Bruk av CLASS i barnehagen førte til økt samspillskvalitet

Fredag 12. januar disputerte Cecilie Evertsen ved Læringsmiljøsenteret for sin doktorgrad i utdanningsvitenskap ved UiS. I avhandlingen søkte Evertsen innsikt i hvordan norske fagpersoner i barnehagesektoren opplevde å bruke CLASS (Classroom Assessment Scoring System) som et observasjonsverktøy for samspillskvalitet.

Les mer om disputasen her

Hun har i tillegg undersøkt om fagpersonene opplevde at observasjonsverktøyet var nyttig, og om dette kunne sies å være en god måte å jobbe på for å fremme kvalitet i barnehagen.

Viktig med god kvalitet i barnehagen

CLASS er et observasjonsverktøy utviklet for å måle i hvilken grad de voksne gir muligheter for emosjonell og kognitiv utvikling i samspill med barna. Dette verktøyet kan bidra til å fremme kvalitet i barnehagen, som igjen vil bidra til å fremme barns trivsel, læring og psykisk helse. På sikt vil dette kunne virke forebyggende i et folkehelseperspektiv, og kan være med å utjevne sosiale forskjeller.

– De siste årene har forskning om sped- og småbarn gitt oss en forståelse for hvordan de tidlige erfaringene i hjemmet og i barnehagen påvirker hjernens utvikling og videre deres psykiske og fysiske helse. Barn er lett påvirkelige de første leveårene, og barnehagekvalitet ser ut til å ha stor påvirkning på barns trivsel og utvikling, sier hun.

Likevel, hva kvalitet er, og om det er mulig å måle dette, har vært temaet for en pågående debatt i barnehagesektoren de siste årene. Det har også blitt stilt spørsmål om bruken av internasjonale verktøy i norske barnehager.

Deltakerne i studiene sier at de opplever at barna undrer seg mer, og er tryggere på flere ansatte sammenlignet med før de startet opp det systematiske arbeidet med CLASS.
Cecilie Evertsen

Forenlig med den norske konteksten

Funn fra den ferske doktorgraden viser at fagpersonene opplevde flere fordeler med å bruke observasjonsverktøyet CLASS i den norske barnehagekonteksten, selv om verktøyet i seg selv er amerikansk. Det at verktøyet er forenlig med vår forståelse av hva en god barnehage er, har vært viktig å undersøke, forklarer stipendiaten.

Hun understreker at det har vært noen utfordringer knyttet til dette i og med at den norske barnehagekonteksten er annerledes enn den amerikanske. Utfordringene omhandler i stor grad ulike begrepsbruk som for eksempel «produktivitet», og at CLASS i større grad også burde ha vektlagt barns behov for hvile og avslapping. Fagpersonene fortalte likevel at de opplevde at CLASS i høy grad ivaretar den norske kulturens verdier og fokus på barns emosjonelle og sosiale utvikling, og at CLASS tilfører den norske praksisen noe nytt med tanke på barns behov for kognitiv stimulering.

– Funnene mine viser at fagpersonene opplevde at CLASS gav dem en felles faglig plattform som bidrog til økt samarbeid mellom barnehageansatte og fagpersoner i støttetjenestene, særlig PPT. Det var en gjensidig opplevelse av at samarbeid og veiledning ble styrket ved bruk av CLASS – både hos PPT og de ansatte i barnehagene, sier Evertsen.

Barna undret seg mer

Et annet funn fra doktorgraden hennes er at de ansatte i barnehagene opplevde økt motivasjon og at de ble mer bevisste på sin egen rolle i det daglige arbeidet. I tillegg ble det opplevd en økt profesjonalisering av den pedagogiske praksisen i barnehagen samt en generell økt samspillskvalitet mellom ansatte og barn.

 – Deltakerne i studiene fortalte at de opplevde at barna undret seg mer, og at de ble tryggere på flere av de ansatte sammenlignet med før de startet opp det systematiske arbeidet med CLASS. Kunnskapen de ansatte fikk gjennom arbeidet med CLASS, førte til at de ble tryggere på hvordan barn bør stimuleres kognitivt. Deltagerne i studien reflekterte omkring hvordan de nå i større grad enn før la til rette for at barna skulle få undre seg og reflektere, med de ansatte som støtte, uten at de ansatte nødvendigvis gav barna de «rette svarene», sier hun.

Mange fordeler ved bruk av CLASS

Avhandlingen hennes har en kvalitativ ramme, og Evertsen undersøkte fagpersoners erfaringer gjennom individuelle- og fokusgruppeintervjuer.

Et annet funn fra doktorgraden er at det krever god ledelse og implementeringskvalitet på kommunalt nivå for å kunne jobbe med CLASS i hele distrikter på en god måte.

Evertsen tror resultatene fra denne avhandlingen kan gi fremtidige brukere av måleinstrumenter for samspillskvalitet en viktig innsikt i fordeler og mulige utfordringer ved å bruke CLASS i norsk kontekst.

– Jeg tror også at funnene om suksessfaktorer knyttet til implementering på kommunenivå kan gi støtte til fremtidige ledere ved implementering av observasjonsverktøy for samspillskvalitet, sier Evertsen.

Avhandling består av tre artikler:

1. Evertsen, C., Størksen, I., & Kucirkova, N. (2022). Professionals’ Perceptions of the Classroom Assessment Scoring System as a structure for professional community and development. European early childhood education research journal, 1-14. https://doi.org/10.1080/1350293X.2022.2031245
2. Evertsen, C., Størksen, I., Tharaldsen, K. B., & Kucirkova, N. (2023). Gains and challenges with the Classroom Assessment Scoring System in a social pedagogical tradition [Original Research]. Frontiers in Education, 7. https://doi.org/10.3389/feduc.2022.965174
3. Evertsen, C., Tharaldsen, B.K, & Størksen. I. (Submitted). Exploringsuccess factors for districtwide implementation of a Classroom Assessment Scoring System related intervention. Scandinavian Journal of Educational Research.

Bedømmelseskomiteen har bestått av:

• Docent Sofia Frankenberg, Stockholms universitet, Sverige
• Førsteamanuensis Merete Aasheim, RKBU Nord, Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet
• Førsteamanuensis Johannes Nilsson Finne, Læringsmiljøsenteret, UiS
• Hovedveileder: Professor Ingunn Størksen, Læringsmiljøsenteret, UiS
  Medveiledere: Professor Natalia Kucirkova og førsteamanuensis Kjersti Balle Tharaldsen, Læringsmiljøsenteret, UiS
• Leder av disputasen: Dag Jostein Nordaker, senterleder ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og