God selvregulering hos barn kan avgjøre hvilke liv de får

Allerede i tidlig alder opplever barn en enorm utvikling av kognitive ferdigheter – deriblant selvregulering. Forskning viser at barns selvregulering utvikler seg veldig raskt i alderen tre til fem år.  Men hva er egentlig selvregulering? Og hvorfor er det så viktig – spesielt for barn? Forskning viser atgraden selvregulering et barn har, kan ha stor betydning for barns trivsel her og nå, men kan også ha mye å si for deres fremtidige liv som voksne.

– Selvregulering handler om evnen til å styre og regulere våre følelser, tanker og handlinger. Vi trenger selvregulering for å kunne konsentrere oss, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier førsteamanuensis Dieuwer ten Braak ved Læringsmiljøsenteret.

Videre er det viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

Må snakke om selvregulering i barnehagen

Begrepet selvregulering har blitt misforstått over lengre tid, mener forskeren, og sier at det viser at det trengs mer kunnskap om dette viktige temaet.

– Folk spør ofte «er vi virkelig nødt til å snakke om selvregulering allerede i barnehagen?». De lurer på hvorfor dette er så viktig, og mener at det er mye viktigere å snakke om tema som mot og kritisk tenkning, men da mener jeg at man har misforstått hva dette egentlig handler om. For å kunne vise mot og for å kunne tenke kritisk, trenger man selvregulering, sier hun.

I en episode av Læringsmiljøsenteret sin podcast-serie kalt «Hvorfor trenger barn selvregulering?», bruker hun et eksempel for å forklare hva hun mener.

– Tenk at det oppstår en farlig situasjon og et barn oppdager at et annet barn er i fare og har mulighet til å gjøre noe for å redde det. Impulsen er å flykte fra den farlige situasjonen. Men for å vise mot, så trenger barnet å hemme impulsen til å flykte, og heller hjelpe vennen sin som er i nød, forklarer ten Braak.

– Å klare å hemme våre naturlige impulser og heller velge noe annet er en viktig del av selvregulering, sier hun.

Kan klare å stoppe en atferd

Selvregulering beror på tre kognitive funksjoner, eller det som også kalles eksekutive funksjoner: impulskontroll, fleksibel oppmerksomhet og arbeidsminne. Hvis vi tenker oss impulskontroll, så handler det for et barn om å klare å stoppe en atferd, en handling, og gjøre noe annet som er bedre.

 – I barnehagen kan vi jo se for oss at et barn vil ha en leke som et annet barn har. For å ha god impulskontroll, så må det barnet stoppe impulsen den har til å bare ta leken fra det andre barnet, og heller spørre om å få lov til å få leken når det andre barnet er ferdig med den, forklarer Ragnhild Lenes ved Læringsmiljøsenteret.

Arbeidsminne handler om å klare å huske og bearbeide informasjon. Et eksempel kan være et barn i barnehagen som får beskjed om å gå på badet og vaske hendene, for å så gå inn i samlingsstunden. Da må det barnet følge de to beskjedene som er gitt, og klare å gjennomføre de, men samtidig huske å dra til samlingsstunden etterpå.

– Dette med fleksibel oppmerksomhet handler om at de skal klare å tilpasse seg situasjoner og forventningene når de endres. I barnehagen skjer det absolutt hele tiden, og barna justerer seg stadig etter det som skjer i miljøet, sier Lenes.

Bedre leseforståelse og bedre matematikk-kunnskaper

Begge forskerne har nylig levert doktorgradsavhandlinger om selvregulering. De fant blant annet ut at barns selvregulering i overgangen fra barnehage til skole er med å predikere hvordan de klarer seg på nasjonale prøver i lesing. Et funn var at barn som tidlig viste god selvregulering også er bedre til å lese senere i livet.

Et annet funn var at det er en sterk sammenheng mellom selvregulering og matematikk. Faktisk var denne sammenhengen enda sterkere enn leseforståelsen, men hvorfor det er slik, har forskerne ikke et klart svar på enda.

– En teori er at matematikk blir mer komplekst over tid. Mens visse leseferdigheter, som for eksempel fonologisk bevissthet, å gjenkjenne bokstaver og avkoding, er ferdigheter som er såkalt «begrenset»: de skal fort bli automatisert. Barn skal lære å avkode og lære å gjenkjenne lyder i ord, og når de kan det, så går det automatisk. Alt som går automatisk, trenger i mye mindre grad selvregulering. Selvregulering trengs mest, når noe er nytt, når noe blir komplekst, når det er ekstra vanskelig, sier ten Braak.

Selvregulering for både nåtid og fremtid

Forskerne er enige om at selvregulering er viktig både for barnas trivsel og velvære her og nå, men også for deres fremtidige liv som voksne.

– Selvregulering er veldig viktig for barns lekekompetanse. Barn trenger selvregulering for å kunne tilpasse seg sosialt og få være med i leken – og det fører til at barna trives. Selvregulering er også viktig for at barn skal lære seg nye ting, sier Lenes.

Men forskning viser også korrelasjoner fra barn er små til de blir voksne, og at graden av selvregulering et barn viser når det er åtte år, predikerer en rekke med utfall 30 år senere.

– En metaanalyse viser at lav grad av selvregulering i barndommen kan ha noe å si for arbeidsledighet hele 30 år senere. Metaanalysen viser også at det henger sammen med aggressiv og kriminell atferd, depresjon og angst, fedme, røyking og alkoholmisbruk og fysisk velvære, sier ten Braak.

Hvordan fremme selvregulering hos barn?

Heldigvis er det mye både ansatte i barnehagen og foreldre kan gjøre for å fremme barns grad av selvregulering.

At de voksne viser emosjonell støtte, men samtidig setter grenser, drar forskerne frem som særlig viktig for å fremme selvregulering hos barn.

– Hvis barn skal utvikle seg, så må de trives og oppleve trygghet. Så for å fremme selvregulering, er det veldig viktig at barna får den tryggheten de trenger fra de voksne rundt seg. Vi vet også at barn som strever med selvregulering, kan få mye negative tilbakemeldinger. Det er nødvendig at de voksne er tydelige og setter grenser, men de må settes med respekt for barnet og det er særlig viktig at de også jobber ekstra med relasjonen til dette barnet, sier Lenes.

Barn har ulik modning når det kommer til selvregulering, og derfor kan man ikke forvente det samme av alle femåringer.

–  En femåring kan ha en modenhet på nivå med en treåring i sin utvikling. Det er derfor viktig å tilnærme oss barn der de er i sin modenhet, at vi ikke har for høye forventninger og at vi «tuner» oss inn på den tilstanden de er i her og nå, sier Lenes.

Aktiviteter som kan fremme selvregulering

Andre ting kan være dette med hvordan en avdeling eller hjemmet, organiserer og strukturerer miljøet, og at man er tydelige i forventningene til barna. Det kan også handle om å få til gode overganger i hverdagen, og at de voksne er til stedes og veileder barna igjennom disse overgangene.

Forskerne mener det er viktig at voksne støtter barns utvikling og læring. Spesielt er det viktig å være tett på barn med lav grad av selvregulering, forklarer Lenes.

I tillegg finnes det mange aktiviteter som kan fremme barns selvregulering. I forskningsprosjektet «Agderprosjektet» har det blitt utviklet et forskningsbasert førskoleopplegg kalt «lekbasert læring». Her kommer det frem at leker og aktiviteter som «Rødt lys», «Kongen befaler» og regelleker, kan være med på å støtte barns utvikling av selvregulering.

 – Jeg vil anbefale alle aktiviteter som utfordrer barnet litt, og som øker i kompleksitet og som i tillegg engasjerer barna. Disse aktivitetene er gode for at barn skal kunne øve på å hemme impulsen, bruke arbeidsminnet og skifte fra den ene regelen til den andre. Stress bør vi unngå til alle tider da det er skadelig for utviklingen av selvreguleringen. Det er bra for barn å være ute i naturen. Naturen har en stressregulerende og positiv effekt på selvregulering– og vi har masse nydelig natur å dra nytte av i Norge, sier ten Braak.

Denne artikkelen ble først publisert på forskning.no.