Holdningene til skolefravær blant skoleansatte fagpersoner

Fra høsten innføres den nye opplæringsloven, som innebærer at kommuner og skoler får en oppfølgingsplikt av elever med høyt skolefravær.

– Samtidig strever flere elever med å gå på skolen. Det krever at fagpersoner er gode på å identifisere og støtte elever som har utfordringer, påpeker tre utdanningsforskere fra Universitetet i Stavanger, som står bak en ny, systematisk kunnskapsoversikt om temaet.

Systematisk kunnskapsoversikt

Denne vitenskapelige artikkelen har navnet «A Systematic Scoping Review on Research Focusing on Professionals’ Attitudes toward School Attendance Problems». Studien er gjennomført av stipendiat Selina Eckhoff Hamadi (Læringsmiljøsenteret), førsteamanuensis May Irene Furenes Klippen (Kunnskapssenter for utdanning) og førsteamanuensis Trude Havik (Læringsmiljøsenteret), alle fra Universitetet i Stavanger.

Fagpersoners forståelse av og holdninger til fraværsproblematikk er viktige, da disse kan påvirke hvordan elever blir møtt, forstått, og støttet i skolen og i hjelpesystemet.

Som navnet tilsier, er den en oversikt over forskning om fagpersoners holdninger til problemstillinger om tilstedeværelse og fravær i grunnskolen, på norsk omtalt som skolevegring, skulk, foreldreakseptert fravær og skoleekskludering. Fagpersoners forståelse av og holdninger til fraværsproblematikk er viktige, da disse kan påvirke hvordan elever blir møtt, forstått, og støttet i skolen og i hjelpesystemet.

Viktig for videre forskning

Artikkelen, som altså er en systematisk kunnskapsoversikt, skal være den første i sitt slag om dette temaet. 45 studier ble inkludert i oversikten, og resultatene viser at det har vært en kontinuerlig økning i studier som tar for seg fagfolks holdninger til dette temaet siden 2000. Det største antallet studier er publisert etter 2019 og i Europa.

De fleste studiene var deskriptive og tverrsnittsstudier og brukte en kvalitativ tilnærming. De vanligste informantene var skoleansatte fagpersoner (lærere, skoleadministratorer og andre ansatte på skolen).

– Resultatene av gjennomgangen i artikkelen bidrar til å identifisere hull i kunnskap og gir retningslinjer for fremtidig forskning. En forutsetning for å styrke den moderne forståelsen av skoletilstedeværelse og -fravær i forskning og i praksis, forteller May Irene Furenes Klippen, førsteamanuensis ved KSU og en av forskerne bak studien.