Hete, tørke, stormer og flom får barn til å gjøre det dårligere på skolen
Klimaendringer skader barns skoleresultater verden over, viser UiO-forskere i en ny studie i tidsskriftet Nature Climate Change.
Sammenhengen mellom globale skoleresultater og klimakrisen er hittil forsket lite på. Studier som ser på utdanning i lys av klima, handler oftest om pensum og om klimabevisst medborgerskap.
Klimatilpasning en nøkkel
En ny artikkel fra tidsskriftet Nature Climate Change, den mest omfattende i sitt slag, viser at klimaendringer har alvorlige konsekvenser for barns skoleresultater i hele verden.
– Klimaendringene forringer barns helse og skoleprestasjoner på hvert eneste kontinent. Det haster med å iverksette tiltak for å motvirke trenden, sier Francis Vergunst, psykolog og forsker ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.
Sammen med tre kolleger har han analysert over hundre forskningsartikler om temaet.
– Uten klimatilpasning vil problemet bare øke i årene som kommer, sier han.
Fra helsetrussel til læringstrussel
Når klima påvirker barns mentale og fysiske helse, endrer de også ofte oppførsel. Dette kan påvirke skoleprestasjonene deres.
I tillegg kan naturkatastrofer, ekstremvær og temperaturøkning skade infrastruktur og direkte hindre barn i å delta i skoleaktiviteter i kortere eller lengre perioder.
De aller yngste er spesielt sårbare. Barn og unge er dessuten de som skal stå i klima- og naturkrisen lengst.
– Dagens barn kommer til å oppleve klimaendringer gjennom hele livet, og det i en tid der ekstremværhendelser blir stadig hyppigere og mer alvorlige, sier Vergunst.
Kan gi dårligere PISA-resultater
For vi utsettes i økende grad for alvorlige hetebølger og høyere daglige og nattlige temperaturer. Hvor varmt det er i klasserommet, på eksamensdagen og generelt gjennom skoleåret, påvirker barns skoleprestasjoner.
En av de store studiene om temperatur og læring, gjennomført i 59 land, viser at høyere gjennomsnittstemperaturer kan føre til dårligere PISA-resultater.
Barna som ble mest påvirket, bodde typisk i lavinntektsområder, var blant de yngste og tilhørte gjerne en etnisk minoritet.
Også andre klimabelastninger, som skogbrann, flom, tørke og vektorbårne sykdommer, har lignende konsekvenser for unges læring, ifølge artikkelen til Vergunst og kolleger.
Særlig går malaria hardt utover læringsevnen: i områder med stor utbredelse, er malaria hovedårsaken til barns skolefravær.
Klimarisiko fra krybbe til grav
Forskerne ville også finne ut hvordan klimaendringene påvirker oss gjennom livet, fra vi ligger i mors mage til vi er godt voksne. Her må det mer kunnskap til, konkluderer de.
– Dagens barn kommer til å oppleve klimaendringer gjennom hele livet.
– Vi foreslår å utvikle et helhetlig rammeverk som ser på konsekvensene av klimaendringer i et livsløpsperspektiv, med spesiell vekt på sårbare grupper som barn og unge, sier Caitlin M. Prentice, forsker ved Universitet i Oslo, som har ledet studien.
– En slik oversikt er avgjørende for å kunne forstå og iverksette effektive tiltak for å motvirke trenden vi nå ser, sier hun.