Internasjonal studie bekrefter funn om elevers digitale dømmekraft: – Nå må voksne på banen
ICILS 2023: Norske 14-åringer presterer bra i digital kompetanse internasjonalt, men andelen elever som mangler helt grunnleggende ferdigheter øker og den digitale dømmekraften er det så som så med.
– Vi ser at lærernes bruk av digital teknologi har økt i alle fag siden sist studien ble gjennomført i Norge, i 2013, forteller Anubha Rohatgi, forsker ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Det er hun som leder gjennomføringen av den norske delen av International Computer and Information Literacy Study (ICILS).
Undersøkelsen kartlegger 14-åringers ferdigheter i bruk av digital teknologi og håndtering av informasjon på nett. Dette skjer hvert femte år.
Norske elever bruker digital teknologi til skolearbeid i mindre grad enn de danske og svenske elevene, men mer enn de finske. Danskene kommer svært godt ut av studien.
– Studien viser at elevenes hjemmebakgrunn har en klar sammenheng med hvordan de presterer på prøvene i digital kompetanse og algoritmisk tenkning, forteller professor Ove E. Hatlevik ved OsloMet, en av de andre forskerne i prosjektet.
Jentene er best – fordi de leser best?
Et annet funn fra den norske prøven, er at jentene presterer bedre enn guttene i digital kompetanse.
– Dette kan muligens forklares ved at jenter er mer motiverte og har, som PISA 2022 viste, bedre leseferdigheter, sier Rohatgi.
Prøven innebærer nemlig at elevene må lese og forstå en del tekst for å kunne løse oppgavene.
Digital kompetanse er, ifølge ICILS, å forstå og bruke, å innhente informasjon, å produsere og bearbeide, og å kommunisere digitalt.
I 2023 var det 34 land fra hele verden som testet elever i digital kompetanse. 23 av disse landene, deriblant Norge, gjennomførte i tillegg prøven i algoritmisk tenkning.
Hovedfunn fra Norge
|
Hyppig bruk ingen garanti for god læring
Fjorårets undersøkelse viser at omfattende bruk av digital teknologi ikke nødvendigvis gir sterke elevresultater. Hva er bakgrunnen for det?
– Det å bruke digital teknologi ofte, garanterer ikke økt læringsutbytte. Det er viktigere hvilke og hvordan teknologien brukes enn hvor ofte den er i bruk, sier professor Ola Erstad.
Erstad har forsket på datafiseringen av skole og familieliv i en årrekke.
Studien viser dessuten at tilgang til teknologi og internett hjemme kan variere stort blant elever med ulik sosioøkonomisk bakgrunn. Samtidig varierer lærernes erfaringer med bruk av digitale verktøy.
– Både i ICILS og forskningsprosjektet EDUCATE ser vi at undervisning av elevenes digitale dømmekraft må styrkes både på skolen og i bruken hjemme, sier forsker Greta B. Gudmundsdottir, som deltar i begge prosjektene.
– Her må alle voksne komme på banen, både lærere, foreldre og andre voksenpersoner i barnas liv, sier hun.
Hvordan er viktigere enn hvor mye
Heller ikke Skjermbrukutvalget, som nylig leverte sin NOU, ønsker å heve aldersgrensen på bruk av sosiale medier eller anbefale makstid på skjerm per dag. De er opptatt av hvordan teknologien brukes.
– Dette sier ikke ICILS så mye om. Til det trenger vi andre studier, som prosjektet EDUCATE, som observerer den faglige bruken av digital teknologi i ulike skolefag arbeider med, sier Gudmundsdottir.
Hva er ICILS-studien?
- Internasjonal undersøkelse som kartlegger 14-åringers ferdigheter i bruk av digital teknologi og håndtering av informasjon på nett.
- Norge deltok i studien i 2013 og i 2023.
- I fjor deltok 153 norske skoler, 4436 elever på 9. trinn og 1366 lærere.
- Prøven i algoritmisk tenkning ble utviklet til gjennomføringen i 2018 og Norge deltok for første gang i denne delen i 2023.
- Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo er ansvarlig for gjennomføring av ICILS-studien i Norge.
- Norske forskere ansvarlige for 2023-studien er Anubha Rohatgi, Ove E. Hatlevik Greta B. Gudmundsdottir, Ola A. Erstad og Julius K. Björnsson.