Du kan alltid bli bedre til å lese

Leseferdighetene våre, og det å forstå en tekst, er avhengig av flere faktorer.

– Det handler både om å dekode en tekst, det å lære bokstavene, ordene og hvordan de høres ut. Men også om ordforrådet, sier professor Hermundur Sigmundsson ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Nå står han bak en spesialutgave av Frontiers in Psychology sammen med professorene Heikki Lyytinen fra University of Jyväskylä og Elena L. Grigorenko ved University of Houston.

Å knekke lesekoden kan de fleste lære

Å knekke lesekoden, altså å lære bokstavene og ordene, er så klart én av nøklene for å forstå en tekst. Uten dette kommer du ingen vei.

Heldigvis er de fleste egentlig i stand til å lese om de bare får rett opplæring.

– Rundt 2 til 4 prosent av oss har problemer med lesing på grunn av underliggende biologiske årsaker. Men alle andre skal kunne å lære seg å lese, sier professor Sigmundsson.

Professor Heikki Lyytinen mener også at de aller fleste skal greie å oppnå gode leseferdigheter med det rette leseopplegget.

I en islandsk undersøkelse fra Vestmannaeyjar greide 48 av 48 barn i første klasse å knekke lesekoden da de fikk den rette typen opplæring. Året etter greide 47 av 48 det. De fleste kan nok om de bare får muligheten, riktig metode, utfordringer som står i forhold til ferdigheter, mye fokusert øving og god oppfølging. Dette er altså de gode nyhetene.

Men det er jo ikke nok å greie å lese et ord. Du må også vite hva dette ordet betyr. Dette handler om ordforråd. Og det krever enda mer av oss.

Ordforrådet må du jobbe med livet ut

– Ordforrådet vårt må vi arbeide med fra fødselen, gjennom hele grunnskolen og egentlig hele livet, sier professor Sigmundsson.

Og her finner vi kjønnsforskjeller. Det er en kjent sak at flere gutter enn jenter strever med å lese. Ordforrådet er nok en stor del av problemet.

Vi utfordrer og utvider ordforrådet vårt på flere måter. Det kan dreie seg om å arbeide med skapende skriving, eller å fremføre noe muntlig. Men det handler også om hvordan gutter og jenter blir oppdratt, om biologi og om vaner.

Guttene sliter med leseforståelse i alle de 67 landene der PISA-undersøkelsen blir gjennomført. I Norden sliter de mest i Island og Norge, der henholdsvis 34 prosent og 26 av guttene ikke leser godt nok til å forstå en tekst de blir fremlagt etter 10 år i grunnskolen.

– Alt i alt er det å utvide ordforrådet sannsynligvis en større utfordring for gutter, sier professor Sigmundsson.

Ordforrådet mindre hos gutter, siden de leser mindre

– Forskning viser at voksne snakker mindre med gutter enn med jenter allerede fra fødselen av, sier professor Sigmundsson.

Dette kan for eksempel være knyttet til at jentebabyer ofte babler mer, og derfor får mer respons tilbake.

Vi leser også mindre for gutter enn for jenter. Og dette er viktig.

– Å arbeide med leseforståelse krever at vi leser mye, spesielt bøker. Her er det også større utfordringer for guttene, sier professor Sigmundsson.

For et par år siden svarte dobbelt så mange gutter som jenter i en norsk undersøkelse at de ikke leste en eneste bok det siste året, 17 prosent mot 9 prosent. Da havner guttene fort bakpå. Kanskje får de diagnosen dysleksi, uten at det er sikkert at de har det. Men at de har utfordringer med lesing og leseforståelse er ofte på grunn av for lite øving.

Skriv og les, så blir du bedre

Professor Elena L. Grigorenko argumenterer for at dysleksibegrepet ofte blir feil brukt. Hun mener at vi bør konsentrere oss om å finne ut nøyaktig hva barna har utfordringer med, og sette i gang ekstra trening på akkurat det.

– Spesifikk trening gjør at vi bygger nevrale nettverk. Slik at målrettet trening, med god oppfølging, er nøkkelen til å bygge opp ferdigheter og kunnskaper som vi kan bruke for å bli bedre, sier professor Sigmundsson.

Utfordringen ligger siden i å bygge opp ordforrådet gjennom skapende skriving, å lese bøker og lære å forstå disse bøkene, mener han.