje ideer om ting jeg vil iverksette, men når jeg viser dette til elevene, er de ikke lydhøre for det. De vil bare ha fakta. Så utfordringen er å motivere dem til å lytte til disse strategiene og å bruke dem.»

Uavhengig av hvilken skole de jobbet på, pekte lærerne som deltok i prosjektet, på tidspress og den ekstra belastningen det innebærer for dem å være med i et slikt prosjekt.

Lærerne måtte utfordre seg selv kognitivt ved å tenke på hvordan undervisningen deres kunne endres, og emosjonelt ved å vise fram en klasseromsdynamikk som de ikke var trygge på at utenforstående ville forstå på samme måte som dem selv.

– Vi vet at lærere møter mange hindringer når de skal delta i et faglig utviklingsprosjekt som dette, spesielt mangel på tid. Ikke minst ser vi at det er behov for mer fleksibilitet for å imøtekomme lærernes individuelle behov, sier Magnusson.

Hjelper lærere å reflektere

Lærere som deltok i prosjektet, anså video som et verdifullt verktøy for å utvikle egen praksis. Selv om noen uttrykte at de følte seg sårbare i observasjonssituasjonen og at videoopptakene ikke nødvendigvis fanget det fullstendige bildet av hva som skjer i et klasserom, så de alle verdien i det å kunne observere og reflektere over sin egen praksis.

– Video er et nyttig verktøy for å snakke om og reflektere over en undervisningssituasjon, sier Magnusson, og fortsetter:

– Men video kan ikke fange hele dynamikken i undervisningen. Dette prosjektet har vist fordelen med å bruke video i profesjonsfaglig utvikling, men fremtidige prosjekter bør også inkludere andre typer informasjon, som for eksempel elevenes erfaringer.

Litteraturhenvisninger

Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Jennifer Maria Luoto & Marte Blikstad-Balas, Developing teachers’ literacy scaffolding practices—successes and challenges in a video-based longitudinal professional development intervention, in Teaching and Teacher Education, Volume 133, 2023. https://doi.org/10.1016/j.tate.2023.104274.