Ulike grep beskytter gutter og jenter mot selvmord

Hvert år tar over 600 mennesker i Norge sitt eget liv. Denne triste statistikken har holdt seg stabil i flere tiår. To av tre som tar sitt eget liv er menn. I fjor økte antall selvmord i Norge.

– Vi trenger alle å slå rot, og ha tilhørighet til noen. Motgiften mot ensomhet er å være en del av noe, og å ha et sted å være, sier Victoria Bakken, doktorgradsstipendiat ved NTNU.

Hun har nylig publisert sine første funn om hva som kan beskytte ungdommer mot å ta livet sitt. Det som kan hjelpe gutter er ikke nødvendigvis det samme som kan hjelpe jenter.

Studien viser at det er tydelige kjønnsforskjeller:

• For jenter med selvmordstanker eller selvmordsforsøk gir en trygg tilknytning til foreldre og god familiefungering, spesielt god beskyttelse.
• For gutter med selvmordstanker eller selvmordsforsøk gir aktiviteter som sport, fritidsaktiviteter eller andre hobbyer spesielt god beskyttelse.

Må tenke annerledes med gutter

– For jenter er det av stor betydning å kunne søke støtte hos foreldrene – fordi det viktig å ha noen å snakke med. For gutter er det langt vanskeligere å snakke om selvmordstanker, sier Bakken.

– Mange gutter oppgir at de ikke vil være til bry eller bekymre sine nærmeste. Dette hindrer dem fra å snakke med noen om det. Vi må bruke andre innfallsvinkler når det gjelder gutter.

Mange av kildene hennes beskrev ungdomstiden som et svart hull, men at et miljøskifte fikk de til å se lysere på lysere på livet og fremtiden.

Hun mener at tidlig selvmordsforebygging er svært viktig fordi det har en langtidseffekt.

– Det som beskytter når man er ungdom kan fortsette å beskytte når man er voksen, sier Bakken.

I sitt doktorgradsarbeid har hun brukt data hvor nærmere 2500 norske ungdommer har blitt fulgt over 26 år. Kildene var cirka femten år da de svarte på en undersøkelse for første gang.

Bakken har i tillegg til å analysere data fra omfattende spørreskjema dybdeintervjuet femten av ungdommene, nå som voksne.

I intervjuene fikk hun deres tilbakeblikk og refleksjoner om en vond tid i livet, og hva som egentlig hjalp da de slet med selvmordstanker og selvmordsforsøk i sin ungdom.

Å skifte miljø kan hjelpe mange

Et helt klart funn er at et miljøskifte kan være spesielt viktig for den som sliter med tunge tanker.

– Det hjelper å komme seg bort fra et dårlig miljø, og eventuelt skifte skole, sier Bakken.

Mange av kildene hennes beskrev ungdomstiden som et svart hull, men at et miljøskifte fikk de til å se lysere på lysere på livet og fremtiden.

– Det trenger ikke å bety at man skal skifte skole. Det er nok ikke like enkelt for alle, men å oppsøke nye aktiviteter, interesser eller noe annet som kan bety et skifte av miljø kan ha stor effekt. Det er viktig for både gutter og jenter å finne noe man liker å holde på med, og aller helst sammen med noen andre, sier Bakken.

Hun mener det er grunnleggende å se konteksten rundt en person som har selvmordstanker.

– I perioder av livet er det normalt å ha eksistensielle tanker og liv og død. Det betyr ikke nødvendigvis at man er psykisk syk.

– Forskning viser at rundt halvparten av de som tar livet sitt hadde psykiske lidelser som var kjent for omgivelsene, men det betyr også at halvparten ikke hadde det. Det er ikke nødvendigvis noe galt med personen i seg selv, men det kan for eksempel være dag etter dag med mobbing som utløser slike tragiske hendelser, sier Bakken.

Hun mener at dagens ungdommer er mentalt sterkere enn det mange offentlige stemmer vil ha det til.

Trenger å lære hva det er normalt å slite med

– Jeg synes at dagens ungdommer er veldig sterke som klarer å forholde seg til så mye kroppspress, krig og psykisk uhelse døgnet rundt gjennom sosiale medier. Mellom sminkevideoene på TikTok kan det plutselig komme brutale krigsvideoer. Mobbing foregår også døgnet rundt i digitale flater, sier Bakken.

Samtidig som Bakken mener at mange ungdommer er mentalt sterke, mener hun også at mange ungdommer ikke får nok kunnskap om hva det er normalt å slite med.

– I perioder av livet er det normalt å ha eksistensielle tanker og liv og død. Det betyr ikke nødvendigvis at man er psykisk syk. Det er normalt å føle på både stress og tunge tanker. Det trenger ikke å bety at man har angst eller er deprimert.

– Vi må utvide forståelsen for hvilke tanker og følelser som regnes som normale. Ungdom må få mulighet til å lære om dette et sted.

Bakken avslutter med å si at forebygging av selvmord er et samfunnsansvar, der også enkeltmennesker eller små miljøer rundt en person kan spille en stor rolle.

– Vi må ikke bare grave oss ned, men vite hva som virker. Hvis vi ikke vet hva som virker må vi slutt bare bygge høyere gjerder på broene.

Referanse

Victoria Bakken, Stian Lydersen, Norbert Skokauskas, Anne Mari Sund, Jannike Kaasbøll: Protective factors for suicidal ideation: a prospective study from adolescence to adulthood. European Child & Adolescent Psychiatry

Mer info:

Folkehelserapporten: Selvmord i Norge