Yrkesdidaktikk for bærekraftig utvikling (YBU)

Flere forskningsarbeider ved Institutt for yrkesopplæring ved OsloMet har vist at yrkesfaglærere i restaurant- og matfag har en relativt generell forståelse av begrepet bærekraft, og at dette begrenser handlingsrommet og -repertoaret for å trene elevene til en bærekraftig yrkesutøvelse.

Jeg vil derfor argumentere for at det er behov for å konkretisere hva bærekraftig yrkesutøvelse betyr i praksis, og hvordan yrkesdidaktikk kan bli bærekraftdidaktikk.

Som en start kan det være et nyttig grep å konkretisere nærmere hva bærekraftig yrkesutøvelse innebærer. Et utgangspunkt er å dele bærekraftig yrkesutøvelse i det vi metaforisk kaller «første etasje» og «andre etasje». Med andre etasje forstås ledere og de som har ansvar for bedriftens strategiske valg knyttet til merkevarebygging, produktsortiment og drift. Første etasje forstås som de ansatte som jobber «på gulvet», og som har begrenset mulighet til å påvirke valg av merkevarestrategi, produktsortiment og drift. En slik deling vil kunne synliggjøre forskjeller knyttet til hva bærekraftig yrkesutøvelse innebærer på ulike nivåer innenfor restaurant- og matfagfeltet.

Analyse av bærekraftig yrkesutøvelse innenfor restaurant- og matfagbedrifter

Jeg vil starte med en analyse av bærekraftig yrkesutøvelse i andre etasje, for det er her handlingsrommet er størst. Sentrale stikkord for en bærekraftig yrkesutøvelse i andre etasje vil være

• bærekraftbevissthet, ta valg, planlegge, legge til rette, motivere, følge opp

En bærekraftig yrkesutøvelse i andre etasje vil kunne forstås som

• å utvikle og vedlikeholde bærekraftbevissthet og en bedriftskultur der bærekraftig yrkesutøvelse er både mulig og ønskelig
• at bedriftens produktsortiment baseres på valg av råvarer som både er tilgjengelige, etiske og bærekraftige, og at foredling og emballering i hele verdikjeden er rettferdig og ressursvennlig
• at personalet har tilstrekkelig kompetanse i å kommunisere, lese, skrive, regne og bruke digitale verktøy for å redusere muligheten for misforståelser, feilproduksjon og feilmerking
• å utvikle rutiner for forebygging og reduksjon av matsvinn og matavfallshåndtering etter modell av Matvetts ressurspyramide
• at det gis mulighet til dynamisk prissetting, fleksibel bruk av råvarer og redesign av restprodukter i nye former
• å bruke historiske data og digitale hjelpemidler i planlegging og gjennomføring av innkjøp, varerullering samt mengde- og kostnadsberegninger for å redusere svinn og sikre lønnsomhet
• å utvikle og vedlikeholde HMS- og kvalitetssikringssystemer som sikrer at lokaler, inventar, maskiner og annet utstyr brukes og vedlikeholdes rett for å hindre personskader og redusere unødvendige reparasjoner og innkjøp
• at lokaler, maskiner og utstyr gjør det mulig å arbeide ressursvennlig og bærekraftig

Premisset for analysen av bærekraftig yrkesutøvelse i første etasje er at medarbeiderne har mindre handlingsrom i jobbutførelsen enn de som jobber i andre etasje. Sentrale stikkord for bærekraftig yrkesutøvelse i første etasje vil være

• ta ansvar, initiativ, kompetanse, følge opp, utføre

En bærekraftig yrkesutøvelse for medarbeidere i første etasje vil kunne forstås som

• å forstå hva bærekraftig yrkesutøvelse innebærer, og delta i bedriftens tiltak
• å følge rutiner for varemottak, varerullering og lagring for å redusere svinn og sikre trygg mat
• å følge instrukser, resepter og mengdeberegning for å redusere muligheten for misforståelser, feilproduksjon, feilmerking og matsvinn
• å kunne differensiere bruk av ulike råvarekvaliteter til ulike produkter
• å kunne redesigne råvarer og matrester til salgbare produkter
• å bruke strøm og vann og vann effektivt
• å kildesortere avfall
• å vaske og vedlikeholde lokaler, maskiner og redskaper å ta vare på ting, og vaske og rengjøre etter forskrift og produktblad

Denne oversikten viser hvor lite hensiktsmessig det er å bare snakke om én form for bærekraftig yrkesutøvelse i restaurant- og matfagene. Selv om analysen i dette eksempelet dreier seg om restaurant- og matfag, mener vi en slik oppsplitting også er relevant for virksomheter knyttet til andre utdanningsprogram.

Spørsmålet videre er hva denne analysen betyr for innhold og læringsaktiviteter i den skolebaserte yrkesopplæringen. Hvordan skal elevene forberedes til et arbeidsliv der bærekraft vil bli mer og mer sentralt både som konkurransefortrinn og samtidig også for bedriftene som ønsker å være samfunnsaktører med ansvar for noe større enn seg selv?

Yrkesdidaktikk som bærekraftdidaktikk

Innenfor fag- og yrkesopplæringsfeltet handler yrkesdidaktikk om hvordan opplæring i, til og for et yrke planlegges, gjennomføres og vurderes. Det vil si at yrkesutøvelsen er navet i opplæringen, og at innhold og læringsaktiviteter er basert på behovene i et nærmere bestemt yrke. Yrkesdidaktikk handler derfor om å trene elever og lærlinger til relevant yrkesutøvelse i arbeidslivet.

Det er skrevet mye om bærekraftig utvikling i skolesammenheng og også utledet en særegen didaktikk for utvikling av bærekraft, såkalt utdanning for bærekraftig utvikling (UBU). Aktuell forskning viser at UBU imidlertid er mer tilpasset undervisningen i grunnskolen og i mindre grad tilpasset det særegne ved yrkesopplæringen. Slik jeg ser det, mangler det rett og slett en bærekraftdidaktikk for yrkesopplæringen. Vi kan for eksempel kalle en slik bærekraftdidaktikk for yrkesdidaktikk for bærekraftig utvikling (YBU).

I et tidligere nummer av Yrke (september 2022) ble det presentert en utvidet forståelse av yrkesdidaktikkbegrepet som vist i dette venndiagrammet.

I det innerste feltet er kjernebegrepene forståelse, anvendelse, overføring, refleksjon og sammenheng. Disse begrepene kan tjene som utgangspunkt for hvordan yrkesfaglærere kan planlegge og legge til rette innhold og læringsaktiviteter for utvikling av en bærekraftig yrkesutøvelse.

Forståelse handler om noe mer enn å pugge eller å kunne utføre standardiserte arbeidsoppgaver. Forståelse innebærer en bevisst kobling mellom helhet og deler av denne helheten. Helheten virker inn på delene, og delene virker tilbake på helheten. Forståelse gir derfor handlingsrom, repertoar og bruk av skjønn. At elevene får en konkret forståelse for hva begrepet bærekraft og bærekraftig yrkesutøvelse innebærer, er viktig, for dette er ikke nødvendigvis to sider av samme sak. Forståelse innebærer derfor en form for innvendig opplevelse av helhet og sammenheng mellom begreper, valg og handlingers konsekvenser.

ANNVENDELSE innebærer et fokus på «å gjøre», altså yrkesrelevante oppgaver. Skal du bli flink kokk, må du trene på de arbeidsoppgavene som konstituerer god yrkesutøvelse. Siden kompetanse vurderes ut ifra hvordan elevene håndterer kjente og ukjente yrkessituasjoner, vil yrkesrelevante praktiske oppgaver være sentralt. Kunnskap er viktig, men kunnskapen må vises i handling og vurderes deretter. Dette betyr at elevene må trenes i bærekraftig yrkesutøvelse fra både første og andre etasje for å se sammenhengen mellom disse. Her vil caseoppgaver, restaurantkvelder, butikkutsalg etc. være nyttige læringsaktiviteter der elevene får ansvar for både planlegging, utvikling og gjennomføring av en helhetlig arbeidsoppgave der det blir stilt krav til dokumentasjon av bærekraftige valg. Ved å lage helhetlige yrkesrelevante oppgaver der elevene må inkludere arbeidsoppgaver fra både første og andre etasje, kan erfaringer fra ulik yrkesutøvelse vise elevene fellestrekk og erfaringer som kan overføres og dras nytte av.

OVERFØRING kan sees synonymt med transfer i denne sammenhengen. Det å overføre prinsipper og teknikker mellom ulike kontekster kan bidra til å håndtere både kjente og ukjente situasjoner basert på en forståelse av sammenheng selv om situasjonene er forskjellige. Klarer elevene å se likhetstrekk mellom innhold og yrkesoppgaver i både klasserom, verksted og bedrift, blir det en sammenheng mellom deler og helheten. En slik opplevelse av sammenheng er avhengig av at yrkesfaglæreren lager en «bro» mellom skole og arbeidsliv. Skal elevene kunne diskutere, reflektere og utvikle en bærekraftig yrkesutøvelse, er det viktig at yrkesfaglærere skaper en sammenheng mellom skole og bedrift. Elevene må trenes i å identifisere og navnsette bærekraftig yrkesutøvelse dersom de senere skal kunne være aktører for en bærekraftig utvikling.

REFLEKSJON er helt sentralt i læreprosesser. Uten refleksjoner og navnsetting knyttet til valg av handlinger og konsekvensene av disse handlingene er det svært vanskelig å gjøre varige erfaringer. Uten refleksjon kan selv det beste undervisningsopplegg forbli en aktivitet som bare blir nettopp det, en aktivitet. Gjennom refleksjonen kan elevene øves opp til å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid, noe som forventes av fagarbeidere. Et aktuelt moment i slike refleksjonsprosesser kan være refleksjoner knyttet til om valgene og utførelsen av arbeidsoppgaver kan sies å være bærekraftige basert på analyser knyttet til bærekraftig yrkesutøvelse.

SAMMENHENG innebærer en forståelse for at de foregående fire begrepene ikke kan sees isolert fra hverandre, men må settes sammen til en helhetlig yrkesdidaktikk som legger vekt på hvordan elevenes dybdekompetanse kan øves og utvikles slik at de øver på skjønnsutøvelse og dermed å kunne håndtere kjente og ukjente situasjoner. Å erfare hvordan egne valg har betydning for bærekraftig utvikling i restaurant- og matfagene kan utvikle en vurderingsevne som elevene senere kan overføre til både læretid og arbeidsforhold i aktuelle restaurant- og matfagbedrifter.

Oppsummering og tips

Fem tips til yrkesfaglærere og en oppsummering av innholdet i denne artikkelen:

• Sett deg grundig inn i hva begrepet bærekraft og bærekraftig yrkesutøvelse innebærer. Jo mer kunnskap, jo større handlingsrom og undervisningsrepertoar.
• Bruk skillet mellom bærekraftig yrkesutøvelse i første og andre etasje slik at innhold og læringsaktiviteter kan konkretiseres tydeligere og gjenkjennes av elver når de har praksis (YFF).
• Utvid elevenes forståelse for hvordan enkeltdeler inngår i en helhet. Hvis elevene forstår at helheten er større enn delene, og at ulike deler griper inn i hverandre, kan dette redusere nærsynthet og kortsiktige løsninger. Dette kan også bidra til en kritisk vurdering av om egne valg og eget arbeid bidrar til et større fellesskap.
• Legg vekt på større forståelse for hvordan generelle prinsipper og teknikker kan være utgangspunkt for å løse tilsynelatende ulike arbeidsoppgaver, men som likevel har grunnleggende fellestrekk. Hvis elevene har større forståelse for aktuelle begreper innenfor fagfeltet, får de også et større handlingsrepertoar og øver bruk av skjønn.
• Hjelp elevene i grensekryssingen mellom kontekster. Det å aktivt skape broer fra ulike kontekster som fra klasserom til verksted (og omvendt) og fra skole til bedrift (og omvendt). En slik hjelp til grensekryssingen kan bidra til at elever erfarer sammenhenger mellom arbeidsoppgaver i skole og bedrift og dermed opplever større nytte av både innholdet og læringsaktivitetene i både skole og bedrift.

Dette innspillet kan utvikles videre, og jeg tar gjerne imot erfaringer fra skoler, opplæringskontor og andre om hva dette betyr for kompetansebehovene i yrkesopplæringen og dermed også for yrkesfaglærerutdanningen. Kanskje kan dette også være en innledning til utvikling av en særskilt yrkesdidaktikk for utvikling av bærekraftig utvikling i yrkesfagene (YBU).