Elisabeth Bjørnestad om seksårsreformen og L97

Hva svarer elever, lærere og skoleledere på spørsmål om lek og lekens betydning i dagens klasserom. I denne presentasjonen bruker Elisabeth Bjørnestad funn i "Hit et steg og dit et steg - sakte men sikkert fremover?" som gir et bilde av omfanget av lek og lekens plass. Hva forteller rapporten om lek de første månedene av skoleåret, lek som arbeidsform og aktivitet i skolehverdagen og hva slags typer av lek møter elevene?

Lekens egenverdi og betydning

Lekens betydning for motivasjon og læringsglede er noe flere nevner. Èn skoleleder uttaler om førsteklassinger at "Dersom vi tar i mot og gir dem dager der de stiller opp ute, marsjerer inn, stiller opp ved pulten, setter seg og blir sittende fem timer daglig, er det direkte ødeleggende for lærelysten". Videre uttaler lederen at "De er så motiverte når de kommer hit første skoledag, dette må vi forvalte godt så det bevares." 

Det uttrykkes også bekymring for skolifisering, eller "stolifisering" av elevene. En skoleeier uttaler at "Lekens egenverdi og potensialet for læring er undervurdert, og får for lite oppmerksomhet og handlingsrom". 

Om innlederen:

Elisabeth Bjørnestad er professor ved OsloMet. Hennes forskningsområder er barnehageforskning, klasseromsforskning, forskning på overganger mellom barnehage og småskole og småskoletrinnet. Elisabeth er leder av evalueringen av seksårsreformen 20 år etter, som ser på endringer fra reform 97 til fagfornyelsen. Hun presenterer utvalgte funn fra første delrapport.