Mange skoler har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. – Løsningen kan være å se mot barnehagen for å skape en mer naturlig overgang til skolen, mener forsker.

Rektor Tone Rabben Hølland ved Grannes skole i Sola kommune har sett skoleleie elever allerede i 2. klasse. Dette førte til en omorganisering av hele opplegget for 1. klasse. Formålet var å skape en bedre overgang for de som begynner på skolen.

– Jeg synes det var bekymringsfullt å oppleve at noen barn ble det vi kan betegne som skoleleie så tidlig som i 2. klasse, sier rektoren.

– Vi må ta vare på den lekende seksåringen

Rektoren forteller at selv om hun erfarer at de aller fleste elever har en god start på skolen, så har hun også opplevd at noen elever i småskolen ga tidlig uttrykk for at de var leie og ikke ville være der.

Disse elevene havner oftere i konflikt med andre barn og med voksne. Mange av dem opplever dessuten ikke å mestre fagene. Flere henger etter allerede fra start, forteller hun.

– Som skole har vi et viktig oppdrag om å jevne ut sosiale forskjeller. Med en gruppe elever som så tidlig gav uttrykk for at de ikke ville være der, så følte jeg at vi ikke helt klarte å oppfylle vårt mandat. Slik skal det ikke være, sier Rabben Hølland.

Tone Rabben Hølland. Foto: privat.

Hun legger til at det var den lekende seks- og sjuåringen de ønsket å ta vare på og bygge videre på. Derfor måtte de tenke nytt og omorganisere hele opplegget for 1. klasse.

Nå bruker de en kombinasjon av frilek, uteskole og lekbasert læring. De har allerede sett positive effekter av dette. Rektoren har snakket med flere andre rektorer som har opplevd dette med skoleleie elever tidlig i småskolen. Hun tror flere nå begynner å tenke annerledes.

Endret opplegget i 1. klasse på mange plan

I 1. klasse på Grannes skole starter de nå dagen med samling. Den er gjerne ganske lik den de er vant med fra barnehagen. Så går de over til å ha om lag en time med frilek før de starter med begynneropplæring.

Etter det går de over til måltid før de går ut og har utelek. Dette er i hovedsak frilek ute. Det blir et slags forlenget friminutt.

Når ungene kommer inn igjen, så er det tid for temabasert undervisning. Målet er da at disse temaene skal bygge på ungenes interesser, og at de jobber med dem i litt lengre perioder.

Rektoren forteller at de også har endret innredningen i klasserommet. De kjøpte inn runde bord og omorganiserte klasserommet med benker og lekekroker. De kjøpte også inn flere nye leker.

– Totalt sett har vi endret opplegget for 1. klasse på mange plan. Lærerne har gitt seg selv aksept for at de kan bruke leken i mer utstrakt grad. De har troen på at dette er både viktig og riktig for å gi 1.klassingene våre en best mulig start. Det innebærer at også den faglige undervisningen har elementer av lek i seg, og at den voksne engasjerer seg i leken, sier Rabben Hølland.

– Mer tilfredse lærere og elever

Foreløpig har omorganiseringen av 1. klasse ved hennes skole kun hatt positive effekter. Lærerne gir tilbakemeldinger om at det er mer ro i undervisningen og blant elevene. Ungene virker tilfredse og har mer senka skuldre.

– Selv om vi leker mer, så ser vi at elevene har det samme læringsutbyttet. Vi tror at det vil kunne ha en positiv effekt på elevenes læring fremover. I tillegg er det en bonus at det virker som at det er enklere å opprettholde motivasjonen og den nye nysgjerrigheten i det som er faglig læring eller begynneropplæring. Barna ser ut til å være mer klare, fokuserte og oppmerksomme i undervisningssituasjoner etter de har fått lekt litt, sier rektoren.

Lærerne ved skolen hennes sier at også de opplever å ha mer senka skuldre nå. Frileken har nå fått en høyere status og verdi.

– Og så sier lærerne noe om at de opplever at det gir et enda større handlingsrom i forhold til relasjonsbyggingen med enkeltbarn. I tillegg til et større mulighetsrom for å gi både sosial og faglig støtte til de som gjerne strever. Det har i det hele tatt gitt så gode opplevelser og erfaringer at vi har tanker om å videreføre noe av dette også inn i andre trinn, og kanskje også høyere opp i skoleløpet, sier rektoren.

Barns naturlige læremåte må være med i hele skoleløpet

Årsaken til at mange skoler opplever skoleleie elever så tidlig i skoleløpet, mener hun kan handle om at det har vært en slags felles forståelse om at ungene skal tilpasse seg skolesystemet i stedet for at skolene skal ta imot ungene, med de behovene de har, og deres naturlige læremåte.

– Jeg tror at noe av forklaringen kan være dette med PISA-undersøkelsen og den forrige læreplanen, som var veldig målstyrt. Jeg tror at vi lærere og skoleledere ble veldig opptatt av at vi måtte nå disse målene, og så hadde vi ikke tid til å leke eller lytte til hva ungene egentlig hadde behov for, sier hun.

Hun legger til at flere rapporter om seksårsreformen viser nå at vi har feilet på måten vi innførte seksåringene i skolen. Det er en bred enighet om at vi ønsker å strekke oss mot at elevene og barns naturlige læremåte skal tas med gjennom hele skoleløpet.

– Dette er noe vi har snakket om i hele personalet på vår skole. Vi har delt spennende lekaktiviteter som er tilpasset høyere trinn med hverandre. I tillegg har vi snakket om hvilke muligheter elever har for å medvirke i fag og timer.

– Barn lærer best i samspill med andre

Professor Ingunn Størksen ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) lar seg begeistra av å hører hvordan førsteklassingenes hverdag er ved Grannes skole.

Hun har vært med å utvikle lekbasert læring, som de tar i bruk ved denne skolen og flere med den.

Hun forklarer at suksessfaktoren ved Grannes skole kan ses i sammenheng med det man i forskningen kaller implementeringsteori.

– For at man skal få til endring på skolen, så er det fint med engasjerte lærere, men skal det få kraft og betydning for alle, så må ledelsen være med og støtte og heie. Slik som de har fått til ved denne skolen, sier Størksen.

Professor Ingunn Størksen. Foto: Elisabeth Tønnessen/UiS.

Professoren er veldig glad for å oppleve at flere skoler nå lager et opplegg for 1. klasse som er mer tilpasset barns naturlige form for læring.

– Hvis jeg ser tilbake på min egen tid i første klasse, så satt vi jo på hver vår individuelle pult bak hverandre i mange timer. Det er naturstridig for barn å sitte stille så lenge ved pulten og ta imot instruksjon fra lærer, sier Størksen og legger til:

– Vi vet jo godt at barn lærer best når de får være i samspill med andre, er engasjerte, aktive og får mulighet til å oppleve mening, for eksempel ved å ta på og undersøke saker og ting som inngår i undervisningen. Det aller viktigste for læreren er å være til stede og være i interaksjon med barna i stedet for å gi instruksjon. Det vet vi ikke er så bra for de minste når det gjelder læring.

Stort behov for å få mer lek inn i skolen

Sammen med kolleger ved Læringsmiljøsenteret og barnehagelærere fra ulike steder i landet har Størksen laget ressursboka Lekbasert læring – ressursbok for barnehage, skole og SFO. Det har vært stor interesse for denne boka – spesielt fra skolene omkring i landet. Det mener hun er et signal om at det er et stort behov for å få leken mer inn i skolen – spesielt i de første trinnene.

– Jeg synes det er fascinerende å se at det har blitt en trend at barnehagens arbeidsmåter beveger seg inn i første trinn i skolen. Og det stemmer veldig godt med både teori og forskning om hva som er bra for barn, så det er noe jeg er veldig begeistret for, sier hun.

Hun sier at prinsippene med lekbasert læring er at barn helt frem til de er åtte år lærer best gjennom lek og aktivitet som legger til rette for utforskning og læring.

– Barn lærer aller best ved å få være aktive og engasjerte, i samspill og ved å se mening, sier Størksen.

Barn skal bades i læringsmuligheter

Leken er noe av del aller viktigste for barn – både for deres trivsel her og nå – men også som en kilde til læring. Dermed er leken noe av det mest grunnleggende for barns utvikling, både faglig og sosialt.

– Lekbasert læring handler i bunn og grunn om å legge til rette for at barna skal kunne «bade» i læringsmuligheter, sier Størksen.

Hun forteller videre at leken som gir læring, ofte blir delt i to ulike områder.

Det ene kalles «den frie leken». Det er en mer åpen form for lek uten så mye styring.

Det andre er «veiledet lek». Der har læreren i større grad planlagt noen aktiviteter og har med seg objekter eller lekematerialer. Professoren mener det er viktig å legge til rette for begge former for lek for barna.

– I virkeligheten flyter jo disse to egentlig frem og tilbake fordi barn leker konstant. De lever, så derfor leker de. De slutter heller aldri å leke. Og om vi kaller det veiledet eller fri eller hva som helst, så er jo barna i leken. Vi må spille på lag med barna og leken slik som Grannes skole gjør, sier hun.

Hør hele podcast-episoden her:

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no

Litteraturhenvisninger

Ingunn Størksen mfl.: Lekbasert læring - Ressursbok for barnehage, skole og SFO. Cappelen Damm Akademisk, 2024. (Sammendrag)

Kelly Fisher mfl.: Playing Around in School: Implications for Learning and Educational Policy. Kapittel i boka The Oxford Handbook of the Development of Play. Oxford University Press, 2011. Doi.org/10.1093/oxfordhb/9780195393002.013.0025

Kimberly T. Nesbitt mfl.: Making schools work: An equation for active playful learning. Theory Into Practice, 2023. Doi.org/10.1080/00405841.2023.2202136

Elias Blinkoff mfl.: Investigating the contributions of active, playful learning to student interest and educational outcomes. Acta Psychologica, 2023. Doi.org/10.1016/j.actpsy.2023.103983