En av tre ungdommer utsatt for seksuell trakassering: – Et alvorlig folkehelseproblem
Norske ungdomsskoleelever som har opplevd seksuell trakassering har høyere nivåer av depresjon og ensomhet, og lavere nivåer av selvfølelse og velvære, viser forskningsrapport.
I en ideell verden skal barn og unge ha trygge og sunne miljøer å vokse opp i. Men verden er ikke sånn.
– Seksuell trakassering er dessverre vanlig i samfunnet, og gitt de negative helseeffektene for de som utsettes for dette, utgjør dette et alvorlig folkehelseproblem, sier Tore Bonsaksen, professor i psykisk helse på Høgskolen i Innlandet.
Han har stått i spissen for fem forskere som nylig fikk publisert en artikkel om temaet i tidsskriftet Frontiers in Public Health.
- Les hele artikkelen her: «Sexual harassment exposure among junior high school students in Norway: prevalence and associated factors»
Alvorlige konsekvenser
En av tre norske ungdomsskoleelever har opplevd seksuell trakassering, ifølge tall fra Ungdata-undersøkelsen i 2021.
Dobbelt så mange jenter som gutter har opplevd det.
Over 80.000 ungdomsskoleelever svarte dette året på spørsmål om hvordan de har det.
De fem forskerne har gått dypere inn i spørsmålene som handler om seksuell trakassering, og hva konsekvensene for ungdommene som blir utsatt for dette er.
– Vi så på seksuell trakassering opp mot depressive symptomer, ensomhet, opplevelse av velvære og selvfølelse. Vi ser konsistente sammenhenger. De som hadde opplevd en eller annen form for seksuell trakassering det siste året scorer dårligere på alle disse punktene, forteller Bonsaksen.
Artikkelen baserer seg på svarene ungdommen har gitt på tre spørsmål i denne Ungdata-undersøkelsen. Det kan være en begrensing for resultatene.
– Ungdom kan oppleve seksuell trakassering på andre måter enn gjennom det som det er spurt om, så vi kan ha en grad av underrapportering. Det er for eksempel ikke spurt om ungdommene har opplevd seksuelle kommentarer eller vitser, eller om de har opplevd at noen stirrer på kroppen deres, forteller Tore Bonsaksen.
Noe annet som kan gjøre at det er mørketall når det gjelder disse problemstillingene, er at ungdom kan bli vant til en tøff språkbruk, og ikke definerer det som trakassering.
– Hvis seksuelt trakasserende ord og atferd er vanlig i skolegården, hvor godt legger du da merke til det etter en stund? spør professor Bonsaksen seg.
– Jeg kan tenke meg det kan gi en form for tilvenning til en kultur som kan være ubehagelig, iallfall når det gjelder det man ser og hører rundt seg.
Helt klar sammenheng
Med seksuell trakassering mener forskerne at du blir utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves krenkende, skremmende, ydmykende eller nedverdigende.
I denne studien ble det spurt om ungdommene hadde vært utsatt for en eller flere av følgende handlinger: Seksualisert berøring, slengt seksualiserte navn/uttrykk etter seg og til slutt spredning av seksuelle rykter.
Dette kan gjøres og spres på ulike måter. Også via digitale plattformer som sosiale medier.
– Det å bli utsatt for dette har negative konsekvenser over et bredt spekter av psykologiske parametere. Disse sammenhengene er helt tydelige, sier Tore Bonsaksen.
Han legger legger samtidig til at årsaker og virkninger kan gå begge veier, og at ungdom med større psykososiale problemer kanskje også har en større sjanse for å bli utsatt for seksuell trakassering.
– Du kaller dette et folkehelseproblem – hvorfor trenger vi å bekymre oss for dette her?
– Det bør vi bekymre oss for fordi slik trakassering har negative følger for den psykiske helsen til de som utsettes for det. Når vi ser at det er såpass mange som utsettes for dette, og i såpass ung alder, så gir det også spesiell grunn til bekymring. Dette er smertefullt der og da for ungdommene, men vi må også kunne se for oss at dette kan ha langsiktige konsekvenser, mener Bonsaksen.
– På hvilken måte da?
– Selv om mange forhold virker inn på hvordan hver enkelt av oss har det gjennom livet, så er tidlige psykiske plager forbundet med større risiko for psykiske plager i voksenlivet. Det kan også virke inn på fungering i skole, og etter hvert arbeidsliv.
Studien antyder også at ungdom som gjentatte ganger blir utsatt for seksuell trakassering, bør få spesiell oppmerksomhet og støtte.
– Jo oftere ungdomsskoleelevene opplevde seksuell trakassering, jo større problemer hadde de på alle de områdene som vi undersøkte. Er man oftere utsatt, så preller det ikke av, det gjør heller sporene dypere, ser det ut til, forteller Bonsaksen.
Må få fokus
Tore Bonsaksen og forskerkollegaene hans mener funnene deres bør føre til økt fokus på disse problemstillingene.
– Vi bør ha en oppmerksomhet på dette fordi vi ser at det har så tydelige konsekvenser for de som blir utsatt for det. Så må vi tenke litt på hvor det kan skje, og hvem som bør involveres.
I artikkelen skriver forskerne at det er av stor betydning å etablere og opprettholde trygge og sunne miljøer for barn og unge på arenaene der de bor, leker, studerer og sosialiserer.
– De som selvfølgelig må vite om denne forskningen er de som arbeider med og blant ungdom, som lærere, sosialarbeidere og ledere for fritidsaktiviteter. Jeg mener det er viktig at voksne følger med på hvordan ungdom kommuniserer med hverandre, og om hverandre, sier høgskoleprofessoren.
Økt bevissthet blant jevnaldrende, og at ungdom som oppfatter at andre utsettes for seksuell trakassering har mot og vilje til å gjøre noe med det, er viktig.
– Dette gjelder vel egentlig oss alle. Vi må alle følge litt med på hva ungdommene våre gjør og hvordan de har det. Det er stor forskjell på å ha én som står opp for deg, og å ikke ha noen, avslutter Tore Bonsaksen.
De fire andre forskerne som har vært med på dette forskningsprosjektet er Anne Mari Steigen, Marie Dahlen Granrud og Cecilie Ruud Dangmann fra Høgskolen i Innlandet, i tillegg til Tonje Holte Stea fra Universitetet i Agder.