Skal forske på hva som hemmer og fremmer selvregulering blant førsteklassinger

Hva er det som gjør at elever i noen situasjoner klarer å konsentrere seg, men blir distrahert i neste øyeblikk? Er det noe i elevenes sosiale eller fysiske læringsmiljø, noe med oppgaven de har fått, eller noe individuelt som kan påvirke deres bruk av selvregulering i en læringssituasjon? Og hvordan kan vi skape en kontekst som gjør at en elev tar i bruk sin selvregulering? Dette skal forskerne i det nye SELFICON-prosjektet, som nå har blitt tildelt 12 millioner kroner fra Norges forskningsråd, undersøke.

– Dette er et svært viktig tema som det trengs mer forskning på. Jeg er veldig glad og beæret for at vi har fått tildelingen fra Norges forskningsråd, og dermed snart kan gå i gang med dette nye forskningsprosjektet, sier prosjektleder Dieuwer ten Braak ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Selvregulering = evnen til å regulere egen atferd, tanker og følelser

I tidlige barneår skjer det en enorm utvikling av kognitive ferdigheter – deriblant selvregulering. Selvregulering handler om evnen til å styre og regulere følelser, tanker og handlinger. Selvregulering bygger på tre kognitive funksjoner, eller det som også kalles eksekutive funksjoner: impulskontroll, fleksibel oppmerksomhet og arbeidsminne.

– Selvregulering er viktig fordi det gjør at vi klarer å konsentrere oss, løse komplekse problemer samt planlegge og gjennomføre oppgaver, sier Ten Braak.

Videre er det viktig for utvikling av sosiale ferdigheter, i lek og samspill med andre barn, men også for utvikling av akademiske ferdigheter, som å lære å lese, skrive og løse matematiske oppgaver.

– Alle utvikler en viss grad av selvregulering i tidlige barneår, men utviklingen henger også sammen med miljøfaktorer. Forskning viser at grad av selvregulering i tidlig alder kan ha stor betydning for barns trivsel her og nå, men også for deres akademiske utvikling og fremtidige liv som voksne.

Viktigere enn noen gang

Selvregulering er noe både barnehager og skoler er blitt mer og mer opptatt av de siste årene, da overgangen fra barnehagen til første klasse er ekstra krevende for barns selvregulering. Det er derfor vi ønsker å studere selvregulering i denne konteksten, påpeker forskeren.

– Vi har en uforutsigbar fremtid i møte. Selvregulering blir spesielt viktig for barn som vokser opp og skal møte denne komplekse verdenen. De trenger selvregulering for å kunne håndtere store mengder informasjon og stadig flere distraksjoner, sier hun.

Barn er ikke alltid så bevisste på å ta i bruk egen evne til selvregulering, mener forskeren. I SELFICON-prosjektet vil forskerne samarbeide med lærere og elever om å utforske kontekster som gjør det enkelt for eleven å bruke sine eksekutive funksjoner, og dermed regulere seg til å oppnå sine mål samt oppleve mestring. Teori tilsier at jevnlig bruk av eksekutive funksjoner i meningsfulle læringskontekster vil bidra til at selvreguleringen til barn og unge utvikles best mulig.

Håper å kunne utvikle verktøy og strategier

Forskningsprosjektet SELFICON skal etter planen starte opp i våren 2025, og vil gå over 4 år. I dette prosjektet er det de kontekstuelle faktorene i læringsmiljøet hos elever i 1. klasse som skal undersøkes for å finne ut hvordan de påvirker barns selvregulering. Samarbeid med både lærere og elevene selv er en viktig del av prosjektet.

Metodene som skal tas i bruk er varierte, og forskerne skal blant annet undersøke både lærernes og elevenes forståelse av selvregulering. I tillegg vil forskerne benytte seg av universitetets «Cognitive Lab», der de vil se på elevenes øyebevegelser og hjerneaktivitet for å finne ut mer om hvilke kontekstuelle faktorer som påvirker deres selvregulering i en læringssituasjon.

Les mer om: Lek, læring og selvregulering

Målet med forskningsprosjektet er å teste ut funn fra praksisfeltet gjennom hjerneforskning i den kognitive laben. Gjennom samarbeid med lærere og elever vil det utvikles retningslinjer, verktøy og strategier som kan hjelpe elever å bruke evnen til selvregulering.

Selvregulering kan ses på som en «muskel»

Forskeren forklarer at selvregulering kan bli sett på som en muskel som trenes opp når den tas i bruk. Det er derfor viktig å skape en kontekst der elever har mulighet å konsentrere seg, hemme impulser og bruke arbeidsminnet. Dette kan skje både gjennom lek og ulike former for læringsaktiviteter. Det er også viktig å huske at denne «muskelen» blir sliten etter mye bruk, og at den trenger hvile for å hente seg inn. Dette er noe mange lærere og elever kanskje ikke er nok bevisste på.

– Vi har en uforutsigbar fremtid i møte. Selvregulering blir spesielt viktig for barn som vokser opp og skal møte denne komplekse verdenen. De trenger selvregulering for å kunne håndtere store mengder informasjon og stadig flere distraksjoner.
Dieuwer ten Braak

Forskerne i SELFICON vil også undersøke hvilke kjennetegn ved læringsaktiviteter eller ved barna selv som kan være med på å forklare i hvor stor grad elevene tar i bruk evnen til selvregulering. Målet med prosjektet er å kunne tilrettelegge for at elever i større grad kan ta i bruk sin selvregulering.

Sammen med kolleger ved Læringsmiljøsenteret, har Ten Braak forsket mye på hva ansatte i barnehagen kan gjøre for å fremme barns selvregulering. Nå er forsker-teamet interessert i å se hva det kan være i barns læringsmiljø i første klasse som kan støtte barns selvregulering i læringssituasjoner.

– Selvregulering er ikke noe som er stabilt, det varierer fra situasjon til situasjon. Barn kan for eksempel vise god selvregulering i en aktivitet en dag, mens dagen etter er situasjonen en helt annen. I SELFICON er målet å studere hva dette kan skyldes, og skape en kontekst som støtter barns bruk av selvregulering, sier ten Braak.